Sommeren 1948 bor Trond og faren hans på ei seter ved ei elv nær grensa til Sverige. Trond er 15 år. Det han opplever i de ukene: død, svik, vil forandre grunnlaget for livet hans. Mer enn 50 år etter flytter han til et lite hus ved en innsjø langt øst i landet, sammen med hunden sin. «Hele livet har jeg lengta etter å være aleine på et sted som dette. Sjøl når det var på det fineste, og det har ikke vært sjelden. Så mye kan jeg si. At det ikke har vært sjelden. Jeg har vært heldig.» Hans nærmeste nabo viser seg å være en annen skadeskutt eldre mann med hund, en han kjente før, og som han er nødt til å forholde seg til. Sommeren 1948 begynner å plage ham.
