I en rekke dikt innkretser Odd Abrahamsen de store omveltninger som har funnet sted i det østeuropeiske rom de siste årene. Særlig tar han for seg begivenhetene i Litauen. Likevel blir diktene aldri dagspolitiske eller markskrikerske. Forfatteren søker inn i røttene av begivenhetene og forlener dem med poetisk inderlighet fremfor høyrøstede plakatutsagn. Som alltid spiller naturen en viktig rolle i Abrahamsens diktning. Dette er menneskepoesi og naturpoesi i en eneste homogen helhet.