Vinduet markerer sin 75. årgang - og siste utgåve på papir. Eit dobbeltnummer, ei jubileumsutgåve og ein siste seglas med Vinduet som papirskute - Vinduet nr. 1+2/2021 er langt frå eit ordinært eksemplar av Gyldendals tidsskrift for litteratur!Ei rekke tekstar i dobbeltnummeret gjer nedslag i Vinduets eigen historie, både i form av nærlesingar av einskildnummer og tematiske djupdykk.
Tonje Vold les Vinduet i eit postkolonialt perspektiv,
Martin Lundell ser på bladets visuelle historie,
Sissel Furuseth ser på Vinduets plass i Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle - og fire tidlegare Vinduet-redaktørar møtest til samtale om deira tid på Sehestedsplass, og om litteraturkritikkens oppgåver no og i framtida. På kva måte digital teknologi og endringar i folks lesevanar påverkar no- og framtidas litterære produksjon går som ein raud tråd gjennom fleire av nummerets tekstar, anten det er
Tor Eivind Øverås' betraktingar om den norske romanen i strøymeteknologiens hundreår,
Kari Spjældnes' blikk på den digitale lesingas gleder og utfordringar eller
Ola Morris Innsets vurdering av konsekvensane av Amazons moglege inntog i den norske bokmarknaden.I ein nyskriven tekst skriv den britiske forfattaren
Max Porter om kvifor han elskar norske folkeeventyr, medan
Sarah Smith Ogunbona reflekterer kring språkleg fordobling med utgangspunkt i Agota Kristofs tvillingtrilogi og
Carina Elisabeth Beddari drøftar lesingar av Nils Aslak Valkeapääs poesi.
Ole Øyvind Sand Holth skriv om å vere pandemistranda i Tunis,
Nikolai M. Kleivan om Internett som eit fysisk format og
Kåre Bulie om kioskens rike litterære univers. Skjønnlitterære bidrag av
Johan Harstad,
Trude Marstein,
Haukur Ingvarsson og
Frøydis Solli Simonsen.