– Dette er en postkasse som blir kalt Beslektet sjel. Postkassen har stått der på stranden siden 1983, og tilhører alle og ingen. Enhver kan legge igjen et brev eller et postkort, og enhver forbipasserende kan lese brevene. Tusenvis av mennesker gjør dette hvert eneste år. Beslektet sjel har lenge vært et gjemmested for håp og drømmer. Og man kan bestandig finne kjærlighetshistorier der, forteller Nicholas Sparks.

Kjærlighetsbrevet

Oppi denne postkassen fant han altså dette brevet, som fortalte en bemerkelsesverdig historie om et par og deres store kjærlighet. 

– Etter noen sider til klarte jeg ikke å legge historien fra meg. Jeg vekslet mellom latter og en innlevelse så dyp at jeg fikk en klump i halsen. Jeg skjønte at jeg måtte prøve å gjøre dette om til en roman. Men det var ikke lett å finne personen som hadde skrevet brevet. Det var gått mer enn 25 år siden de fleste hendelsene fant sted, og istedenfor navn sto det bare initialer.

Fant brevskriveren

Etter mye leting fant Nicholas Sparks endelig mannen som hadde skrevet brevet, og som sa seg villig til å fortelle sin historie. De hadde flere samtaler, og prosjektet førte også Sparks til Zimbabwe i Afrika, der hovedpersonen Tru kommer fra. Sparks hadde aldri vært i dette landet før, og ble overveldet av den praktfulle naturen og dyrelivet.

Kjærlighet og skjebne

– På noen måter har arbeidet med denne boken forvandlet mine tanker om kjærlighet. Jeg tror de fleste mennesker bærer med seg en vag følelse av spørsmålet: Hva om jeg hadde fulgt hjertet? Og det er aldri mulig å få et sikkert svar på dette. Det kommer alltid til å være tvilere når det gjelder kjærlighet.

Å forelske seg er den letteste delen; å få denne kjærligheten til å vare midt i livets forskjellige utfordringer er noe annet. Jeg er i alle fall overbevist om at den skjebnen som betyr mest i ethvert menneskes liv, er den som dreier seg om kjærlighet, sier Sparks.
 

Publisert 06.05.2019