Redaksjonen 09.07.2019

Fra et fattig liv på Gotland til et glamorøst liv blant motemennesker på Manhattan. Kontrastene i Sofia Lundbergs nye roman Et spørsmålstegn er et halvt hjerte er store, og miljøene levende. Det merkes at forfatteren kan sine verdener. 

Leseren får møte Elin Boals, fremgangsrik fotograf i New York, gift med Sam. Sammen har de den 17-årige datteren Alice. De synes å leve det perfekte livet. Men så en dag får Elin et brev fra barndomsvennen Fredrik. Han som sto henne nær under den fattige oppveksten på Gotland, den tiden hun aldri har fortalt om for sine nærmeste. Brevet vekker til live fortrengte, mørke minner. Til sutt blir det «perfekte» livet på Manhattan umulig å leve. Elin må dra tilbake til Gotland og møte fortiden sin, for å kunne bli hel igjen.

Barn tar på seg skylden

Barndommens betydning står sentralt i boka, og i livet, tror Sofia Lundberg. – Den fortsetter å påvirke hvordan vi har det, og hvordan vi knytter oss til andre, sier hun. Hennes egen oppvekst på Gotland, sitt barndoms paradis, var trygg, og foreldrene jordnære. Men hun så andre barn som ikke hadde det så bra. Barn som var i miljøer med misbruk, eller som bokas Elin, hadde foreldre som var deprimerte. Og Elin tar tidlig på seg ansvaret for familiens problem.

– Barn i dysfunksjonelle familier gjør gjerne det, tar på seg skylden. De forstår fort at de ikke kan være seg selv, men tror at de må gjøre alle til lags. Å ikke bli sett som liten kan være livsavgjørende. Vi mennesker er sårbare, spesielt barn. Å være i et miljø med uberegnelige voksne, der det skjer ting som er vanskelig å forstå, det kan påvirke resten av livet, uten at man kanskje selv forstår hvordan, tror Sofia.

Livet som modell

I tenårene blir bokas Elin oppdaget som modell. Nå kan hun omskape sin historie, bli en annen.  – Hun ser en mulighet til å radere ut bakgrunnen sin, noe jeg synes er veldig fascinerende når folk forsøker å gjøre, sier Sofia. 
Hun ble selv oppdaget på gata som 14-åring. Deretter fulgte flere år der hun jobbet som fotomodell over hele verden.
 

–Ville du selv skape et nytt liv, som Elin i boka?
– Nei, jeg lengtet bare hjem. Det eneste jeg ville var å gå barfot på Gotland, ler hun. For Sofia innebar modellyrket «mye skrekk». – Det er sikkert veldig gøy for sånne som elsker å showe og underholde. Men jeg var for ung og sjenert, jeg var nok mest redd for alt. Men noe som var positivt med modellkarrieren, var all ventingen og reisingen. Da fikk Sofia sjansen til å lese. – Jeg hadde alltid en bok med meg, det var jeg ganske alene om.

Kan man flykte fra fortiden?

Blant modellkollegene hennes var det mange som brøt med fortiden sin, som forsøkte å starte nye liv. Sofia iakttok dem med fascinasjon. – Men jeg tror ikke at man kan flykte fra fortiden sin. Med denne boka ville jeg utforske hvilke konsekvenser det kan få. Elin i boka bærer på hemmeligheter som skaper skam og skyld. Noe som blir vanskelig å håndtere.

– Hun blir ekstremt prestasjonsrettet i stedet. Hun har vanskelig for å være trygg i relasjoner og strever etter å være perfekt, for å bli elsket. Men det skaper bare distanse og gjør at hennes nærmeste ikke kommer henne ordentlig nær.

Det er vanskelig å være perfekt …

– Ja, det er jo helt umulig å ikke gjøre feil som menneske! Men likevel er det så mange som prøver å være perfekte, som kjenner den der angsten for noe de har gjort eller opplevd tidligere i livet, eller kanskje bare for noe de har sagt i møte med andre. Som er livredde for å snuble og å miste grepet.

– Og lider i stillhet?
– Ja, og ofte føler man skam og skyld for sånne ting som ingen andre husker eller har lagt merke til. Det kan være noe lite, kanskje noe man selv har gjort eller sagt, detaljer som kan plage oss i årevis, helt unødvendig, sier Sofia.

Basert på et utdrag fra et intervju i Selma Stories:

Hej alla läsare i mitt vackra grannland Norge!

Jeg sitter og skriver disse linjene i sommerhuset mitt på Gotland. Det er en herlig tid nå, naturen grønnes og kveldene er lange og lyse. Jeg elsker når engene står i blomst, og det gjør Elin også, hovedpersonen i boka mi Et spørsmålstegn er et halvt hjerte. Blomstene som hun ofte tegner er det eneste hun har igjen fra sin barndom her på Gotland. Resten har hun fortrengt og holdt hemmelig for alle i sin nærhet. Barndommen påvirker hvordan vi blir som mennesker. Mer enn vi kanskje tror og er bevisste på. Det var det jeg ville utforske da jeg skrev denne boka. I Elins tilfelle er det stor kontrast mellom det livet hun levde da og det livet hun lever nå.

Jeg håper du vil like å lese den! Kanskje i sofaen under et lunt teppe, på bussen på vei til jobben, eller på en «mysig» kafé. For lese, det kan man gjøre overalt, og det er det som er så herlig. Selv liker jeg å lese foran peisen etter en lang dag på fjellet. Eller, som akkurat nå, i skumringen etter en fantastisk solnedgang. 

Varma hälsningar
Sofia Lundberg