Noe tapt og noe vunnet

Birthe har mange spørsmål med seg til Hjartøy – om seg selv, og om familien sin. Fortiden åpenbarer sterke skjebner over generasjoner – og stor kjærlighet.

2010: 28 år gamle Birthe Johannessen er TV-fotograf og ankommer Hjartøy i Nordland på en varm sommerdag, hun skal intervjue en kjent kunstner til nyhetskanalen TVTi. Men Birte har også en annen plan med reisen: Hun vil prøve å finne ut mer om fortiden sin. Da moren hennes døde, etterlot hun seg et låst skrin, adopsjonspapirer fra 1961, et maleri av en liten jente, samt en post it- lapp: Erle Christensen, Hjartøy. Finnes svarene Birthe søker på Hjartøy?

Kjekk sauebonde

Birthe har ordnet seg noen dagers losji i et lite hus beliggende på gårdstunet til sauebonden Ragnar Nymoen. Den unge mannen gjør umiddelbart inntrykk på Birthe. Han kunne spilt hovedrollen i en vikingfilm, synes hun. Rank og sterk, med viltert hår og vakre, brune øyne. Men Birthe har viktigere ting fore enn å kikke på menn – hun må spore opp Erle Christensen!

Erle på sin side er ikke bare glad for Birthes besøk. Hendelser hun har brukt et helt liv på å holde skjult, vil nå komme for en dag. Samtidig blir hun utfordret til å forsøke å finne ut hva som skjedde før hun kom som flyktningbarn fra Latvia like etter andre verdenskrig. Og kan det fortsatt finnes slektninger i fødebyen hennes, Riga?

Dramatisk kjærlighet i Riga

I Jorid Mathiassens medrivende roman får vi følge fire generasjoner av kvinner bakover i tid. Deres liv og skjebner gjør sterkt inntrykk på oss. Fra Hjartøy i 2010 reiser vi via etterkrigstidens Danmark til Latvia på 30/40-tallet. Kjærlighetshistorien mellom Agate og Andris er noe av det vakreste vi har lest – og den er svært dramatisk og spennende. Det vanker overraskelser til siste slutt. Romanen Blå som anemonen har spenning på så mange plan, og Agates historie er blant dem som får oss til å snappe etter pusten – av både spenning og bevegelse.

Romantiske, vakre Nordland

Samtidig nyter vi nåtidsfortellingen på Hjartøy, det lille fiktive øysamfunnet som noen lesere stiftet bekjentskap med i Mathiassens forrige roman, Der hvite liljer vokser. Våkne lesere vil gjenkjenne flere bikarakterer – men begge romanene er frittstående, og kan leses helt separat.
Sammen med Birthe nyter vi vakker natur, folk og fe, sausesanking i havgapet, og spenningen i å finne ut mer om opphavet sitt. Og – er det ikke også litt romantikk i luften i den vakre nordlandske sommeren?

Vi får dessuten lære om Latvias ukjente, sterke historie – dette vakre, kulturrike landet som opplevde dramatiske endringer under og etter andre verdenskrig. Blå som anemonen er en roman som setter sterke spor, i både hjerte og hode.

Redaksjonen

Glitrende om far og datter

Han har sonet for ran, umotivert vold, smugling og svindel. Hun angrer på at hun anga ham for mishandlinger han aldri utførte. Roy Jacobsen beskriver dramaet om det glemte forholdet mellom far og datter aldeles glitrende.

Hans Larsen har tilbrakt de siste årene i fengsel. Nå er han fri, og skal fylle restene av et skamslått liv som voldsforbryter. Han har planer om å gjøre det på en ubemerket måte, han skal bære buret med seg. Han skal holde seg unna sin datter av frykt for å gjøre mer ugagn. Han er redd han ikke klarer å tøyle raseriet, og én ting vet han: Han tåler ikke mer anger. Men vil han klare det han har satt seg fore?

Krypende redsel
Marianne er tredve og jobber på et vaskeri. Hun tror hun har funnet seg et skjulested, men det skal vise seg at det ikke er tilfellet. Hverdagen hennes er full av minus, og når hun får vite at faren er løslatt, kommer redselen krypende. Begge oppsøker fortiden, spionerer på hverandre, men det skulle de aldri ha gjort. Han får vite at han har en datterdatter, og hun får vite at han vet mye han ikke skulle få vite. Men etter hvert nærmer de seg hverandre ...

Gammel anger om igjen
Roy Jacobsen har valgt å skrive om gammel anger. Han skulle bare pusse litt på Virgo fra 1988 fordi den skulle gjenutgis, og finpussen endte med en helt ny roman. Han angret på mye av det han hadde skrevet, så tittelen ble Anger, naturlig nok. Mens temaet i Virgo var incest, handler Anger om maskulint idioti og mangel på evnen til å gjøre opp for seg på en grei måte. Larsen har selvinnsikt nok til å innse at han har vært en utilstrekkelig far, men strever med å vise angeren. Resultatet er at Marianne blir utrygg og holder faren sin på avstand. Og avstand løser som kjent sjelden opp noen knuter ...

Vakker og skjør kjærlighet
De prøver å leve et slags liv, og tilfeldigheter bringer dem sammen med nye mennesker som setter preg på tilværelsen deres. Larsen havner på sykehus og møter Agnes Almlie, kona til romkameraten. Det ender med at han flytter inn på vestkanten hos Agnes, mens Marianne forelsker seg i en langt yngre og tvilsom MC-fyr, Trond Pedersen. Vakre og skjøre kjærlighetsforhold på tvers av alder og klasse, men er de i stand til å etablere ekte kjærlighet? Trond og Agnes opptrer som spioner for sine respektive, Trond er til og med kurér når penger skal overleveres. Gradvis skjer en endring i retning av håp for Larsen og datteren Marianne. Eller er det bare en falsk trøst, mon tro?

En håpefull utgang
Drivkraften i enhver sorg er anger ifølge Roy Jacobsen, og kanskje er det akkurat det som gjør Anger til en roman med en håpefull utgang. Dette er Roy Jacobsen på sitt beste. Han beskriver utviklingen så nært og skjørt at du tar deg selv i å svelge gang på gang når Larsen forstår at noe er i ferd med å skje inne i ham. Han prøver å gi datteren pensjonen han har spart da han satt i fengsel, men det er ikke så enkelt. Marianne på sin side skriver videre i den lille svarte boka hun alltid noterer i. Før skrev hun for å glemme. Nå for å huske. Kanskje at han var den beste faren hun kunne ha, når alt kom til alt. Han var tross alt faren hennes ...

Av Bernt Roald Nilsen

le bare pusse litt på Virgo fra 1988 fordi den skulle gjenutgis, og finpussen endte med en helt ny roman. Han angret på mye av det han hadde skrevet, så tittelen ble Anger, naturlig nok. Mens temaet i Virgo var incest, handler Anger om maskulint idioti og mangel på evnen til å gjøre opp for seg på en grei måte. Larsen har selvinnsikt nok til å innse at han har vært en utilstrekkelig far, men strever med å vise angeren. Resultatet er at Marianne blir utrygg og holder faren sin på avstand. Og avstand løser som kjent sjelden opp noen knuter ...

Vakker og skjør kjærlighet
De prøver å leve et slags liv, og tilfeldigheter bringer dem sammen med nye mennesker som setter preg på tilværelsen deres. Larsen havner på sykehus og møter Agnes Almlie, kona til romkameraten. Det ender med at han flytter inn på vestkanten hos Agnes, mens Marianne forelsker seg i en langt yngre og tvilsom MC-fyr, Trond Pedersen. Vakre og skjøre kjærlighetsforhold på tvers av alder og klasse, men er de i stand til å etablere ekte kjærlighet? Trond og Agnes opptrer som spioner for sine respektive, Trond er til og med kurér når penger skal overleveres. Gradvis skjer en endring i retning av håp for Larsen og datteren Marianne. Eller er det bare en falsk trøst, mon tro?

En håpefull utgang
Drivkraften i enhver sorg er anger ifølge Roy Jacobsen, og kanskje er det akkurat det som gjør Anger til en roman med en håpefull utgang. Dette er Roy Jacobsen på sitt beste. Han beskriver utviklingen så nært og skjørt at du tar deg selv i å svelge gang på gang når Larsen forstår at noe er i ferd med å skje inne i ham. Han prøver å gi datteren pensjonen han har spart da han satt i fengsel, men det er ikke så enkelt. Marianne på sin side skriver videre i den lille svarte boka hun alltid noterer i. Før skrev hun for å glemme. Nå for å huske. Kanskje at han var den beste faren hun kunne ha, når alt kom til alt. Han var tross alt faren hennes ...

Av Bernt Roald Nilsen