Januarstormen 1910 raser i Paris. Alva er på desperat leting etter Mogens etter at det kom nytt om at noen malerstudenter var tatt av elven. Følelser kan også rase som en storm, noe flere både i Amerika og hjemme i Norge, opplever etter å ha blitt sveket av en de har kjær. Og når våren endelig kommer til Fet, begynner vannet å stige der også … Alva kjente kulden trenge rett gjennom knærne, da hun steg ut på gaten. Det var yr og kulde i luften, og en vind som feide med seg lukten av gjørme og søppel. Gaten hadde blitt en elv. Vannet ville rekke henne til knærne, anslo hun. Til alt hell var det bygget ganger av planker over vannet, slik at man slapp å bli gjennomvåt.