Dagene som kommer av Mélissa Da Costa (Innbundet)
Bla i boka

Dagene som kommer (Innbundet)

Forfatter:

Kristi Rédis Heggli (Oversetter)

I denne oppløftende og dypt rørende romanen inviterer Mélissa da Costa oss til å åpne sansene våre på vidt gap. En vidunderlig hyllest til naturen og til nye vennskap!

Unge, franske Mélissa da Costa har erobret en hel verden med sine vakre romaner. Dagene som kommer er både utrolig rørende, underfundig og oppløftende. Boken er også perfekt for alle som likte Valerie Perrins Å vanne blomster om kvelden.

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2024
Antall sider: 272
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Les lendemains
Oversatt av: Heggli, Kristi Rédis
ISBN/EAN: 9788202832131
Kategori: Romaner
Omtale Dagene som kommer

Amandes hage av håp

En gripende heltinne. En vakker, fransk landsby. En ren nytelse å lese. Dagene som kommer er en perle av en roman!

30 år gamle Amande er nygift med sin Benjamin og gravid i åttende måned da tragedien inntreffer en varm sommerkveld. Benjamin skulle bare en rask tur innom jobb, men omkommer i en motorsykkelulykke. Babyen dør i mors mage få dager senere. Amande er utrøstelig og forlater alt: jobben, leiligheten, familie og venner. Hun flykter til et bortgjemt hus på landet med en overgrodd hage, på et sted der ingen kan plage henne. Alt hun ønsker, er å være alene og dykke inn i sorgen.

Reddende engel

De første ukene i huset sover Amande nesten ikke, og hun vegrer seg for å åpne vinduslemmene og for å ta imot besøk. Hun vil ikke slippe solen inn i huset sitt. Men så kommer hun over hagebrukskalenderen til den tidligere eieren av huset. Å lese i kalenderen blir en daglig rutine. Amande blir gradvis grepet av en underlig glød. Ved hjelp av Madame Hugues’ sirlige, håndskrevne notater begynner hun å bringe den forlatte og gjengrodde hagen tilbake til sin fordums prakt. Og hver ny dag bringer et løfte om fremtiden.

Å så et håp

Dagene som kommer er en roman som treffer rett i hjertet. Amandes sorg er stor, likevel er det håpet og lyset som er kraften i denne fortellingen. Naturen og årstidene utenfor huset går sin gang. Amande erfarer at det å åpne et vindu, føle solen på huden, grave i jorda – det lindrer faktisk litt. Hun sår et frø, venter, ser snøen falle. Hun vanner jorda, observerer, venter igjen, ser små spirer titte frem. Arbeidet i naturen gir mulighet for helbredelse. Og selv om ensomhet kan være bra, er det ikke nødvendigvis den beste kuren for Amande. Det å åpne seg for nye vennskap, slippe mennesker inn, kan derimot gjøre underverker.

Vakkert og sanselig

Mélissa da Costa skriver så vakkert og sanselig om livet, naturen og menneskene. Dagene som kommer er en fryd å lese. Steg for steg bringes livet tilbake i den store hagen, hvor det før bare var ugress. Og med små steg finner Amande tilbake til seg selv. Sorgen blir ikke borte, men hun kan lære å leve med den.

Fransk perle

Amande er en nydelig karakter. Hun kan minne litt om Violette fra Valerie Perrins bestselger Å vanne blomster om kvelden. Da Costas roman har noe av den samme sorgmuntre, underfundige stemningen som Perrins bøker. Kanskje er det noe med disse franske, kvinnelige forfatterne? Noe helt eget, som vi bare må elske?
Sikkert er det i alle fall at Melissa da Costas romaner, hele sju i tallet på fransk (til tross for at hun bare er 33 år!) har blitt utrolig populære. Hun har solgt over tre millioner bøker i Frankrike, og inntar nå internasjonale bestselgerlister fortløpende.
Det er bare å nyte hver eneste linje – å lese Dagene som kommer er som å få en god, varm klem.

Redaksjonen

Til toppen

Andre utgaver

Dagene som kommer
Bokmål Ebok 2024
Dagene som kommer
Bokmål Nedlastbar lydbok 2024
Intervju

Frankrikes mestselgende forfatter

Mens Valérie Perrin har festet grepet om norske lesere, har Mélissa Da Costa seilt opp ved siden av henne som en ny favoritt i hjemlandet.

Er du en av mange som har fått sansen for bestselgerforfatter Valerie Perrins vakre og livsbejaende bøker? I så fall bør du kaste deg over hennes landskvinne Mélissa Da Costas forfatterskap!
Da Costa var i fjor intet mindre enn Frankrikes mestselgende forfatter. Hun har utgitt sju romaner som til sammen har solgt over 3 millioner eksemplarer, og hun er oversatt til 27 språk. I fjor kom hennes suksessdebut Alt det blå på himmelen på norsk, nå er hun aktuell med Dagene som kommer.

Dagene som kommer er en oppløftende og rørende roman om sorg og mot. Bokens hovedperson Amande erfarer den helende kraften som ligger i naturen og vennskapene hun omgir seg med. Dette er sentrale temaer i mange av Da Costas populære bøker. De kan være triste, men først og fremst gir de håp og livsglede, og de åpner et rom som er godt for leseren å være i – derav betegnelsen feelgood-romaner.

Forfatteren har blitt spurt om Da Costa-stilen i et par intervjuer i hjemlandet. Er det noe med den, som gjør bøkene hennes så populære?
– Jeg tror kanskje stilen min bidrar med litt langsomhet i et samfunn hvor vi ser mye på TV-serier og har vendt oss til mye kjapp handling og action. Mange lengter litt etter det motsatte nå, å gå inn i tykke romaner fordi de tar litt tid, og utforske sider ved livet og hverdagen hvor psykologisk forståelse og det indre livet også er viktig, sa Da Costa til franske Télématin.

Mélissa Da Costa elsker å møte leserne. Men hun setter også pris på å trekke seg tilbake for å skrive, og gli inn i mengden. For selv om hun er Frankrikes mestselgende forfatter, kan hun fortsatt sitte på T-banen og ikke bli gjenkjent – og kikke bort på sidemannen som leser en av hennes romaner. Når boken er sluppet til leserne, lever den gjerne sitt eget liv, og det passer Mélissa helt utmerket.

Men så det spørs det da hvor lenge hun forblir et relativt ukjent ansikt i verden – med denne utrolige suksessen.  

Av redaksjonen/Boktips

Til toppen

Utdrag
Det er flaks, solen skinner fra blå himmel denne lørdags morgenen. Mika kommer til jernbanestasjonen i Clermont klokken ti over halv tolv. Jeg har laget en lasagne som vi skal spise, før vi går i gang med våre respektive oppgaver. For jeg har tenkt å benytte det fine været til å plante de første blomsterløkene. Tulipaner, svibler, krokus og pinseliljer. Når det gjelder grønnsaker, har jeg bare funnet noen hvitløkkløfter og en pose med frø til vintersalat. Ikke verst for en nybegynner. Koser du deg, dokka mi? Jeg kan høre morskapen i Benjamins stemme i øret mitt. Ja, jeg koser meg. Jeg, som på tretti år aldri har stukket hendene i jorden, jeg må tilstå det: Jeg nyter å luke, grave, kaster meg ut i arbeidet med liv og sjel så jeg er helt utslitt når kvelden kommer, og i tillegg får det meg til å tenke på andre ting. Jeg tenker mye på madame Hugues når jeg spar, på hvor mye energi hun trengte for å fylle tomrommet etter Paul. Og jeg tenker på Benjamin, som gjentok at jeg ville trives på landet. Hvordan kunne han vite det?
«Tror du jeg er en kjempe?» utbryter Mika da jeg tar en skål med sjokolademousse ut av kjøleskapet etter den svære porsjonen med lasagne som vi har forsynt oss av.
«Du trenger krefter til å klippe gresset.»
«Ja, men likevel … Jeg kommer ikke til å orke å lee på meg …»
Men han nøler ikke foran skålen med sjokolademousse og slikker til og med restene så han får brune spor på nesen.
«Er det din katt?» Jeg snur meg. Jeg holdt på å skylle tallerkenene i vasken. Mika reiser seg, han peker på den radmagre katten som sitter på vinduskarmen utenfor vinduet.
«Nei. Det er en villkatt. Den kommer og tigger om mat fra tid til annen.»
Mika blir lattermild.
«Du får gjerne si at det ikke er katten din, jeg har inntrykk av at han ikke har tenkt å spørre deg.»
«Hva mener du?»
«Den har bestemt seg på dine vegne. Du er adoptert!»
Jeg smiler over vasken, jeg klarer ikke å la være.

Til toppen