Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene. Blikket hans hardnet. – Alva ... – Bare la meg være i fred, gjentok hun og hastet forbi ham. Ute på gaten stanset hun ikke for å trekke pusten. Hun måtte komme seg bort før han fikk anledning til å komme etter henne igjen. Hun slappet ikke av før hun var tilbake på værelset på hotellet, men selv da var hun nødt til å trekke for gardinene før hjertet sluttet å hamre i brystet.