Så kler vi av meg begynner med en henleggelse. Ei jente er voldtatt, men anmeldelsen fører verken til påtale eller straff. Som normalen er. Og så fortsetter den inn i den altfor kollektive opplevelsen for kvinner av ikke å bli trodd, ikke beskytta, ikke gjenreist. I et dikt heter det: «alle mine venner har blitt voldtatt/ vi kaller det å vokse opp.» June Kittelsens debutsamling er ubehagelig naken og sår og sterk. Ei samling om noe som vi tror vi snakker nok om, som vi ikke på noen måte snakker nok om.