Denne lille romanen viser oss hvordan mediene vi omgir oss med, former hvordan vi ser verden. Det er også en bok som viser at romanen fortsatt er utrolig godt egnet til å skildre hvor komplisert verden er, og at romanen fortsatt kan fornyes for å fange opp historiske utviklingstrekk vi ennå ikke helt forstår rekkevidden av.

Fortelleren i Transkripsjon reiser tilbake til sin studieby for å gjøre et intervju med en tidligere foreleser. På hotellrommet mister han telefonen i vasken, og blir plutselig revet ut av den alltid allerede medierte virkeligheten han er vant til å befinne seg. Han har ikke lenger mulighet til å gjøre opptak under intervjuet, men gjennomfører likevel og transkriberer etter hukommelsen.