Laster...
«Når kaniner blir redde» - 2019
Norske Arne Svingen svinger tekststokken med en (for ham) sjælden ordknaphed. Og vor egen Kamila Slocinska retter farvekanonen imod uforståeligt.
Hun gør det med sit vanlige arsenal af store øjne, skæve vinkler og brutale farveflader, men her er tilsat en syrlighed, der er ny for hende.
Men hverken forfatter eller farvelægger kan bringe krigens væsen helt ind i barnesjælen. Og det ved de godt. Derfor er "Når kaniner bliver bange" så fortroligt lavet med åben pande og rettidig nænsomhed.
Det er så smugt, at man kunne tude, men i sær tegningene sørger for, at det ikke skjer, for der er mere. Og det gemmer hun. Det er et sjældent vellykket forsøg på at lave en bog for børn (og os alle) om et emne, man ikke kan lave en bog om.– Steffen Larsen, Politiken, Danmark
– Jette Holmgaard Greibe, Litteratursiden.dk, 20.05.2019«Når kaniner blir redde» - 2019
Stærk og gennemført historie om at være barn i en verden, hvor krigen er et vilkår, man er vant til at leve med. Mors omfavnelser kan få krigens lyde til at synes lidt mindre forfærdelige. Der er bare så mange bomber.
Det er stor kunst at kunne skrive og illustrere for mindre børn om noget, der er så uforståeligt ondt som det at være barn i en krigszone. Som læser oplever man, at fortællingen bliver fortalt så levende, at følelserne er helt tæt på. Man kan gribe fat i velkendte følelser, når man prøver at huske, hvordan det mon var, at være rigtigt bange. Så bange at det giver mening at gemme sig ved mors navle, hvor der er blødt, trygt og varmt.
(...)Den norske forfatter Arne Svingen skriver til både børn og voksne og er ikke bange for at tage fat på emner, som er både tunge og svære. Noahs historie er skrevet meget poetisk og sammen med illustrator Kamila Slocinska, har forfatteren her begået en virkeligt vigtig bog, som fortæller om krigen fra en troværdig børnesynsvinkel. Kamila Slocinskas skønne skæve streger giver troværdigheden et yderligere løft, og hendes illustrationer skaber en konvergerende tyngde til den i forvejen barske historie. Men hun viser aldrig det allergrimmeste eller det mest uhyggelige.Til gengæld egner hun virkeligt udtryksfuldt og med rigtigt mange antydninger. Hun har en særlig forståelse for børns måde at se verden på. Hun bruger farven rød til at illustrerer både mors trygge favn, men også til at vise blodet.
Dette er en nødvendig og kompleks bog, der skal læses sammen med nogen. Ingen, hverken børn eller voksne, skal være alene, når de læser Noahs historie.
– Søren Fanø, bogbotten.dk, 01.02.2019«Når kaniner blir redde» - 2019
I Når kaniner bliver bange får man en på samme tid poetisk, men barsk fortælling, der for barnelæseren ender en lille bitte smule godt med mor, Noah og tøjkaninen i ambulancen.
(...)Når billedbogen lykkes, der hvor tekst og billedside er lige stærke, supplerer hinanden og skaber et hele, er den et stærkt æstetisk våben i oplysningens tjeneste – og det er denne billedbog. Tak for det til Kamila Slocinska og Arne Svingen.
«Mannen som gikk gjennom lydmuren» - 2015
"[...] en roman som i både stil og tempo minner om en rockelåt, og som med bokens egen terminologi kunne ha vært skrevet av Dr. Feelgood."
– Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«Mannen som gikk gjennom lydmuren» - 2015
"Arne Svingens seneste bok må kunne kalles en skikkelig feelgoodroman. Bland Nick Hornby og Fredrik Backmann, så vet du omtrent hvordan den låter."
– Anders Holstad Lilleng, Demokraten
«Mannen som gikk gjennom lydmuren» - 2015
«Det bobler godt når Arne Svingen leverer en ny bok, det være seg barne- og ungdomsbøker, eller som her en voksenroman. Her får han dessuten strø om seg med sin kunnskap om populærmusikk. (…) Svingen har gang på gang bevist at han er en kløktig historieforteller, og når han hiver inn en passe dose med feelgood-faktor som her, blir det ganske så underholdende»
– Pål Andreassen, Moss avis
«Mannen som gikk gjennom lydmuren» - 2015
"Romanen gir altså assosiasjoner til Nick Hornby, ikke minst «High Fidelity» og «Gutter er gutter». Birger er en sjarmerende nerd"
– ØRJAN GREIFF JOHNSEN, Adresseavisen
«Mannen som gikk gjennom lydmuren» - 2015
"Lesere av Arne Svingens barne- og ungdomsbøker vil nikke gjenkjennende til den språklige lekenheten og uslitelige galgenhumoren (…) Forfatteren tar denne sannsynligvis nokså utbredte personlighetstypen på kornet."
– Pål Gerhard Olsen, Aftenposten
«Kampklar» - 2014
"Dette er ei bok som byr på øyeblikk av glede, sorg og savn, temaer som vil være gjenkjennelig for leserne, og som i sine beste stunder løfter blikket utover det som skjer på fotballbanen."
– Ørjan Greiff Johsen, Adresseavisen
«Kampklar» - 2014
"Mellom novellene leverer forfattarane kvar sin biografiske tekst om sitt eige liv med fotball. Dette grepet gir boka ein fin rytme. Samlinga er svært jamn, og ho er god. Tekstane er språkleg gjennomarbeidde og konsentrerte, slik gode noveller skal vera. Lesaren treng ikkje eingong vera interessert i fotball, men i livet - og i å lesa gode tekstar."
– Ingeborg Mjør, Dag og tid
«Fingeren» - 2013
Svingen lykkes godt med spenningskurven: forvirring, fare, flukt, fangenskap. Bipersonen Leo Leonardsen er også morsomt gjenkjennelig som type.
– Morten Olsen Haugen, Barnebokkritikk.no
«Med egne øyne» - 2010
"Dette er en flott bok, med god tekst av Arne Svingen og flotte integrerte illustrasjoner ved Christoffer Grav (...) Nesten som i et storslått tegneserieformat fortelles historien om rockestjernen Jim som går på en smell etter at en jente backstage tar en overdose (...) Ordentlig tematikk, godt fortalt."
– Guri Hjeltnes, VG
«Med egne øyne» - 2010
"Det må en illustrert roman til for å skildre forholdet mellom en som ser, og en som er blind, på en så bra måte. Helt vilt gode illustrasjoner gjør dette til en bok du bør ta en titt på – med egne øyne!"
– Nina Aalstad, Spirit
«Dager jeg har glemt» - 2007
"Elegant og brutal tegneserie- roman med originalt tema. Det som gjør boka fortellerteknisk elegant er at Noguchis ekspressive og dramatiske svart-hvitt tegninger forteller det David ikke sier. Denne vekselvirkningen gjør «Dager jeg har glemt» original og effektiv. Med et driv, tempo og dramatikk som kjennetegner Svingen på sitt beste."
– Cathrine Krøger, Dagbladet
«Dager jeg har glemt» - 2007
"Skarp skildring av ungdom i drift, vennskap, kjærlighet, håpløshet, usikkerhet og forferdelse."
– Harald Fossberg, Aftenposten
«Dager jeg har glemt» - 2007
"Godt forsøk på å skrive en norsk tegneserieroman."
– Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad
