Laster...
«Den syvende bølgen» - 2022
«En moderne kjærlighetshistorie der forfatteren har fanget opp kjønnenes ulikheterog likheter på en fortreffelig måte.En fordel er det nok å ha lest begynnelsen av historien som starter i «Mot nordavinden». Men den er til gjengjeld en av de vakreste kjærlighetsromanene jeg har lest.»
– Gunn Magni Galaaen, Trønder-Avisa
«Den syvende bølgen» - 2022
«En nærhet, direkthet og spontanitet som leseren fryder seg over, med kjappe replikker og god underfundighet. Komplikasjonene drypper raffinert ut … tekstene flyter lett og intenst, med humor og alvor.»
– VG
«Den syvende bølgen» - 2022
«Vellykket og kjærkommen oppfølger. Mot nordavinden var en av disse gode romanene med en brutal og frustrerende ikke-lykkelig avslutning … Nå har Glattauer gledelig nok fulgt opp romanen med Den syvende bølgen, som er et av få tilfeller der en oppfølger virkelig lykkes … Glattauer er spesielt god på portrettet av Emmi. Hun er som kvinner flest; flørter og trekker seg tilbake, sjalu og forståelsesfull, kokett og stram.»
– Dagbladet
«Den syvende bølgen» - 2022
«Den syvende bølgen er full av vittigheter, ironi, sjalusi, sårhet og omsorg. Bokas historie er definitivt gripende, som en velskrevet romantisk komedie er den full av intriger og forviklinger. Men ser vi ut over underholdningsverdien, er det, fra et mer teoretisk ståsted, måten det fortelles på, altså formen, som er mest interessant. Glattauer har gjort det før, men det er fremdeles imponerende å se hvordan han klarer å bygge opp et saftig og sydende melodrama kun ved hjelp av korte e-post utsagn. (...) Det vitner om stor språklig bevissthet og evne.»
– Sigrun Hodne, Stavanger Aftenblad
«Den syvende bølgen» - 2022
«Med Den syvende bølgen har endelig Glattauer gitt oss oppfølgeren. En oppfølger som innfrir … Glattauer kan kunsten å analysere. Også i denne boka kommer han innom moralske dilemmaer innenfor temaer som svik, fortrolighet, kjærlighet og samliv.»
– Eva Nyhaug, Moss Avis
«Den syvende bølgen» - 2022
«Glattauer oppnår en intimitet og et spenningsforhold som engasjerer. Faktisk blir leseren like “ruset” på hver ny melding som de to impliserte. Ja, vi blir like engasjert som både Leo og Emmi når den ene nøler med å svare … Dette er et fascinerende stoff om veivalg og nærhet!»
– Gjengangeren
«Evig din» - 2020
«En romantisk thriller ... Evig din er en rar og annerledes roman som bryter med de opptegnede sjangerkonvensjonene. Jeg ble både overrasket og betatt av historien ... Denne sjarmerende boken er underholdende, spennende og full av humor.»
– Tom Egeland, VG
«Evig din» - 2020
«Ubehagelig og troverdig thriller om offer for psykopatisk kjæreste..... Fortellingen holdes på et realistisk, hverdagslig plan, men det gir den en troverdighet som egentlig bare gjør den desto mer uhyggelig – og underholdende.»
– Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«Evig din» - 2020
«Glattauer er en mester i å tegne kvinneskikkelser, og med en lett muntlig stil tar han sine lesere med på troverdige tenkerekker om et kjærlighetsforhold med bisarre utfordringer.»
– Gunn Magni Galaaen, Trønder-Avisa
«Evig din» - 2020
«Spennende og fartsfylt, aldri platt. Man skulle tro at Glattauer aldri hadde skrevet noe annet enn thrillere.»
– Focus
«Evig din» - 2020
«Stort bedre enn Evig din er det vanskelig å tenke seg underholdningslitteratur på høyeste nivå.»
– Oberösterreichische Nachrichten
«Evig din» - 2020
«Boken har noe Stephen King over seg, blandet med litt Hitchcock, det hele holdt i en lett, muntlig stil - litt som en frisk drink som dessverre er blitt tilsatt en dash arsenikk.»
– Süddeutsche Zeitung
«Evig din» - 2014
«Hvis man tror man gjennomskuer hvilket forløp denne vanvittige kjærlighetshistorien tar, blir man overrasket etter alle kunstens regler ... En ting er sikkert - etter å ha lest en slik roman, hakker man uvilkårlig tenner av ordet "kjæreste".»
– Deutschland radio
«Evig din» - 2014
«Wien-forfatteren Daniel Glattauers kjennemerke er ubesvært eleganse. Trolig er det hemmeligheten bak kjærlighetshistorienes store popularitet. Egentlig handler de jo om dramatiske forhold og sjelelige forviklinger som man i virkeligheten ville oppleve som svært besværlige. Hos Glattauer hensettes man i stedet i en slags grublandet fryd.»
– Die Zeit