Hovedbok i Bestselgerklubben
Stjernene har fortsatt hemmeligheter …
Harry Whittaker · Orlando
Bla videre
Gled deg til et spennende gjensyn med de elskede karakterer fra De syv søstre-serien, og oppdag hvordan livene deres har formet seg etter hendelsene i Atlas: Historien om Pa Salt.
Redaktøren anbefaler
Mange lesere kjenner Harry Whittaker som en svært dyktig medforfatter av romanen Atlas – historien om Pa Salt, hvor stemmen hans blandet seg med moren Lucindas på vakkert og naturlig vis.
Atlas fikk veldig god mottakelse og flotte kritikker. Nå står fortellertalentet Harry helt på egne bein, og det gjør han virkelig støtt, samtidig som vi gjenkjenner Lucindas varme stemme gjennom sidene. Orlando kan leses helt frittstående, men for alle fans av De syv søstre vil den selvsagt være ekstra kjærkommen, da vi får høre hvordan det går videre i søstrenes liv.
Trude Løtvedtredaktør for Bestselgerklubben
Historien er ikke over, det finnes mer!
Tilbake til De syv søstre
Leserfavoritten og antikvarbokhandleren Orlando – som vi først ble kjent med i Skyggesøsteren – vender tilbake i denne fantastiske sagaen som utspiller seg over to tidslinjer.
I Orlando møter den lidenskapelige Orlando Forbes, en figur som opptrer med jevne mellomrom i serien De syv søstre, og særlig i bok 3, Skyggesøsteren. Orlando er bokelsker på sin hals og driver et lite antikvariat i Kent utenfor London, med god hjelp fra Star D’Aplièse. På selveste julaften får han besøk av en mystisk gjest, som er på utkikk etter en helt spesiell førsteutgave av Charles Dickens: En julefortelling. Orlando kaster seg over oppdraget sammen med svigerinnen Star, og bruker mye tid på å lete etter boken.
Hvem er det som trekker i trådene fra skyggene og legger ut spor og ledetråder? Hvilken eksplosiv hemmelighet skjuler seg mellom sidene i den sjeldne førsteutgaven? Og hvilken ødeleggende hevnakt er det som planlegges mot arven etter de syv søstrene?
Lengsler og hemmeligheter
Men så oppdager Orlando en skjult samling manuskripter i en gammel prestegård i Harrow, og undersøkelsene hans trekker ham dypere inn i hans egne personlige lengsler og uforløste sår. Gjennom to parallelle tidslinjer blir Orlandos jakt etter sannheten om en glemt victoriansk forfatter et speilbilde av hans egen historie, med begravde svik, lukkede hjerter og motet det krever – uansett århundre – å vedkjenne seg sitt sanne navn.
Og mens Orlando kjemper for å pusle sammen sannheten som skjuler seg på boksidene, innser han og Star at det fremdeles er mange hemmeligheter igjen å avdekke i familien hennes også …
London, 1835
I en parallellhistorie hopper vi bakover i tid og møter et ungt søskenpar i London i 1835. Storebror går på en dyr gutteskole, som er forventet av ham, men har liten interesse eller evne for akademia. Det er hans yngre søster Eliza som skriver alle oppgaver og gjør alt skolearbeid for ham. Eliza drømmer om å studere og ikke minst skrive bøker selv, men innser at hun ikke kan gjøre det under sitt eget navn. Snart må hun ta et umulig valg – mellom pliktens trygghet og farene ved kallet sitt – et valg med konsekvenser som vil gi gjenklang gjennom århundrer.
Bak fasaden
Harry Whittaker gir oss et sterkt, velskrevet og vakkert portrett av Orlando, som mange av oss ble veldig glad i i Skyggesøsteren. Samspillet hans med Star, den tredje av søstrene D’Aplièse, fortsetter å røre oss, og handlingen tar oss også tilbake til den vakre herskapelige eiendommen High Weald i Kent, hvor Star bor sammen med Mouse og sønnen hans Rory.
Det er dessuten mer spenning i vente for de syv søstre. Noen i kulissene planlegger en hevnakt mot familiens arv, basert på en løs tråd mot slutten av romanen Atlas – historien om Pa Salt. Så for alle som trodde at historien om de syv søstre var avsluttet: Historien er ikke over, det finnes mer!
En gave til oss alle
Det er mye å glede seg over i denne romanen, den er en virkelig gave til alle fans av De syv søstre, og også til alle andre som bare ønsker å lese en god roman, uten forkunnskaper. Det er nemlig fullt mulig å lese denne romanen helt løsrevet fra de andre. Harry Whittaker går i sin mor Lucindas fotspor, og byr på både vakkert, stemningsfullt språk, gode karakterer og spenning på flere plan i denne storslåtte boka, lagt til London før og nå, og til den vakre engelske landsbygda.
Redaksjonen
Intervju · Gamle venner venter på dere
– Etter at jeg hadde avsluttet Atlas, fortsatte min mors fantastiske personer å romstere i bevisstheten min, forteller Harry Whittaker. Nå gleder vi oss over et herlig gjensyn med gode venner fra De syv søstre-serien!
Kjære lesere!
Velkommen tilbake! Stort sett.
Orlando innebærer en tur tilbake til universet i serien De syv søstre, selve hovedverket til den bestselgende forfatteren Lucinda Riley – eller mamma, som jeg av og til fikk lov til å kalle henne.
Jeg vet hva du tenker nå: Satte ikke Atlas – historien om Pa Salt punktum for den sagaen? Det gjorde den absolutt. Vi fikk omsider vite hvem Pa Salt var, og hvorfor han adopterte hver av jentene sine.
Derfor er dette ikke en bok nummer ni.
Det lover jeg.
Stort sett.
Etter at jeg hadde avsluttet Atlas, fortsatte min mors fantastiske personer å romstere i bevisstheten min, og det var særlig én av dem som gang på gang trådte frem fra flokken: Orlando Forbes, bokhandleren med antikvariske bøker som spesiale, som vi møtte første gang i Skyggesøsteren.
Orlando er en vaskeekte eksentriker med en forkjærlighet for elegante formuleringer og edvardiansk klesstil. Som leser har jeg alltid tolket de utilslørte særhetene hans som en fasade, og jeg klødde etter å finne ut hva som befant seg under overflaten. I bunn og grunn er Orlando en karakterstudie. Det har vært en fryd å avdekke hva som er drivkraften i ham, hvem han elsker, og hva han har mistet … og selvfølgelig, å plassere ham midt i kjernen av et vaskeekte Syv søstre-mysterium med dobbelt tidslinje.
(…)
Jeg grublet over saken i nærmere to år før jeg bestemte meg for å begynne å skrive Orlando. Det som gjorde utslaget for meg, var at jeg ble far til tvillingjenter i 2024. I løpet av de første månedene av livet deres tilbrakte jeg mange netter med å våke over dem, og etter hvert demret det for meg at hvis de en dag skulle velge å videreføre noe jeg hadde skapt, ville jeg ikke føle meg krenket over det eller forsøke å bevare det intakt – jeg ville bare være umåtelig stolt over at det hadde betydd så mye for dem at de ville bruke det som grunnlag for noe mer. For første gang begynte jeg å vurdere avgjørelsen ikke bare som forfatter, men som far. Det var lett å forestille seg hvor rørende det ville være å se mitt eget arbeid få nytt liv gjennom barna mine, i noe som var skapt av deres fantasi, men som likevel hadde noe av meg og mitt i seg. Og jeg begynte å fundere på om moren min ville ha følt det samme.
Og dermed ble avgjørelsen tatt. Orlando er her!
Jeg har lovet at dette ikke er bok nummer ni, og det er det ikke heller. Nye lesere kan gi seg i kast med denne romanen uten noensinne å ha hørt ordet Pleiadene, og ha full glede av den. Men på den andre siden …
Det skal også sies at jeg lot et par tråder være løse mot slutten av Atlas, deriblant en handlingstråd som Lucinda Riley sådde frøet til for tretten år siden, men som er blitt liggende uten noen form for avslutning – frem til nå.
Jeg har sagt for mye.
Det ville selvsagt være liten vits i å vende tilbake til dette universet uten å fortelle noe om den familien leserne er blitt så glad i gjennom tretten år. Og jeg kan forsikre dere at alle søstrene dukker opp i Orlando også.
Nei, det er ikke helt sant. Én av dem er bemerkelsesverdig fraværende. Hun er tross alt travelt opptatt et annet sted, innblandet i noe som er mye mer skremmende …
Jeg har sagt for mye. Igjen.
Gamle venner venter på dere. Bla om.
Harry Whittaker, 2026
Utdrag
Fra Orlando
Miss Star rettet blikket mot vinduet og det triste, grå vinterlyset over gaten. Øynene hennes hadde et ømt uttrykk. «Jeg hadde aldri trodd jeg ville komme til å elske noen på den måten.»
Å, du store. Hun snakket kjærlig om broren min. Jeg stålsatte meg.
«Men av og til skremmer det meg.»
«Å?» Det var alt jeg kunne drive det til.
«Å elske Mouse og Rory så høyt. For hva om jeg skulle miste dem en dag?» Hun svelget. «Jeg har opplevd at verden raste sammen rundt meg, før også.»
Jeg flyttet litt på meg og la armene over kors. Star opptrådte så ofte som min følelsesmessige sekstant at jeg følte meg forpliktet til å komme med noe meningsfylt. Jeg kremtet.
«Star,» sa jeg mildt. «Du er den solen broren min har bestemt seg for å kretse rundt.» Hun så på meg med skinnende øyne. «Du kan stole på meg når jeg sier at den mannen kommer til å elske deg for alltid. Selv om han forkludrer hver eneste praktiske oppgave som er kjent for menneskeheten.»
Hun knep leppene sammen, og et varmt, men skrøpelig smil presset seg frem. «Takk, Orlando. Jeg vet ikke hvorfor jeg følte meg litt hudløs da jeg kom i dag. Men det gjorde jeg.»
Jeg trakk på skuldrene. «Det er enkel menneskelig psykologi, miss Star. Du har opplevd noe vidunderlig, og du er redd for at en sterk, usynlig kraft skal ta det fra deg.»
Hun tenkte over svaret mitt. «Ja. Jeg vil tro at det er en rimelig vurdering.»
«Og D’Aplièse-søstrene har selvfølgelig opplevd flere usynlige krefter enn de fleste.»
Star nikket. «Ja.»
Stillheten senket seg over butikken igjen. Jeg slo hendene sammen for å bryte den.
«Jaha – jeg er glad for at du føler deg bedre. Bare ikke fortell Mouse at jeg sa noe pent om ham. Jeg har et image å opprettholde.»
Star lo, og lyden fylte lokalet med varme.
«Og vi har et mysterium å løse. La oss komme i gang!»
