Gyda har vært tvunget til å holde seg borte fra Torarin i femten år. Hver dag har voldt henne smerte, men nå står de endelig overfor hverandre.
Det knyter seg i Duvdi når han ser Gyda komme nær Torarin, og han sanser det i blikket hennes som han er mer redd for enn noe annet – viljen til å fortelle hvem hun er.
– Det er en ære. Torarin tar ett skritt frem.
Gyda blir blank i øynene. – Det er jeg som er fylt av ærefrykt. Jeg ser frem til å lære deg om nordmennenes guder.
Torarin betrakter kvinnen foran seg. På et underlig vis føler han at han kjenner henne. En ukjent form for rastløshet har bredd seg i kroppen.
