”Jeg holder meg fast et håndtak og ser meg rundt. I samme øyeblikk blir det dag, og Jorden åpenbarer seg under meg. Den farer forbi i stor fart. Hav og skyer. Mer hav og skyer. Jeg har ikke peiling på hva jeg ser, annet enn at det er praktfullt og storslått. Jeg ser en krum, blå horisont der det svarte verdensrommet begynner. Det er så vakkert at jeg knapt kan tro at jeg er her. I verdensrommet.”

Denne boken er Christer Fuglesangs egen beretning fra sin romferd i desember 2006. Han skriver om den nervepirrende kvalifiseringen og uttakingen, den krevende astronaututdannelsen, og den lange ventetiden før han kunne reise. Men fremfor alt handler boken om det merkelige livet i verdensrommet, arbeidet på romfergen og turene i det tomme rom, om hvordan astronautene spiser, sover og arbeider i vektløs tilstand. Fuglesang forteller om hvordan det er å se jorden fra oven og om følelsen av å fare gjennom rommet med en svimlende hastighet av åtte kilometer per sekund.