Djevelens urmaker fra Värmland
Ninni Schulman ble dypt fascinert av den angivelig sanne historien om urmakeren som i 1783 kastet en forbannelse over kirkeklokken i Ekshärad.
– Jeg ville delvis skrive om historiene rundt urmakeren Johan Tinglöf, og delvis om de grusomme ideer og ideologier som preger stadig flere menneskers politiske synspunkt.
Hva fascinerte deg med historien om den historiske Johan Tinglöf?
– At en urmaker, som straff for manglende betaling, kunne få kirkeklokken han hadde bygget til å stoppe den dagen han døde – det er spennende, spesielt når det finnes dokumentert i kirkens skrifter og gravstedet hans er på samme kirkegård. Men det var først da barna mine fikk høre alle historiene og det gjorde så inntrykk på dem, at jeg begynte å tenke på å inkludere det i en bok.
Hvor mye visste du om denne historien og folketroen i Värmland i forkant?
– Jeg visste om dette med kirkeklokken, men det dukket opp så mye mer da jeg gjorde research. Jeg vil ikke avsløre for mye av handlingen, men jeg satt mye på Kungliga biblioteket i Stockholm og studerte gamle skrifter, og jeg snakket med folk som kjenner historiene om urmakeren.
När alla klockor stannat er din sjette bok med journalisten Magdalena Hansson. Hvordan vil du selv beskrive henne?
– Magdalena er journalisten som flyttet tilbake til hjemstedet etter at hun ble skilt. Hun bærer på en sorg og har vanskelig for å være svak og å slippe folk innpå seg. Hun vil klare seg selv og ikke være avhengig av andre. Jeg liker godt drivet hennes, og viljen til å gjøre godt. Men hun har et ganske slitsomt humør.
Dere har en del til felles – hvor mye indentifiserer du deg med henne?
– Ettersom jeg også har jobbet som journalist, er det mange som tenker at hun er meg. Og vi har absolutt noen likheter, selv om hun er mer av alt. Hun er modigere og har mer driv enn meg. Men det finnes spor av meg i alle mine tre hovedpersoner. I det siste har jeg faktisk identifisert meg aller mest med politimannen Christer.
Magdalena har det ikke så bra i denne boken?
– Denne sommeren er hun dypt deprimert. Hun orker ikke jobb, orker ikke familie. Det eneste hun vil er å sove. Jeg ville vise hva en depresjon gjør både med den som rammes og de rundt. Når man har lest boken vil man også forstå at Magdalenas psykiske helse er viktig for bokens tema. Det å gi rom for refleksjon og ettertanke i bøkene mine er en stor drivkraft for meg, i tillegg til en spennende historie. Det er så bra at man i underholdningslitteratur også kan ta opp andre viktige saker.
Hvorfor valgte du å legge handlingen til nettopp Hagfors i denne serien?
– Jeg har selv vokst opp i en by noen mil fra Hagfors og startet arbeidslivet som journalist i Värmlands Folkblad i nettopp Hagfors. Det føltes riktig å vende tilbake dit og skrive om den svenske landsbygda og alt det som skjer langt fra storbyene. Hver gang blir jeg like overveldet over mottagelsen der. Det er så mye kjærlighet, og det er jeg så takknemlig for. Alle er så villige til å hjelpe, også med research. Jeg var redd for at folk ikke skulle like bøkene og mene at jeg beskrev Hagfors på en dårlig måte. Det er jo ikke akkurat idyll jeg beskriver. Men tvert imot tror jeg de som bor der føler seg sett, at både hverdagen og levevilkårene deres blir tatt på alvor.
«Ser» du Magdalena i gatene når du er der?
– Å ja! Jeg pleier alltid å dra innom kontoret hennes i Köpmangatan for å se om hun sitter og jobber. Petra og Christer støter jeg også på rett som det er.
Av Sarah Natasha Melbye
Til toppen
