«Jeg har steget dypt ned i arkivet for å bli kjent med datidens kvinner og forstå deres livsvilkår.»
Katarina Wennstam
Med hjerte for kvinnene
På slutten av 1800-tallet skjer det omfattende endringer i Stockholm. Tilflyttingen er stor, og byens innbyggere dør i hopetall. Sykdommer herjer, kvinner forsøker å drive ut uønskede fostre og ulykkene er mange. Stockholmsmordene starter i år 1896 og følger deretter våre hovedpersoner i årene fram mot århundreskiftet.
I første bok om Fredrika, Hildur, Edit og Olga oppdages mørke hemmeligheter. Kvinnenes vilkår rundt århundreskiftet danner en tematisk rød tråd i fortellingen. Vi kan glede oss til å følge kvinnene videre i bok 2 og 3, som får handling fra 1897 og 1898.
Persongalleriet:
Hildur Berggren
Født 1877. Datter av en portvakt og eldst i en søskenflokk på seks, morløs. Hun er hjemmesyerske og håper en dag å få arbeide i et ordentlig syatelier. Hun sliter hardt med søsknene og for å få hverdagen til å gå rundt.
Fredrika Nilsdotter
Født 1875. Ankommer Stockholm på 1. nyttårsdag 1896 for å bli selskapsdame i sin onkels hjem på Södermalm. Hun er klok og selvsikker, men føler seg kvalt av kvinnerollens alle begrensninger. Drømmene hennes virker umulige å oppnå.
Olga Laurell
Født 1846. Enkefrue etter politiinspektør Gabriel Laurell og mor til politikonstabel Oscar Laurell. Velutdannet, men har sjelden fått bruk for kunnskapene sine. Hun bærer på mange hemmeligheter og forlater sjelden den store leiligheten der hun bor sammen med sønnen og en tjenestepike.
Edit Tapper
Født 1879. Tjenestepike hos enkefrue Laurell med en mystisk fortid. Hun er flittig og svært stille, og står overfor vanskelige valg som vil forandre livet hennes for alltid.
Katarina om research-arbeidet
«Sverige har en lang tradisjon for arkivering, og perioden rundt forrige århundreskifte er heldigvis svært veldokumentert. Det har gjort det mulig for meg å reise tilbake i tid og møte menneskene som levde i Stockholm på denne tiden, se hvordan de bodde og hvordan den moderne hovedstaden vokste frem. Researcharbeidet har til tider vært rystende. Hundrevis av kvinner døde hvert år av ulovlige aborter (fosterfordrivelser), og tusenvis av stockholmere var smittet av den da uhelbredelige kjønnssykdommen syfilis. Tjenestepiker ble utnyttet seksuelt av sine mannlige arbeidsgivere og hadde nesten ingen rettigheter, samtidig som friheten ved et eget arbeid lokket mange unge kvinner til å flytte til Stockholm.»
Området på Söder
«Området rundt Adolf Fredriks torg, dagens Mariatorget, var i 1896 i en ombyggingsfase. Her ble det lagt ned stor innsats for å ruste opp kvartalene fra slum til områder der den voksende middelklassen ville ønske å bo. Byens mange byggherrer og entreprenører kjøpte opp tomter og lot oppføre nye, moderne bygårder med store, luftige stuer og fasiliteter som innlagt vann og funksjonelle kjøkken med elektrisitet. På denne tiden var kløftene mellom den fattige underklassen og den mer velstående over- og middelklassen store. Arbeiderfamiliene bodde i enkle hus i bakgårdene og delte dermed adresse med de velstående i de nybygde leilighetene i etasjene over. Kontrastene var påfallende.»
---
Hvor lenge har du gått med ideen til Stockholmsmordene?
Huset jeg bor i ble bygget i 1890, og helt siden jeg flyttet inn her har jeg hatt lyst til å vite mer om menneskene som bodde her da huset var nybygd, og hvordan livene deres så ut – spesielt kvinnene. Da jeg begynte å grave i arkivene, innså jeg at her var det jo stoff til en hel bokserie!
Har du tatt med deg noe fra tidligere bøker inn i denne serien?
Sterke kvinnelige karakterer som brenner for å forandre verden. Det går nesten ikke an å begripe hvordan kvinnene ved forrige århundreskifte – som ikke engang hadde stemmerett eller ble ansett som myndige til å bestemme over sine egne liv – likevel maktet å stå opp mot århundrer med mannlig undertrykkelse og kreve likestilling. Mange av de fremskrittene vi i dag tar for gitt, har vi disse kvinnene å takke for.
Hva har vært morsomst?
Alt, faktisk. Dette er uten tvil det mest lystbetonte arbeidet jeg har gjort. Jeg lever og ånder for denne enormt fascinerende epoken i historien vår, og det finnes nok ikke et gatehjørne der jeg ikke har stått med et svart hvitt-bilde fra århundreskiftet for å sammenligne med hvordan det ser ut i dag.
Er det noen av karakterene du selv identifiserer deg med?
Olga Laurell fyller, akkurat som meg, snart femti når boken begynner, og som enkefrue er hun betydelig mer selvstendig enn de fleste andre kvinner – samtidig som hun blir ansett som gammel og oppbrukt, noe hun selvsagt ikke er. Det finnes også mye av meg i Fredrika Nilsdotter, i det å ville noe mer med livet sitt enn å være et vedheng til en mann, og det å drømme om en kurs i livet som til å begynne med kan virke umulig.
Hva har vært mest utfordrende?
Å kombinere datidens ganske styltete og høviske måte å uttrykke seg på med å få til en drivende og leservennlig dialog. Dette var en tid lenge før dus-formen, men samtidig er det noe vakkert i den litt overdrevne, formelle høfligheten mellom mennesker.
Til toppen
