| Forfatter: | Alyson Richman |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2026 |
| Antall sider: | 400 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | The Missing Pages |
| Oversatt av: | Aakre, Tiril Broch |
| ISBN/EAN: | 9788202885205 |
| Kategori: | Romaner |
Omtale En savnet historie
De vi elsket
En savnet historie er en vakkert skrevet, underholdende historisk roman med dobbel tidslinje, inspirert av faktiske personer og hendelser – og med en episk kjærlighetshistorie i bunnen. En skikkelig fengslende, tårevakker perle fra Alyson Richman!
1912: Harry Widener, en ung og talentfull student, går om bord på Titanic mens han bærer en verdifull bok han nettopp har kjøpt i London. Idet skipet er i ferd med å synke, og moren trygler ham om å komme om bord i livbåten, svarer han at han bare er nødt til å løpe til lugaren for å hente en bok – og at han vil ta neste livbåt. Verken Harry eller boken blir noen gang sett igjen.
Harrys kjærlighet
Ikke lenge etter får Harrys mor, som er knust av sorg, bygget et minnebibliotek for ham ved Harvard universitet. Biblioteket skal huse hans omfattende boksamling, Harry var en ekte bokelsker og -samler. Det moren hans ikke vet, er at Harry også bar på en hemmelig kjærlighet – en kjærlighet som var større enn alt.
Flere tiår senere, på 90-tallet, blir den 21 år gamle studenten Violet Hutchins ansatt som assistent ved Widener-biblioteket på Harvard. Mystiske ting begynner å skje, og Violet lurer på om Harrys gjenferd prøver å fortelle henne noe … Violet bærer selv på en stor sorg, hun har nylig mistet sin kjæreste, og mysteriet i biblioteket gjør at hun kommer litt bort fra sine egne tanker. Sammen med vennen Theo skal snart sjokkerende sannheter åpenbare seg.
Episk, gråtevakker roman
En savnet historie er en gråtevakker, episk roman om stor kjærlighet, vennskap, sorg, mystikk – og om bøkenes helbredende kraft. Når bøker faller ned fra hyllene eller åpnes på tilfeldige sider, forstår Violet at spøkelset i biblioteket forsøker å gi henne bitene til et puslespill, et mysterium hun må løse. Sannheten vil sette Harrys historie i et nytt lys, og også snu opp ned på Violets eget liv. Men tross mystiske elementer, denne fortellingen oppleves hundre prosent ekte og virkelig, og med levende, fantastiske karakterer.
Blant Richmans aller beste
Det er store følelser og evige spørsmål i sving i Alyson Richmans rike fortelling. En savnet historie er så elegant, følsomt og lyrisk skrevet at vi bare nyter hver eneste side, de flyr av gårde. Det skal vanskelig gjøres å ikke bli dypt berørt av denne romanen. Vi synes den er blant Richmans aller, aller beste.
Redaksjonen
Anmeldelser:
«For et fantastisk stykke historiefortelling!»
Goodreads, ⭐⭐⭐⭐⭐
«Alyson Richman er en ypperlig forteller, og dette er hennes beste verk hittil.»
Allison Pataki, forfatter
«Et genialt mesterverk.»
Jenna Blum, forfatter
«En ren fryd å lese – en av de sjeldne bøkene som drar deg fullstendig inn!»
Goodreads, ⭐⭐⭐⭐⭐
«Det er lenge siden jeg har vært så oppslukt av en historie at jeg har vært oppe altfor sent, fordi jeg trengte å vite hvordan alt skulle gå!»
Goodreads ⭐⭐⭐⭐⭐
«Richmans prosa glitrer av skjønnhet og ømhet. Dette er ikke bare en historie du leser, det er en du føler.»
Goodreads ⭐⭐⭐⭐⭐
Flere bøker av Alyson Richman:
Intervju
Arven etter Harry Widener
Som ung student på Harvard gjorde Harry Widener seg bemerket som en svært dyktig boksamler. Før han gikk om bord på Titanic 10. april 1912 med sine velstående foreldre, hadde han akkurat sikret seg et svært sjeldent eksemplar av en 1598-utgave av Francis Bacons Essaies i en bokhandel i London; boken var så liten at den fikk plass i håndflaten hans. I korrespondanse fra den tiden kan man lese at han planla å ta vare på Little Bacon i brystlommen sin om bord i skipet.– Jeg ble veldig fascinert av legenden om Harry, og av at hans siste ord til moren var et desperat forsøk på å vende tilbake til lugaren sin for å redde en dyrebar bok, sier Alyson Richman. – Men kanskje var dette mest en unnskyldning og en trøst til moren, om at han ville ta neste livbåt – fordi han ikke ville ta plassen for kvinner og barn? Det vet vi ikke, men jeg fortsatte å spekulere i hva som kan ha skjedd, har Alyson Richman sagt i et intervju.
Både Harry og faren hans døde da skipet gikk ned, mens moren overlevde.
Etter forliset fikk Harrys mor, Eleanor Elkins Widener Rice, bygget et vakkert minnebibliotek på Harvard til sønnens ære. Biblioteket står den dag i dag, med et eget personlig minnerom, et stort portrett av Harry på veggen, og med alle Harrys 3300 bøker – til glede for studenter og forskere. Hver uke leverer universitetet friske blomster til Harrys private skrivebord i minnerommet, etter morens ønske.
En savnet historie har blitt en storslått roman med mange lag: Her fortelles en ukjent del av Titanics historie, en historie om en mors sorg, kjærligheten til bøker, og ikke minst en historie om usedvanlig sterk kjærlighet.
– Ada er også basert på en virkelig kvinne, en bokhandler som Harry forelsker seg i, sier Richman, hun har funnet både brev og korrespondanse fra denne tiden. – Jeg elsket å skrive om Ada, hun vare en smart jente, uredd, sjarmerende og kvikk.
Nå har disse to tvillingsjelene, Harry og Ada – som meget mulig også var tvillingsjeler i det virkelige liv – fått sin egen roman.
Redaksjonen
Utdrag
Adas håndledd strøk borti ermet mitt da vi sto på akterdekket og så på to hvite terner som fløy over oss. De så ut som om de hang i luften og surfet på vinden som ble skapt av vindtunnelen som det gigantiske skipet vårt skapte, der det gled over Atlanteren.
«Så vakkert det må være der oppe, å se ned på oss», sa Ada.
Mens andre passasjerer sto blant oss på dette spesielle dekket, visste jeg at Ada og jeg kunne snakke fritt, for mine foreldres krets foretok sine spaserturer kun på førsteklasse-dekket.
«Og denne luften», la hun til. «Jeg skulle ønske jeg kunne tappe den på flaske og ta den med meg hjem til London. Det føles som om all smogen er renset ut av nesebo rene mine, fra sinnet mitt. Jeg tenker klarere nå enn noen gang!»
Jeg ville fortelle henne at det gjorde absolutt ikke jeg. Jeg ble distrahert bare av å være så nær henne. Det eneste jeg ville, var å kysse henne igjen.
*
Alt ved Ada føltes nytt. Leppene hennes smakte friske ferskener. Pustens rytme føltes som en sang.
«Harry.» Hun sa navnet mitt så spakt at jeg nesten ikke hørte det. Jeg ville puste inn hver minste del av henne. Trekke henne dypt ned i lungene. Og for en gangs skyld var jeg tom for ord da silkekjolen hennes falt ned på gulvet.
*
Knapt en time senere ble vi begge forskrekket da vi kjente båten riste. Lampeskjermen ved siden av Adas seng begynte å vibrere, og jeg kjente at båten plutselig skjente til den ene siden.
«Hva er det som skjer?» Ada lå tett inntil meg med hån den på brystet mitt.
Jeg var usikker på hva jeg skulle si til henne.
«Har vi stanset?» Uroen lyste i ansiktet hennes da hun dro teppet tettere om kroppen.
«Bli her», sa jeg og prøvde å skjule min bekymring. Jeg tok klokken fra nattbordet og merket meg klokkeslettet. Den var nesten 23.45.
«Så vakkert det må være der oppe, å se ned på oss», sa Ada.
Mens andre passasjerer sto blant oss på dette spesielle dekket, visste jeg at Ada og jeg kunne snakke fritt, for mine foreldres krets foretok sine spaserturer kun på førsteklasse-dekket.
«Og denne luften», la hun til. «Jeg skulle ønske jeg kunne tappe den på flaske og ta den med meg hjem til London. Det føles som om all smogen er renset ut av nesebo rene mine, fra sinnet mitt. Jeg tenker klarere nå enn noen gang!»
Jeg ville fortelle henne at det gjorde absolutt ikke jeg. Jeg ble distrahert bare av å være så nær henne. Det eneste jeg ville, var å kysse henne igjen.
*
Alt ved Ada føltes nytt. Leppene hennes smakte friske ferskener. Pustens rytme føltes som en sang.
«Harry.» Hun sa navnet mitt så spakt at jeg nesten ikke hørte det. Jeg ville puste inn hver minste del av henne. Trekke henne dypt ned i lungene. Og for en gangs skyld var jeg tom for ord da silkekjolen hennes falt ned på gulvet.
*
Knapt en time senere ble vi begge forskrekket da vi kjente båten riste. Lampeskjermen ved siden av Adas seng begynte å vibrere, og jeg kjente at båten plutselig skjente til den ene siden.
«Hva er det som skjer?» Ada lå tett inntil meg med hån den på brystet mitt.
Jeg var usikker på hva jeg skulle si til henne.
«Har vi stanset?» Uroen lyste i ansiktet hennes da hun dro teppet tettere om kroppen.
«Bli her», sa jeg og prøvde å skjule min bekymring. Jeg tok klokken fra nattbordet og merket meg klokkeslettet. Den var nesten 23.45.
