Basert på mammas opplevelse

Sofia Lundberg har lånt rammen rundt sin egen mors oppvekst på Gotland i Som en fjær i vinden. Både idé, sted og tema i romanen kan hun takke sin kjære mamma for.

Sofia Lundberg var i flere år en av Sveriges mest kjente modeller, men akkurat den karrieren ble avsluttet for lenge siden. Nå erobrer hun verden på andre måter. I 2015 debuterte hun med Den røde adresseboken, som ble oversatt til 36 språk og toppet internasjonale bestselgerlister. Nå er hun aktuell med roman nummer 4, Som en fjær i vinden.  

Den siste samtalen

– Moren  min vokste opp i Visby på Gotland. En dag ble hun oppringt av sin barndomsvenn, som bodde i nabohuset. Vennen sa at hun var alvorlig syk, og etterpå sa mamma: Jeg tror det var siste gang jeg hørte noe fra henne. Det var som om hun ville si farvel. Kort tid etter døde venninnen, og etterlot Sofias mamma i sorg. De hadde vokst opp sammen, vært naboer, løpt barbent mellom tomtene, vært forelsket, badet i havet, gått på dans, drømt om å reise ut i verden, sier Sofia Lundberg.
Mange år senere begynte fantasien å spinne frem en ny fortelling om vennskap og kjærlighet: – Jeg syntes jo den gang at samtalen var ubeskrivelig sørgelig, men det vekket også fantasien min. Jeg har alltid vært interessert i kjærlighet, og ikke bare den typiske mellom mann og kvinne. Kjærligheten finnes overalt i alle relasjoner, ikke minst når man blir venner i oppveksten og har kontakt til slutten av livet, sier Lundberg.

Naturen, roen og det vakre lyset

Som er fjær i vinden handler om to kvinners livsvarige vennskap. Mye av handlingen er lagt til Visby på Gotland. I sentrum står en restaurant, som før i tiden het Café Strykjärnet, og ble drevet at Sofia Lundbergs besteforeldre. Forfatteren har lånt mye fra sin mors oppvekst, men selve historien er fri fantasi. Lundberg vokste selv opp i Västerås, men tilbrakte all sin fritid på Gotland, og ser på øya som sitt andre hjem. Gotland har en stor plass i Sofia Lundbergs hjerte. Der ble hennes morfar boende, og der var hun hver eneste sommer og alle andre ferier under oppveksten. Hun elsker naturen, roen og det vakre lyset. Blomstene, havet og de stjerneklare nettene. Øya preger henne, og har gjort henne til den hun er. Som en fjær i vinden er hennes andre roman i dette vakre miljøet.

Forfatter med livserfaring

Allerede som barn visste Sofia at hun skulle skrive, bøker hadde den samme magien som ekte diamanter. Likevel tok det lang tid før den første romanen hennes ble lansert i 2015, hun hadde nettopp fylt 40 år.  – Jeg tror jeg ville leve litt først. Det er viktig å ha en rik bank av opplevelser og erfaringer, både på godt og vondt, kjærlighet og elendighet. Det gjør fortellingen min mer levende. Jeg trodde jo også at den ville bli refusert, jeg hadde gjort flere forsøk uten suksess. Så skrev jeg debutromanen til meg selv, det var da jeg fant min egen fortellerstemme.

Livets kompleksitet

–Jeg er opptatt av hvordan livets hendelser påvirker oss. Både de veier vi velger, og de veier skjebnen velger for oss. Livets kompleksitet. Hele livet fra begynnelsen til slutten. Det vakre og varme er viktig, men også det vanskelige. Det er alltid tydelig hva karakterene mine blir utsatt for, men jeg tillater ikke det vanskelige å få for stor plass. Det får andre romaner ta seg av.

Sofia Lundberg skriver om temaer som berører mange, ikke bare i Sverige. – Det er kanskje noe med fortellingene som berører livets kjerne, viljen til å bli elsket, å lære seg å handtere vanskeligheter fra fortiden, å ha nære relasjoner. Uansett er jeg takknemlig for at så mange mennesker i så mange land leser bøkene mine og deler karakterenes ulike skjebner.

Påfyll fra naturen

Å skrive er hardt arbeid for Sofia. På spørsmålet om inspirasjon er hun tydelig: –Disiplin og tanken om at jeg skal sette meg ned og jobbe, er det viktigste. Men når jeg har fri, fyller jeg på med energi ute i naturen ved å røre på meg. Jeg går på ski og skøyter, jogger, padler, og går turer i skogen med hunden min. Da er tankene frie og fantasien i full fart, smiler Sofia Lundberg.

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Fra paviljongen strømmer jazztonene mot dem. Det blinker i blåseinstrumenter, og på dansegulvet virvler finkledde par rundt i en foxtrot. De fleste kjolene har vide skjørt, som løfter seg elegant i vinddraget. Innimellom høres latter når parene hvisker ømme ord til hverandre. Engblomstene vokser vilt rundt danseplassen, og de har også funnet veien opp gjennom plankesprekkene i dansegulvet. Mørkerød kløver, hundekjeks, blåklokker og små blåilder, som blomstrer for andre gang i år.
(…)
«Du burde danse med Engström, Lilly,» sier Alvin. «Kanskje du kan overtale ham til å få synge i stedet for å vaske opp. Han vet jo hvor pen stemme du har. Se på oss, så lærer du hvordan det skal gjøres.»
Alvin tar et fast tak rundt Violas midje og geleider henne langsomt gjennom trinnene.
«Det er ikke vanskelig, bare slapp av og la meg føre. En og to og tre og fir. En og to og tre og fir,» sier han.
Lilly retter blikket mot beina og føttene deres og følger oppmerksomt med. Innimellom kommer Viola ut av takten, men Alvin lar seg ikke merke med noe. Han holder armen tålmodig og mykt omkring midjen hennes og får henne med seg i dansen igjen.
«Skjønner du det nå?» spør han og gir Viola en klem. «Med litt øvelse vil du lære det. Vi kan øve mer hjemme i hagen.»
Lilly presser seg inn mellom dem og dytter dem fra hverandre.
«Jeg vil også lære å danse,» sier hun.
Alvin slipper taket i Viola, men i stedet for å danse med lillesøsteren sin bøyer han seg ned og tar opp de to flaskene.
«Jeg lovet damene Coca-Cola, og jeg holder det jeg lover.»
De grønnskimrende flaskene er vakkert formet, med snirklete bokstaver som er preget inn i glasset.
«Til oss?» spør Lilly usikkert.
«Selvsagt.» Han slår av korkene mot en stein, og rekker dem flaskene og sugerørene.
«Vær så god, småfrøkner, nå får dere klare dere uten meg en stund, for jeg skal danse.» Han fisker opp jakken sin fra bakken.
Lilly og Viola setter seg ned, lener seg mot muren og stikker det tynne sugerøret ned i hver sin flaske. De fniser da de tar den første slurken og kjenner kullsyren kile mot tungen.

Til toppen