| Forfatter: | Anne-Marie Schjetlein |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2026 |
| Antall sider: | 303 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Döden kvittar det lika |
| Oversatt av: | Lysebo Ekelund, Øyvind |
| Serie: | Halmstad-serien |
| Serienummer: | 1 |
| ISBN/EAN: | 9788202890308 |
| Kategori: | Krim og spenning og Thriller |
Omtale Døden bryr seg ikke
Kjærlighet, hat og brå død
Den kvelden på akutten endrer livet for kirurgen Andreas Nylund. Der på en båre finner han elskerinnen sin, hardt skadd etter en trafikkulykke hvor føreren stakk av. Hjemme i den fasjonable villaen befinner kona og barna seg. Andreas står overfor sitt livs etiske dilemma. Operere, eller avsløre forholdet deres?
Fasaden slår sprekker
Andreas Nylund er en dyktig kirurg på sykehuset i Halmstad, og bor i en flott villa i Tylösand med sin kone Katrin og deres to gutter. Livet hans virker perfekt og harmonisk – i alle fall fra utsiden. Ulykken får mørke hemmeligheter til å boble opp til overflaten, samtidig som Andreas forsøker å holde stand. Kona hans prøver forgjeves å fortelle ham hva hun vet – men er det han som skyver henne bort, eller hun som trekker seg unna?
Ensomhet, sjalusi og død
Rundt menneskene på et sykehus i Halmstad utspiller livet seg i sin mest dramatiske form. Sykehusets lange ganger snor seg rundt ensomme mennesker – mennesker som søker kjærlighet, men som i stedet finner ensomhet, sjalusi og grusom, plutselig død. Og fortiden er full av hemmeligheter og skjulte sannheter …Fengende psykologisk krim
Det er et både fengende og pikant spenningsdrama svenske Anne-Marie Schjetlein ruller opp Døden bryr seg ikke, i denne første del av sykehuskrimserien som har tatt Sverige med storm! Kirurgen Andreas er et svært medrivende bekjentskap, og vi gleder oss allerede til å følge ham videre i de neste bøkene. Forfatter Schjetlein har selv jobbet som operasjonssykepleier i flere år, det merkes! Sjelden får vi lese et så både realistisk og spennende krimdrama fra innsiden av sykehusets vegger.
En svært spennende, gjenkjennelig, uhyggelig og underholdende psykologisk krim!
Redaksjonen
Første del av suksess-serien om kirurgen Anders Nylund!
Anmeldelser:
«Helt vidunderlig, den har alt. Fantastisk på alle måter. Full pott! Les den!»
5 stjerner, Goodreads
«Veldig spennende!»
5 stjerner, Goodreads
«På dyktig, lekent vis skjuler Schjetlein hvem som er hvem helt til det siste, den viktigste drivkraft for spenningen i romanen.»
Crimegarden
Intervju
Sykepleieren som ble krimforfatter
Anne-Marie Schjetlein har trollbundet svenskene med sine kjærlighets- og spenningsromaner i over et tiår. Nå får vi nordmenn også ta del i gleden! Halmstad-serien er en nervepirrende og realistisk thrillerserie fra sykehusets indre liv og virke.
Med bakgrunn som operasjonssykepleier har Anne-Marie Schjetlein jobbet innen kirurgisk behandling i flere år. Dette har gitt henne en dyp forståelse av det komplekse og intense miljøet som finnes på sykehus, og erfaringen gir spenningsromanene hennes et unikt og realistisk bakteppe.
Sykehuset – perfekt kulisse
Forfatteren mener sykehusmiljøet er spesielt godt egnet for thrillere, og er veldig takknemlig for å ha muligheten til å skrive bøker fra «innsiden».
– På et sykehus utspiller kontrastene i livet seg. Fra ett sekund til det neste kan pendelen faktisk svinge mellom eufori og katastrofe, sier hun. – Liv og død er konstant er til stede, og enhver avgjørelse kan få fatale konsekvenser.
Kirurgen Andreas Nylund
Døden bryr seg ikke er den første i en serie på seks bøker hvor vi følger kirurgen Andreas Nylund på Halmstad sykehus, i byen hvor forfatteren selv bodde i 15 år. Schjetlein har fått skryt for bøkenes intense spenning, dype realisme og sterke karakterer. Døden bryr seg ikke berører ryster og holder leseren fanget fra første side!
Brennende engasjert
Parallelt med skrivingen arbeider Schjetlein med kompetanseutvikling i helsevesenet. Hun brenner for å belyse mangler innen pasientsikkerhet, bemanning og arbeidsforhold. Som hva det kan føre til med får få sykepleiere eller sengeplasser. Dette er også en rød tråd i bøkene hennes.
– Det handler om vanlige mennesker med vanlige problemer, som stilles overfor livsavgjørende beslutninger, ofte under tidspress. Og da vil det alltid finnes en risiko for at alvorlige feil blir begått, sier Schjetlein.
I Døden bryr seg ikke belyser dessuten forfatteren hvordan en vanskelig barndom kan forme et menneskes liv. Skjulte familiehemmeligheter står også sentralt i Døden bryr seg ikke – og den smertefulle innsikten at vi ikke alltid kjenner den som står oss nærmest.
Redaksjonen
Utdrag
Andreas stoppet ved vaskeplassen og spritet automatisk hendene. Jonas lyttet på pasientens brystkasse med stetoskopet. Da han var fornøyd, snudde han seg mot Andreas.
«Forresten, du kjenner henne!»
Kollegaens ord fikk Andreas til å stoppe opp.
«Ja vel, hvem er det?»
«Det er Therese. Du vet, operasjonssykepleieren.»
Ordene traff ham hardt i mellomgulvet. Han vaklet, rommet ble tømt for luft. Veggene svaiet. Det eneste han kunne høre, var sine egne hjerteslag, som dundret som etter en hard økt i lysløypa.
Therese?
Hjernen hans nektet å ta imot informasjonen. Nektet å ta inn sannheten.
Den eneste Therese jeg kjenner, er Tess.
Motvillig studerte han kvinnen. Jo da, hun lignet Tess, men likblek og med en tykk slange stikkende ut av munnen. Han burde ha gjenkjent håret som falt ned fra sengen. Store, røde lokker som krøllet seg levende rundt ansiktet hennes. Kontrasten mellom det kobberrøde håret og huden var skarp. Derimot var det nesten ingen forskjell mellom fargen på ansiktet og lakenet hun lå på. Det fikk henne til å se ansiktsløs ut. Eller var det han som ikke ville se? Som nektet å se henne ligge der og derfor visket ut ansiktstrekkene hennes, for å gjøre sjokket og smerten mindre?
Ikke Tess. Ikke deg.
Samtidig visste han hva han så, og hjernen ble tvunget til å erkjenne fakta.
Tankene ga gjenlyd inni ham. Hun visste ennå ikke at han elsket henne.
«Vi ses på operasjon», mumlet han.
Ingen i rommet la merke til smerten hans. Alle arbeidet raskt og metodisk for Tess’ beste. For pasientens beste, som så mange ganger før.
Andreas forlot rommet. Måten han skyndte seg nedover korridoren på, var det ingen som reagerte på. Ingen så det som unormalt at en lege hadde det travelt på vei til en pasient som trengte ham. Hvordan kunne de se det indre kaoset hans? Han trengte frisk luft for å kunne puste. Instinktivt fant han den raskeste veien ut.
«Forresten, du kjenner henne!»
Kollegaens ord fikk Andreas til å stoppe opp.
«Ja vel, hvem er det?»
«Det er Therese. Du vet, operasjonssykepleieren.»
Ordene traff ham hardt i mellomgulvet. Han vaklet, rommet ble tømt for luft. Veggene svaiet. Det eneste han kunne høre, var sine egne hjerteslag, som dundret som etter en hard økt i lysløypa.
Therese?
Hjernen hans nektet å ta imot informasjonen. Nektet å ta inn sannheten.
Den eneste Therese jeg kjenner, er Tess.
Motvillig studerte han kvinnen. Jo da, hun lignet Tess, men likblek og med en tykk slange stikkende ut av munnen. Han burde ha gjenkjent håret som falt ned fra sengen. Store, røde lokker som krøllet seg levende rundt ansiktet hennes. Kontrasten mellom det kobberrøde håret og huden var skarp. Derimot var det nesten ingen forskjell mellom fargen på ansiktet og lakenet hun lå på. Det fikk henne til å se ansiktsløs ut. Eller var det han som ikke ville se? Som nektet å se henne ligge der og derfor visket ut ansiktstrekkene hennes, for å gjøre sjokket og smerten mindre?
Ikke Tess. Ikke deg.
Samtidig visste han hva han så, og hjernen ble tvunget til å erkjenne fakta.
Tankene ga gjenlyd inni ham. Hun visste ennå ikke at han elsket henne.
«Vi ses på operasjon», mumlet han.
Ingen i rommet la merke til smerten hans. Alle arbeidet raskt og metodisk for Tess’ beste. For pasientens beste, som så mange ganger før.
Andreas forlot rommet. Måten han skyndte seg nedover korridoren på, var det ingen som reagerte på. Ingen så det som unormalt at en lege hadde det travelt på vei til en pasient som trengte ham. Hvordan kunne de se det indre kaoset hans? Han trengte frisk luft for å kunne puste. Instinktivt fant han den raskeste veien ut.