Sommerens bokpakke til late og solfylte dager! av Merete Lien (Pakke)

Sommerens bokpakke til late og solfylte dager! (Pakke)

I vakre Roma kan man forelske seg hodestups – men farer ligger også på lur ...
Appelsinparken er første del i den fantastiske romanserien Følg vinden – herlig feelgood og spenning i ett!

Sommeren 1953: I et av Romas finere strøk møter unge Francesca en amerikansk fotograf som har spesialisert seg på byens la Dolce Vita. Hun forelsker seg hodestups og kjemper for å få foreldrene til å godta ham. Lite aner hun at forholdet mellom dem kommer til å forandre livet til to norske kvinner mer enn seksti år senere.

Våren 2015: Agnes reiser til Roma for å lete etter venninnen Alexandra. Ingen har hørt fra henne etter at hun dro fra Norge for flere måneder siden. Hennes mann hevder at hun skjuler seg for ham. I Roma møter Agnes Stefan, som hun i sin tid var forelsket i. Hun føler den gamle tiltrekningen blusse opp, men det er ikke tilfeldig at også han befinner seg der akkurat nå. Hun lar seg trekke inn i Alexandras skjulte Roma-liv – og føler seg fristet til å skrive under på en merkelig avtale som kan gi henne mye, men som også setter henne i stor fare. Noen lyver for henne – men hvem?

Hovedbok Avbestill Avbestillingsfrist 22.06.

Omtale Sommerens bokpakke til late og solfylte dager!

Fra Roma med kjærlighet

I vakre Roma kan man forelske seg hodestups – men farer ligger også på lur ...
Appelsinparken er første del i den fantastiske romanserien Følg vinden – herlig feelgood og spenning i ett!

Farlig lidenskap

Annen del i FØLG VINDEN – en medrivende feelgood-serie!

Agnes får bo gratis i venninnens leilighet ved appelsinparken. Våren er perfekt til å vandre gatelangs i Roma – og til å stå bak staffeliet. Samtidig blir hun kjent med en kjekk og sympatisk romer, som tilbyr sin hjelp til mangt og mye. Han vier henne stor oppmerksomhet, men Agnes kvier seg for å slippe ham inn i hjertet. Ikke har hun glemt Stefan, og ikke kjenner hun Gabrieles motiver.
Men det er også en annen mann som stadig oppsøker Agnes, og hans motiver er noe hun både kjenner og frykter …

Fra forfatteren:
«Da jeg første gang kom til Roma, ble jeg fullstendig betatt – av skjønnheten, det gylne lyset, fargene, fortiden som er til stede overalt i lag på lag – og av romernes måte å leve på. I 2015 fikk datteren min jobb på den norske ambassaden i Roma. Hun leide en leilighet like ved Parco Savello – Appelsinparken, på Aventin. Jeg bodde mye hos henne, streifet rundt, ofte alene, og gjorde meg kjent. I Følg vinden lar jeg de tre kvinnelige hovedpersonene Agnes, Alexandra og Francesca ferdes på mange av mine favorittsteder.»
Merete Lien

Til toppen

Utdrag

Hennes amerikanske sjarmør er alt hun har drømt om – og mer til. Men er lykken ekte, og kan den vare?

Han strøk henne over håret. Ansiktet hans kom nær mere. Det var som om all kraft forsvant fra kroppen hennes– og ble erstattet av en behagelig nytelse. Den bredte seg i kroppen som … champagnerus. En slags lett glede fylte henne, blandet med en stor og voksende uforsiktighet. Hun kjente ikke seg selv igjen.
Leppene deres møttes. Hun kunne ikke si hvem som tok det første skrittet. De kysset. Lenge. Til han trakk seg litt til bake og holdt hendene om skuldrene hennes mens han be traktet henne, som om han ville innprente seg hvert trekk. Et øyeblikk ble hun redd for at han skulle si at han måtte dra sin vei, at han nå var ute etter å huske henne. Men at hun dessverre var altfor ung for ham.
«Dette har jeg lengtet etter siden den første dagen sammen med Dem.»
Hun klarte ikke å si noe.
«Kan jeg si Francesca?»
Hun nikket.
«Si navnet mitt.»
«Chris.»
«Jeg mener alvor,» sa han høytidelig. «Tvil aldri på det.»
Hun syntes hun hørte morens advarende stemme. Det var lett for en mann å si at han mente alvor, lett for en uerfaren kvinne å tro på ham.
«Jeg kommer fra en enkel bakgrunn. Jeg har ingen formue, men jeg tjener godt på arbeidet mitt, og kan forsørge en hustru. Vil du gifte deg med meg, Francesca?»
Ordene kom så uventet at hun begynte å le.
«Du er gal!»
«Kanskje.»

---

Han drakk en slurk av vinen, gransket henne og satte glasset fra seg. Fortsatte å granske henne. Hun kjente at hun rødmet. Hva tenkte han?
«Du er vakker, Agnes.» Hun ristet på hodet. «Det må være lyset i Venezia.»
«Det er ikke første gang jeg tenker slik. Du var vakker i Roma også.»
Hun burde knipe seg hardt i armen, slik at hun kom til fornuft. Eller fortelle seg selv nok en gang at hun ikke måtte la seg rive med og oppføre seg som om hun hadde hovedrollen i en romantisk film om norsk kvinne som drar til Italia og møter ytterst sjarmerende mann. Vennskap som kanskje går over til noe annet og mer. Men hun ville ikke lytte til det som kanskje – og kanskje ikke – var fornuftens røst. Her hun satt på en terrasse av marmor, som fløt som et skip på det skimrende vannet, kjente hun at hun hadde lyst til å forelske seg i ham – uten alvor, som en lek. Følg vinden. Når skjebnen eller livets tilfeldigheter hadde plassert henne her, sammen med ham, skulle hun da reagere med fornuft?
(…)
«Har du noe å fortelle?»
«Hva skulle det være etter så kort tid?»
«Jeg ville bare forvisse meg om at alt er som det skal.»
Nå ble han vel irritert, men det fikk stå sin prøve.
«Stoler du ikke på meg?»
«Jo, men situasjonen er … delikat.»
«Jeg har alt under kontroll. Din norske venninne er faktisk svært søt. Jeg tror nesten jeg kunne falle for henne.»
«Gabriele!» ropte hun. «Det forbyr jeg deg!»
«Forbyr?» gjentok han, og hørtes ut som om han smakte på ordet. «Du er ikke i en posisjon til å forby noe som helst. Ikke før dette året er omme. Glem ikke det.»