Sanger fra kjøkkenet
– Gerd Minde kan alle knepene i husmødrenes håndbok, sier Lars Saabye Christensen om sin hovedkarakter i Kjøkken. Gerd har gjort dypt inntrykk på norske lesere denne våren.
Du har skrevet et fantastisk kvinneportrett i Gerd Minde. Hvem er hun?
– Gerd Minde tilhører generasjonen av husmødre som holdt styr på familien og oppdro ungene sine i etterkrigstiden. Vi møter henne den dagen sønnen Kai flytter hjemmefra for å studere. Det er midt på syttitallet. Tidene skifter. Det gjør Gerd Minde også. Hun prøver å finne en ny mening med livet. Hun kjøper et lodd i Det norske Pengelotteriet.
Det er lett å kjenne seg igjen i Gerd, i stort og smått. Samtidig blir vi lesere veldig bevisst gapet i tid mellom da og nå. Hvordan har Gerd det, nærmere 50, i 1975?
– Husmødre av Gerd Mindes kaliber hadde sjelden eller aldri fri. De hadde 24-timers skift sju dager i uken. Likevel merker hun en voldsom eksistensiell slitasje, noe hun gir uttrykk for i de små referatene fra dagene sine som hun skriver i almanakken.
I bokens åpning skal sønnen Kai akkurat flytte hjemmefra. Hvordan opplever Gerd dette?
– Hun er både stolt og tom. Oppdragelsen er jo en sentral del av hennes gjerning som husmor. Nå er den på en måte over. Hun mister sin funksjon, så å si. Hva skal hun gjøre nå. Nå er det bare hun og mannen hennes, Gerhard. Det blir mildt sagt en utfordring.
Og kjøkkenet – hvilken rolle spiller det i Gerd Mindes liv?
– Kjøkkenet er leilighetens viktigste rom. Det er der familien samles. Det er der de viktigste ritualene finner sted: måltidene. Dessuten er kjøkkenet hennes rom. Der er hun sjef, vel å merke uten lønn.
Gerd Minde har noe gjemt i kjøkkenskuffen sin – et lite livsverk, kan man nesten si?
– Ja, jeg jeg nevnte almanakken. Hun har gjemt alle almanakkene sine der, fra årene hun har vært gift med Gerhard. Det er fortellingen om hennes liv, sett fra hennes private, tause synsvinkel. Det er en alminnelig og hjerteskjærende rapport. Og den spiller etter hvert en sentral rolle i romanens univers og utvikling.
Gerds mann, Gerhard, virker som en rolig og litt traust type – hvordan har de det sammen, de to?
– De har det som forventet. De tilhører en generasjon som ikke led av høye forventninger. Likevel finnes det et savn i dem som ikke formuleres i klartekst, som de ikke setter ord på. De er begge bra mennesker som har stanset på hver sin side av tausheten.
Men Gerd Minde er ikke tapt bak en vogn, og etter hvert foretar hun seg ting som overrasker. Søker Gerd spenning – eller er det også noe annet hun ønsker seg?
– Hun kjøper et lodd av to grunner, tror jeg. Den ene er spenningen, som plutselig gir livet hennes en fremdrift. Den andre er praktisk og jordnær: penger. Arbeidet hennes er ulønnet. Det blir heller ikke særlig verdsatt av samfunnet, hverken økonomisk eller moralsk. Penger betyr med andre ord frihet. Derfor spiller penger en såpass viktig rolle i romanen. Og Gerd Minde er langt ifra tapt bak en vogn. Hun ønsker tvert imot å styre den, altså sitt eget liv. Dessuten er hun en menneskekjenner. Hun kan alle knepene i husmødrenes håndbok.
Redaksjonen
Til toppen