En praktfull roman om vennskap og kjærlighet – og to gripende livsreiser fra 50-tallets vakre Gotland, og til nåtidens Paris.

 

Kjære medlem,

Sofia Lundberg har skrevet en av årets aller, aller fineste bøker.

Ingen over, ingen ved siden, Sofia Lundberg er en fantastisk forfatter. Historiene og karakterene hennes bærer på én og samme tid det vakre og det såre, det lette og det vanskelige – akkurat slik livet kan være, boksidene lyser av medfølelse og ømhet.

Nå overgår Lundberg seg selv med Som en fjær i vinden, en klok og varm fortelling om vennskap, oppvekst og det helt spesielle båndet som kan vare livet ut – og om kjærlighet, savn og de utfordringer og valg vi utsettes for. Boken er også et spennende mysterium, en gåte som tar oss helt fra vakre Gotland til det store Paris. Sofia Lundberg besøkte nylig Norge med sin nye roman. Når man er heldig å møte Sofia i egen person, faller mye på plass. Hun er et varmt, nydelig menneske som virkelig ser alle rundt seg – slik hun også ser og forstår sine romankarakterer.

Anbefales på det varmeste

– les og nyt!

Trude Løtvedt, redaktør

Som en fjær i vinden (Innbundet)

Forfatter:

Kari Engen (Oversetter)


Sofia Lundbergs nye roman Som en fjær i vinden er en varm og inderlig fortelling om vennskap som varer livet ut, om kjærlighet og om jazz – og om alle tilfeldigheter og omstendigheter i livet som er så vanskelige å rå over.

Hovedbok Avbestill Avbestillingsfrist 04.07.
Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2022
Antall sider: 336
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Som en fjäder i vinden
Oversatt av: Engen, Kari
ISBN/EAN: 9788202724061
Kategori: Romaner
Omtale Som en fjær i vinden

Viola og Lilly for alltid

Viola er 80 år, og bor fremdeles på Gotland. 12. august får hun en uventet telefon fra Lilly, nabojenta som var hennes sjelevenn.

70 år tidligere: Viola er enebarn i et velstående hjem, med voksne som har tid. Lilly vokser opp i nabohuset sammen med sju søsken og en pappa som er fisker og vaktmester; han elsker barn, men har lite tid. Lillys mor dør mens hun føder sitt niende barn 12. august 1948. 9 år gamle Lilly og hennes eldre søsken må ta over ansvaret for hus og småsøsken. Heldigvis har Lilly god støtte i bestevenninnen Viola. De to er uatskillelige – inntil Lilly i ungdomsårene plutselig forsvinner ut av livet til Viola. Som en fjær i vinden.

Får de se hverandre igjen?

Når Lilly ringer i 2019, kjenner Viola med én gang igjen den svake røsten. Lilly er i Paris, og ringer for å ta farvel, livet hennes er i ferd med å ebbe ut. De har ikke sett hverandre siden de var unge. Hva skjedde den gangen? Viola har så mange spørsmål. Skal hun prøve å finne Lilly i Paris? Er gjensynet mulig før Lilly dør? Mysteriet er spennende, som leser sitter vi klistret, helt til siste side.

Sveriges svar på Edith Piaf

Vi følger Violas og Lillys liv gjennom hele oppveksten fra 1950-tallet og frem til nåtid. Klasseskillet er ingen hindring for vennskapet – det som binder jentene sammen er sterkere enn det som utgjør forskjellen: Vennskap, lek, strev og seremonier. Lilly og Viola minnes Lillys mor i en egen seremoni den 12. august hvert år – morens dødselsdag. Lillys livsvei er ikke enkel, hun drømmer om å bli sangerinne, men mangler midler. Men hun har en egenskap som skal føre henne ut i den store verden etter hvert: Sangstemmen hennes er unik, hun er Sveriges svar på Edith Piaf.

Vanskelig vei til berømmelse

Lillys vei til berømmelse er ikke enkel. På restaurant Strykjärnet på Gotland finnes en scene for sang, men den svært så tvilsomme restauranteier Uno Engström ønsker seg mer fra Lilly enn bare sang. Alvin, broren til Lilly, slår seg opp på lyssky virksomhet, og når det avsløres, går Lilly med i dragsuget. Også på Gotland er det ufyselige bygdedyret til stede, og Lilly og Alvin pakker artistkofferten og forsvinner brått fra øya.

En bok du vil dele med andre

Få skriver så vakkert og finstemt om livet som Sofia Lundberg. Livet er lett, og det er vanskelig. Det er glede, og det er sorg. Som en fjær i vinden er også et vitnesbyrd om hvordan vi påvirkes av barndommen vår. Bånd knyttes uavhengig av sosioøkonomisk status, og for noen varer de livet ut. Livet og oppveksten på 1950-60-tallet var så annerledes, men likevel med de samme grunnleggende behov for vennskap og kjærlighet. Forfatteren skriver frem to kvinner vi virkelig tror på, og spennende miljøer både på Gotland og i Paris. Noen spørsmål i livet er større enn andre, derfor vil Viola gjerne til Paris og se Lilly en siste gang. Dette er en bok du gjerne vil gi til mamma og din aller beste venn når du har lest den ferdig.

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Anmeldelser

«En rørende roman som beskriver vennskap på en hjertevarm måte ... Fantastisk!»

Aftonbladet

 

«Fantastisk mektig, en rørende leseopplevelse.»

Sveriges Radio

 

«En mer vidunderlig bok skal du lete lenge etter. Nydelig blanding av sorg og glede. Den rørte meg til tårer.»

Boktokig, Sverige

Intervju

Basert på mammas opplevelse

Sofia Lundberg har lånt rammen rundt sin egen mors oppvekst på Gotland i Som en fjær i vinden. Både idé, sted og tema i romanen kan hun takke sin kjære mamma for.

Sofia Lundberg var i flere år en av Sveriges mest kjente modeller, men akkurat den karrieren ble avsluttet for lenge siden. Nå erobrer hun verden på andre måter. I 2015 debuterte hun med Den røde adresseboken, som ble oversatt til 36 språk og toppet internasjonale bestselgerlister. Nå er hun aktuell med roman nummer 4, Som en fjær i vinden.  

Den siste samtalen

– Moren  min vokste opp i Visby på Gotland. En dag ble hun oppringt av sin barndomsvenn, som bodde i nabohuset. Vennen sa at hun var alvorlig syk, og etterpå sa mamma: Jeg tror det var siste gang jeg hørte noe fra henne. Det var som om hun ville si farvel. Kort tid etter døde venninnen, og etterlot Sofias mamma i sorg. De hadde vokst opp sammen, vært naboer, løpt barbent mellom tomtene, vært forelsket, badet i havet, gått på dans, drømt om å reise ut i verden, sier Sofia Lundberg.
Mange år senere begynte fantasien å spinne frem en ny fortelling om vennskap og kjærlighet: – Jeg syntes jo den gang at samtalen var ubeskrivelig sørgelig, men det vekket også fantasien min. Jeg har alltid vært interessert i kjærlighet, og ikke bare den typiske mellom mann og kvinne. Kjærligheten finnes overalt i alle relasjoner, ikke minst når man blir venner i oppveksten og har kontakt til slutten av livet, sier Lundberg.

Naturen, roen og det vakre lyset

Som er fjær i vinden handler om to kvinners livsvarige vennskap. Mye av handlingen er lagt til Visby på Gotland. I sentrum står en restaurant, som før i tiden het Café Strykjärnet, og ble drevet at Sofia Lundbergs besteforeldre. Forfatteren har lånt mye fra sin mors oppvekst, men selve historien er fri fantasi. Lundberg vokste selv opp i Västerås, men tilbrakte all sin fritid på Gotland, og ser på øya som sitt andre hjem. Gotland har en stor plass i Sofia Lundbergs hjerte. Der ble hennes morfar boende, og der var hun hver eneste sommer og alle andre ferier under oppveksten. Hun elsker naturen, roen og det vakre lyset. Blomstene, havet og de stjerneklare nettene. Øya preger henne, og har gjort henne til den hun er. Som en fjær i vinden er hennes andre roman i dette vakre miljøet.

Forfatter med livserfaring

Allerede som barn visste Sofia at hun skulle skrive, bøker hadde den samme magien som ekte diamanter. Likevel tok det lang tid før den første romanen hennes ble lansert i 2015, hun hadde nettopp fylt 40 år.  – Jeg tror jeg ville leve litt først. Det er viktig å ha en rik bank av opplevelser og erfaringer, både på godt og vondt, kjærlighet og elendighet. Det gjør fortellingen min mer levende. Jeg trodde jo også at den ville bli refusert, jeg hadde gjort flere forsøk uten suksess. Så skrev jeg debutromanen til meg selv, det var da jeg fant min egen fortellerstemme.

Livets kompleksitet

–Jeg er opptatt av hvordan livets hendelser påvirker oss. Både de veier vi velger, og de veier skjebnen velger for oss. Livets kompleksitet. Hele livet fra begynnelsen til slutten. Det vakre og varme er viktig, men også det vanskelige. Det er alltid tydelig hva karakterene mine blir utsatt for, men jeg tillater ikke det vanskelige å få for stor plass. Det får andre romaner ta seg av.

Sofia Lundberg skriver om temaer som berører mange, ikke bare i Sverige. – Det er kanskje noe med fortellingene som berører livets kjerne, viljen til å bli elsket, å lære seg å handtere vanskeligheter fra fortiden, å ha nære relasjoner. Uansett er jeg takknemlig for at så mange mennesker i så mange land leser bøkene mine og deler karakterenes ulike skjebner.

Påfyll fra naturen

Å skrive er hardt arbeid for Sofia. På spørsmålet om inspirasjon er hun tydelig: –Disiplin og tanken om at jeg skal sette meg ned og jobbe, er det viktigste. Men når jeg har fri, fyller jeg på med energi ute i naturen ved å røre på meg. Jeg går på ski og skøyter, jogger, padler, og går turer i skogen med hunden min. Da er tankene frie og fantasien i full fart, smiler Sofia Lundberg.

Av Bernt Roald Nilsen

 

Til toppen

Utdrag

Fra paviljongen strømmer jazztonene mot dem. Det blinker i blåseinstrumenter, og på dansegulvet virvler finkledde par rundt i en foxtrot. De fleste kjolene har vide skjørt, som løfter seg elegant i vinddraget. Innimellom høres latter når parene hvisker ømme ord til hverandre. Engblomstene vokser vilt rundt danseplassen, og de har også funnet veien opp gjennom plankesprekkene i dansegulvet. Mørkerød kløver, hundekjeks, blåklokker og små blåilder, som blomstrer for andre gang i år.
(…)
«Du burde danse med Engström, Lilly,» sier Alvin. «Kanskje du kan overtale ham til å få synge i stedet for å vaske opp. Han vet jo hvor pen stemme du har. Se på oss, så lærer du hvordan det skal gjøres.»
Alvin tar et fast tak rundt Violas midje og geleider henne langsomt gjennom trinnene.
«Det er ikke vanskelig, bare slapp av og la meg føre. En og to og tre og fir. En og to og tre og fir,» sier han.
Lilly retter blikket mot beina og føttene deres og følger oppmerksomt med. Innimellom kommer Viola ut av takten, men Alvin lar seg ikke merke med noe. Han holder armen tålmodig og mykt omkring midjen hennes og får henne med seg i dansen igjen.
«Skjønner du det nå?» spør han og gir Viola en klem. «Med litt øvelse vil du lære det. Vi kan øve mer hjemme i hagen.»
Lilly presser seg inn mellom dem og dytter dem fra hverandre.
«Jeg vil også lære å danse,» sier hun.
Alvin slipper taket i Viola, men i stedet for å danse med lillesøsteren sin bøyer han seg ned og tar opp de to flaskene.
«Jeg lovet damene Coca-Cola, og jeg holder det jeg lover.»
De grønnskimrende flaskene er vakkert formet, med snirklete bokstaver som er preget inn i glasset.
«Til oss?» spør Lilly usikkert.
«Selvsagt.» Han slår av korkene mot en stein, og rekker dem flaskene og sugerørene.
«Vær så god, småfrøkner, nå får dere klare dere uten meg en stund, for jeg skal danse.» Han fisker opp jakken sin fra bakken.
Lilly og Viola setter seg ned, lener seg mot muren og stikker det tynne sugerøret ned i hver sin flaske. De fniser da de tar den første slurken og kjenner kullsyren kile mot tungen.

Til toppen