Kjøkken av Lars Saabye Christensen er vårens store bestselger. Den topper salgslistene i bokhandlere landet rundt, og har fått fantastiske anmeldelser! VG trillet en sekser og omtalte romanen som et nytt toppunkt fra en av våre aller fineste forfattere.
Vi er så hjertens enig.
Denne må du lese!

- Trude Løtvedt, redaktør

Kjøkken (Innbundet)

Forfatter:

Kjøkken har alt vi ønsker oss av en god roman: En fengende historie, rike karakterer vi blir glad i, et lett språk som samtidig bærer all den kvalitet, nyanserikdom, humor og dybde som Lars Saabye Christensen er så kjent for. Og i tillegg får vi et spennende dypdykk inn i en norsk brytningstid på 70-tallet, da kvinners rolle var i endring – men slett ikke alles, får vi erfare.

Hovedbok Avbestill Avbestillingsfrist 04.05.
Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2026
Antall sider: 480
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202900496
Kategori: Romaner
Omtale Kjøkken

Når forandring fryder

Oslo, 1975: I en liten treroms i Vika, tett inntil jernbanelinjen, har husmoren Gerd Minde regjert kjøkkenet i sin lille familie gjennom 25 år.

Men nå står forandring for døren. Husets sønn, Kai, skal flytte hjemmefra. Han skal ikke så langt, bare noen trikkestopp opp til Sogn studentby, men for Gerd Minde kunne det like gjerne vært en annen by. Stillheten i leiligheten er øredøvende, med kun Gerd og mannen Gerhard tilbake. Hvordan skal det bli?

Lungemos og fruktkompott

Gerd Minde er en husmor av den tradisjonelle typen. Som ung ga hun opp utdanningen på fengselsskolen for å gifte seg. Siden har kjøkkenet vært hennes sted. Her har hun servert middag til mannen og sønnen hver dag presis kl. 16.40 – når Gerhard kommer hjem fra jobben i Idun Forsikring. Lungemos, gratenger, koteletter, fruktkompotter og kaker – det har ikke manglet god mat i Gerds kjøkken. Hun lever på husholdningspenger fra Gerhard, og en sjelden gang får hun noen hundrelapper til en ny kjole.   

Livet går i rutiner: Innkjøp, matlaging, oppvask, en tur til frisøren for å legge håret, venninneklubb en gang i måneden. Og hver dag skriver Gerd noen linjer i almanakken sin, den hun får til jul hvert år fra Gerhards forsikringsselskap: Mildt. 10 gr. Holdt meg inne. Litt hodepine. Ikke så verst, kan det stå en typisk dag i Gerds liv. Og ser hun tilbake i tidligere års almanakker – alle ligger i kjøkkenskuffen – står det omtrent nøyaktig det samme året før, og året før der igjen.

Noe må skje

Gerd sliter med hodepine og må rett som det er ta en globoid. Noe kribler i henne, en tretthet kombinert med behov for forandring, men hva skulle det være? Mens hun trakterer sin mann, tar imot den litt hjelpeløse sønnen og hans sjarmerende venn Tim på middag, prater med enkefru Vang i trappen, bærer ut søppelet – tar en idé form: Hun skal kjøpe et halvlodd i Det norske Pengelotteriet! Selv om Gerhard finner det umoralsk. Men han trenger jo ikke å vite noe?

Norge på 70-tallet

Gerd Minde står, i likhet med mange av våre mødre og bestemødre for 50 år siden, i en skvis på midten av 70-tallet. Tidene forandrer seg, det er kvinnesak på agendaen, unge sønner og døtre utdanner seg og finner sin vei. Men Gerds rolle forblir den samme. I Munkedamsveien 21 står husmoren Gerd, snart 50, og hennes trauste mann, på stedet hvil. Ensomheten som følger med, kan være svimlende. Men Gerd Minde bærer på mer krutt enn både hun selv og vi lesere kan forestille oss, og etter hvert tar denne romanen flere dramatiske vendinger.

Nydelig, sterkt kvinneportrett

Lars Saabye Christensen har skrevet et nydelig, sårt og varmt portrett av en kvinne som er lett å kjenne seg igjen i, selv 50 år senere. For ensomhet finnes i mange former, også i dag. Og kjenner Gerd egentlig mannen sin, og han henne, etter 25 års ekteskap? Samtidig er den historiske rammen, og husmorrollen slik den kunne arte seg, utrolig sterk og interessant å lese om fra innsiden, fra en forfatter som virkelig kjenner sin historie og vet å sette ord på alt, så presist og så vakkert. Her er også mye humor, sjarm og nostalgi. Midt oppi det såre alvoret må vi stadig trekke på smilebåndet, og sidene flyr av gårde.

Forfatteren skildrer livet, nært og gjenkjennelig, slik det kan oppleves, og sine karakterer med stor kjærlighet og varme. Og én ting er sikkert, Gerd vil ikke forlate deg med det første. Lenge etter endt lesning vil hun dukke opp i hode og hjerte når du minst venter det – kanskje på gata når du venter på bussen, eller når du skjenker deg en kopp kaffe. Du vil tenke på Gerd med varme, vemod, men også med et smil om munnen. Og du vil være utrolig glad for at du fikk bli kjent med henne.

Redaksjonen

Til toppen

Anmeldelser:

«Romanen «Kjøkken» er Lars Saabye Christensen på sitt aller beste (…) En medrivende lesefest»
Aftenposten, Mari Grydeland

 

«Det fyller meg med lykke å lese Lars Saabye Christensen!»
Sindre Hovdenakk, VG, terningkast 6

 

«En herlig velskrevet bok fra Lars Saabye Christensen.»
Jan Øyvind Helgesen, Nettavisen, terningkast 6

 

«Lars Saabye Christensen er en vidunderlig forteller»
Andreas Wiese, Dagbladet, terningkast 5

 

«Saabye av beste merke! (…) tilbake i sitt ess med romanen Kjøkken»

«Forfatterens nye roman Kjøkken inneholder et av de fineste kvinneportrettene jeg har lest på svært lang tid.»

Sindre Hovdenakk, VG, terningkast 6

Flere bøker av Lars Saabye Christensen:

Intervju

Sanger fra kjøkkenet

– Gerd Minde kan alle knepene i husmødrenes håndbok, sier Lars Saabye Christensen om sin hovedkarakter i Kjøkken. Gerd har gjort dypt inntrykk på norske lesere denne våren.

Du har skrevet et fantastisk kvinneportrett i Gerd Minde. Hvem er hun?

– Gerd Minde tilhører generasjonen av husmødre som holdt styr på familien og oppdro ungene sine i etterkrigstiden. Vi møter henne den dagen sønnen Kai flytter hjemmefra for å studere. Det er midt på syttitallet. Tidene skifter. Det gjør Gerd Minde også. Hun prøver å finne en ny mening med livet. Hun kjøper et lodd i Det norske Pengelotteriet.   

Det er lett å kjenne seg igjen i Gerd, i stort og smått. Samtidig blir vi lesere veldig bevisst gapet i tid mellom da og nå. Hvordan har Gerd det, nærmere 50, i 1975?

– Husmødre av Gerd Mindes kaliber hadde sjelden eller aldri fri. De hadde 24-timers skift sju dager i uken. Likevel merker hun en voldsom eksistensiell slitasje, noe hun gir uttrykk for i de små referatene fra dagene sine som hun skriver i almanakken.  

I bokens åpning skal sønnen Kai akkurat flytte hjemmefra. Hvordan opplever Gerd dette?

– Hun er både stolt og tom. Oppdragelsen er jo en sentral del av hennes gjerning som husmor. Nå er den på en måte over. Hun mister sin funksjon, så å si. Hva skal hun gjøre nå. Nå er det bare hun og mannen hennes, Gerhard. Det blir mildt sagt en utfordring.

Og kjøkkenet – hvilken rolle spiller det i Gerd Mindes liv?

– Kjøkkenet er leilighetens viktigste rom. Det er der familien samles. Det er der de viktigste ritualene finner sted: måltidene. Dessuten er kjøkkenet hennes rom. Der er hun sjef, vel å merke uten lønn.  

Gerd Minde har noe gjemt i kjøkkenskuffen sin – et lite livsverk, kan man nesten si?

– Ja, jeg jeg nevnte almanakken. Hun har gjemt alle almanakkene sine der, fra årene hun har vært gift med Gerhard. Det er fortellingen om hennes liv, sett fra hennes private, tause synsvinkel. Det er en alminnelig og hjerteskjærende rapport. Og den spiller etter hvert en sentral rolle i romanens univers og utvikling.  

Gerds mann, Gerhard, virker som en rolig og litt traust type – hvordan har de det sammen, de to?

– De har det som forventet. De tilhører en generasjon som ikke led av høye forventninger. Likevel finnes det et savn i dem som ikke formuleres i klartekst, som de ikke setter ord på. De er begge bra mennesker som har stanset på hver sin side av tausheten.

Men Gerd Minde er ikke tapt bak en vogn, og etter hvert foretar hun seg ting som overrasker. Søker Gerd spenning – eller er det også noe annet hun ønsker seg?

– Hun kjøper et lodd av to grunner, tror jeg. Den ene er spenningen, som plutselig gir livet hennes en fremdrift. Den andre er praktisk og jordnær: penger. Arbeidet hennes er ulønnet. Det blir heller ikke særlig verdsatt av samfunnet, hverken økonomisk eller moralsk. Penger betyr med andre ord frihet. Derfor spiller penger en såpass viktig rolle i romanen. Og Gerd Minde er langt ifra tapt bak en vogn. Hun ønsker tvert imot å styre den, altså sitt eget liv. Dessuten er hun en menneskekjenner. Hun kan alle knepene i husmødrenes håndbok.


Redaksjonen

Til toppen

Utdrag
– Det var Kai, sier hun.
– Jeg skjønte det.
– Han har det bra. Jeg er veldig lettet.
Gerhard bretter sammen avisen, ser på henne og sier:
– Så lenge det varer.
– Hva mener du?
– Han klarer ikke å skifte så mye som en lyspære. Da vil nok pipen få en annen lyd.
– Nå er du slem. Jeg vil ikke høre på at du snakker sånn.
– Men det er jo sant, Gerd. Han er hjelpeløs. Jeg sier ikke det er hans skyld. Jeg er bare bekymret for ham.
– Det er folk som kan hjelpe ham der. Dessuten overdriver du. Det gjør du alltid når det gjelder Kai.
– Jeg skal si deg noe. Hvis jeg var nødt til å beregne forsikringspremien hans, ville den blitt dobbelt så høy som gjennomsnittet. Han er et kostbart menneske, det skal jeg love deg.
Gerd bare rister på hodet og blir lei seg. Kan de ikke heller le av Kais ubehjelpelighet. Den er ikke dødelig, heller ikke en trussel. I beste fall, i hvert fall hvis man legger godviljen til, kan den sikkert kalles sjarmerende.
– Han skulle hilse, sier hun.
– Ja, apropos.
– Apropos hva?
– Rommet hans. Hva gjør vi med det?
– Gjør med det? Ingenting, vel. Hva mener du?
– Skal det bare stå der?
– Han kommer på besøk, Gerhard.
– Og så? Han kan sove på sofaen hvis han på død og liv vil ligge over.
Gerd er like ved å si at han må snakke lavere, Kai kan jo høre ham, men tar seg i det, tar seg i det, og sier:
– Jeg tror ikke mine egne ører.
– Nei vel. Men før eller senere blir du nødt til det.
– Jeg tror ikke mine egne ører, gjentar hun.
– Så du kunne altså ikke tenkt deg å ha et eget rom hvor du kan pusle med ditt?
Gerd ser lenge på mannen sin, samler sammen koppene og asjettene, setter dem på brettet, plukker opp smulene, én etter én, reiser seg og sier:
– Jeg pusler fint her.
Så går hun ut på kjøkkenet og lar ikke være å bråke litt med dagens siste oppvask. Det er ikke henne imot at han hører hvor mye hun pusler. Men det er mer demonstrativt enn oppriktig. Hun tenker på loddet hun har kjøpt, og denne distraksjonen, denne avlederen som får henne til å tenke på noe annet, er kjærkommen, det ligner en slags frihet. Hun burde skaffe seg flere distraksjoner som kan lede tankene bort fra slukene hun er omgitt av. Hun hører skrittene hans. Snart stanser de bak henne. Hun merker hendene hans. Hun snur seg ikke.
– Det var ikke slik ment, sier Gerhard.

Til toppen