– Selv elsker jeg å bli skremt når jeg leser bøker

Lesere verden over har trykket den tøffe, men sjarmerende advokaten Martin Benner til sitt bryst. Suksessforfatter Kristina Ohlsson har dessuten en norsk favorittforfatter: Jo Nesbø.

Kristina Ohlsson er på kort tid blitt en av de mest suksessrike og folkekjære krimforfatterne i Sverige – og over store deler av verden. Hun er kjent for sin nervepirrende og temporik krim. Advokaten Martin Benner har også uten tvil mye av æren for suksessen.

Kjekk, tøff helt

Martin er en mann som har det meste: utseende, karriere, damer, hus og leilighet i Stockholm. Han elsker litt luksus i hverdagen. På den mykere siden er han alenepappa til åtteårige Belle, som han tok til seg da søsteren døde. For Belle er Martin klar til å gå gjennom ild og vann. Å binde seg til en kjæreste, er det verre med. Martin er en karakter som vekker doble følelser, slik en skikkelig god krimhelt gjerne gjør. Og der det er trøbbel, der er Martin.

– Problemene begynner når vennen hans Henry Schiller dør av kreft, og han kjøper seg inn i Henrys antikkhandel i New York. Snart går det rykter om at Henry ble drept. Historien beveger seg mellom antikkverdenen og flere berømte hoteller i Stockholm, New York og Roma. Men hoveddelen utspiller seg i Stockholm. Og vi skal også innom den katolske kirken, røper Kristina Ohlsson om sin nye bok Henrys hemmelighet.

Vil bli skremt

Hun har skrevet over 20 bøker siden hun ble forfatter i 2009. Disse inkluderer også barnebøker og et par politiske bøker, da hun har bakgrunn som statsviter. Men krim er definitivt favorittsjangeren.

– Jeg pleier å si at vi aldri blir for gamle for en skikkelig god skrøne. Dessuten elsker vi å bli redde! Personlig er jeg veldig glad i å bli skremt når jeg leser bøker, og derfor har det blitt naturlig å skrive innen spenningssjangeren. Det viktigste i en god historie er at det er driv og energi. Om en bok mangler tempo, slokner jeg og legger den bort, sier hun.

Jo Nesbø en favoritt

Dennis Lehane er blant favorittforfatterne, likeså John Connolly, Stephen King – og Jo Nesbø! har Ohlsson sagt. Kanskje ikke så rart, Martin Benner har definitivt noen likheter med Harry Hole. De er begge det vil kan kalle hardkokte, litt trøblete, men samtidig myke helter.
Og kanskje nettopp derfor er de så lette å elske.

Redaksjonen   

Til toppen

Det lød et skrik fra hagen.
Belle?
Nei, ikke Belle. En voksen manns skrik.
Abdullah.
Jeg slapp alt jeg hadde i hendene. Det skriket. Noe var galt. Ett blikk ut i hagen forklarte alt. Detaljene som jeg allerede da visste ville etse seg fast i hjernen.
Belle som sto på plenen som om hun hadde stivnet midt i et skritt.
Abdullah som ikke var å se. Det lå hageredskaper slengt i gresset.
– Belle, stopp der! Ikke kom hit!
Det var Abdullah som ropte.
En gang.
To ganger.
Og så kom han løpende i rasende fart rundt hushjørnet, tok Belle i favnen og løp videre mot huset i samme vanvittige tempo.
– Martin! Martin!
Jeg vet ikke hvordan jeg framsto, det gikk så jævlig fort, og plutselig sto jeg der i gresset og strakte meg etter Belle.
Men Abdullah løp forbi, lot meg ikke ta henne.
– Jeg skal bare stenge Belle inne! Borte i treet, Martin, borte i treet.
Panikken fikk hele tomta til å koke. Det var bare oss der, men en energi som fra en hel hær.
Borte i treet, Martin, borte i treet.
Jeg skjønte instinktivt hvilket tre han mente.
Treet der apen hadde hengt.
Like instinktivt stolte jeg på hans beslutning om bokstavelig talt å stenge Belle inne i huset.
Det fins nemlig sånt som barn ikke skal se.
Jeg løp rundt huset, må ha løpt siden jeg kom dit så fort. Og stoppet. Klarte ikke å ta blikket fra treet, fra det jeg så der.

Til toppen