| Forfatter: | Mélissa Da Costa |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2025 |
| Antall sider: | 528 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Je revenais des autres |
| Oversatt av: | Heggli, Kristi Rédis |
| ISBN/EAN: | 9788202849665 |
| Kategori: | Romaner |
| Forfatter: | Mélissa Da Costa |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2025 |
| Antall sider: | 528 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Je revenais des autres |
| Oversatt av: | Heggli, Kristi Rédis |
| ISBN/EAN: | 9788202849665 |
| Kategori: | Romaner |
Unge Ambre er stormende forelsket i Philippe, en 40 år gammel salgsdirektør – som dessverre også er gift tobarnsfar. De to har vært elskere en stund. Philippe har leid en leilighet til Ambre, og her har de hatt lidenskapelige møter hver gang Philippe har funnet litt tid til overs. Men nå orker ikke Ambre å leve i dette forholdet lenger. Hun er dypt ulykkelig, og en dag får hun et sammenbrudd.
En ny start
Da tar Philippe affære. Han skaffer Ambre jobb på et hotell høyt oppe i fjellene, slik at hun kan bygge opp seg selv igjen og lære seg å leve uten ham, og slik at Philippe selv skal kunne redde sin egen familie. Et vennepar av Philippe driver dette hotellet, og Ambre får jobb som servitør. Slik blir hun kjent med nye mennesker som lever helt andre liv, men som – i likhet med henne – bærer på tunge sorger og kjenner på ensomhet; Tim, Rosalie og Wilson.
Mennesker som redder oss
Sakte, men sikkert, steg for steg, kjenner Ambre at energien kommer tilbake, og at vonde sår begynner å leges. Veien tilbake er en hyllest til vennskapet – det som kan utrette alt, og ikke minst redde deg når du er helt på bunnen. Andre mennesker, så sant vi interesserer oss for dem og slipper dem inn i hjertet vårt, har den evnen at de kan bygge oss opp og få oss til å reise oss igjen – uansett hvor mørkt det ser ut.
Nydelig og lettlest
Veien tilbake er historien om en ny begynnelse i en liten fjellandsby, historien om sesongarbeidere på et hotell, som bor og arbeider tett i noen intense måneder hvert år. Dette er en nydelig, lettlest, sjarmerende og varm bok om vennskap, tvil, sinne, kjærlighet og tilgivelse.
Franske Mélissa Da Costa er, ved siden av Valérie Perrin, Frankrikes mest populære forfatter, og hun skriver vakkert, sorgmuntert og underfundig, med karakterer vi bare må elske. Å lese Veien tilbake er som å få en god, varm klem.
Redaksjonen
Mens Valérie Perrin har festet grepet om norske lesere, har Mélissa Da Costa seilt opp ved siden av henne som en ny favoritt i hjemlandet.
Er du en av mange som har fått sansen for bestselgerforfatter Valérie Perrins vakre og livsbejaende bøker? I så fall bør du kaste deg over hennes landskvinne Mélissa Da Costas forfatterskap!
Da Costa har de siste årene vært Frankrikes mestselgende forfatter. Hun har utgitt åtte romaner som til sammen har solgt over 3 millioner eksemplarer, og bøkene hennes utkommer i 30 land. Det var suksessdebuten Alt det blå på himmelen som virkelig satte fart i karrieren verden over. Nå er hun aktuell med Veien tilbake på norsk.
Veien tilbake er en oppløftende og rørende roman om kjærlighet, sorg, tilgivelse og vennskap. Bokens hovedperson Ambre erfarer den helende kraften i å bryte ut av vante mønstre, og i vennskapene hun omgir seg med. Dette er sentrale temaer i mange av Da Costas populære bøker. De kan være triste, men først og fremst gir de håp og livsglede, og de åpner et rom som er godt for leseren å være i – derav betegnelsen feelgood-romaner.
Forfatteren har blitt spurt om Da Costa-stilen i et par intervjuer i hjemlandet. Er det noe med den, som gjør bøkene hennes så populære?
– Jeg tror kanskje stilen min bidrar med litt langsomhet i et samfunn hvor vi ser mye på TV-serier og har vendt oss til mye kjapp handling og action. Mange lengter litt etter det motsatte nå, å gå inn i tykke romaner fordi de tar litt tid, og utforske sider ved livet og hverdagen hvor psykologisk forståelse og det indre livet også er viktig, sa Da Costa til franske Télématin.
Mélissa Da Costa elsker å møte leserne. Men hun setter også pris på å trekke seg tilbake for å skrive, og gli inn i mengden. For selv om hun er Frankrikes mestselgende forfatter, kan hun fortsatt sitte på T-banen og ikke bli gjenkjent – og kikke bort på sidemannen som leser en av hennes romaner. Når boken er sluppet til leserne, lever den gjerne sitt eget liv, og det passer Mélissa helt utmerket.
Men så spørs det da hvor lenge hun forblir et relativt ukjent ansikt i verden – med denne utrolige suksessen.
Av redaksjonen/ Boktips
Hun hadde tenkt tanken på å dra hjem til ham for å kikke, men stått imot fristelsen.
Ikke noe livstegn fra ham neste dag heller. Hun hadde holdt ut helt til klokken elleve om kvelden, så hadde hun kastet verdigheten over bord. Det lille huset lå tre minutter på sykkel fra hybelen han leide til henne, men han hadde forbudt henne å nærme seg. Han var nesten truende når han snakket om det. «Jeg vil ikke se deg luske omkring! Det er fordi jeg stoler på deg at jeg fant en hybel like i nærheten … Jeg stoler på at du ikke svikter meg!»
Hun hadde klatret over gjerdet. Hun hadde fri sikt rett inn i stuen fra bak en busk i den bitte lille, perfekt stelte hagen. Det var ikke før senere at hun hadde tenkt på hvilke konsekvenser det kunne få. En alarm, en nysgjerrig nabo, politiet som kunne ha dukket opp … Philippe ville aldri ha tilgitt henne.
Det var den kvelden hun så Nina. Gjenstanden for alle hennes fantasier. Årsaken til all hennes ulykke. Kvinnen. Den offisielle. Den suverene. Han hadde aldri prøvd å inn bille Ambre at han noen gang ville gå fra henne, og hun hadde skjønt med det samme at Nina for alltid ville være den eneste.
Nina … En høy, slank kvinne med langt, blondt hår. Hun var vakker og elegant i silkepyjamas og innesko som ga henne føtter som en ballettdanserinne. Ambre ble sittende motløs i en hel time bak busken og betrakte Nina med øyne som strålte av beundring, mens alt som skjedde var at hun gikk inn og ut av stuen. Fikk hun ham til å komme? Raskere? Sterkere? Pepret han henne med skjellsord og dro henne i håret mens han tok henne mot sengekanten? Eller var han øm mot henne?
Og så ble lyset slukket.