Favorittserien

Det var Melzers familiehistorie og Tekstilvillaen som skulle bli Anne Jacobs' favorittprosjekt, blant alle bøker og sjangre hun har skrevet i. Også leserne elsker denne romanserien!

I romanserien «Tekstilvillaen» leder Jacobs leserne gjennom flere generasjoner – fra keiserriket, via første verdenskrig, Weimar-republikken, den nasjonalsosialistiske epoken og frem til slutten av andre verdenskrig i siste bok. Hun forteller om kjærlighet, lojalitet, samhold og varme, men også utfordringer, konflikter, krig og lidelse – hele tiden med glimt av glede i selv de mørkeste tider.

En rik familiehistorie

I arbeidet med bøkene brukte Jacobs mye av sin egen familiehistorie.
– Bestefaren min var fabrikkeier, og faren min deltok i første verdenskrig i 20-årene. Han og andre i familien etterlot seg dessuten en mengde brev i historisk dokumentasjon, sier forfatteren.
Historieinteressen var generelt stor i Anns familie. Helt siden hun var liten har hun lyttet begeistret til de spennende historiene som både bestefar, far og andre fortalte så levende om.

Vakre Augsburg

Bøkene er lagt til den vakre, gamle byen Augsburg i Bayern, hvor tekstilindustrien sto sentralt på 1800- og 1900-tallet.
– Det er ganske mange av dem i Tyskland, jeg valgte Augsburg fordi jeg har vært der flere ganger og fordi det er en veldig vakker by, sier Jacobs.
Augsburg er en typisk Bayern-by med vakre, tradisjonelle bindingsverkshus og brosteinsgater – perfekt setting for en historisk saga. Og forfatteren fordypet seg i tekstilindustrien og arbeidsforholdene der med stor interesse. I bøkene får vi følge en av datidens typiske rike industrifamilier bestående av herskap og tjenere i oppturer og nedturer, gleder og sorger.

Seks bøker å glede seg til

Prosjektet ble så spennende at det som skulle bli en trilogi endte opp med å bli hele seks bøker! Og leserne elsker dem. Hele vil utgis på norsk, så her er det bare å glede seg til mange gode, oppslukende lesestunder.

Redaksjonen

Til toppen

De holdt hverandre i hånden da de gikk inn i biblioteket, lukket døren bak seg og satte seg på sofaen. Ingen i verden sto Paul så nær som Marie, hun delte sorgene hans og doblet gledene, hun appellerte til samvittigheten samtidig som hun ga ham trøst, mot og tro på fremtiden.
«Det er virkelig ikke så lett, det med Sebastian», sa hun med et snev av uvilje. «Du har bekymringer nok, kan det virkelig være nødvendig at han krangler så innbitt om hver minste, lille ting?» Irritasjonen hennes overfor Sebastian gjorde godt, til en avveksling følte han seg forstått og var til og med villig til å legge inn et godt ord for svogeren.
«Det kan være at han overdriver litt, men innsatsen hans på vegne av arbeiderne står det absolutt respekt av.»
Hun strøk ham over kinnet. «Du burde tenke mer på helsa, Paul, så blek som du er», sa hun bekymret. «Når du har fått orden på alt sammen borte på fabrikken, kunne du jo ta deg fri en dag eller to. La oss dra et sted, vi kan ta inn på et lite vertshus på landet og gå turer, bare sitte på en benk ved veien, eller …»
Han humret over forslaget hennes. «Kanskje senere, kjære. For øyeblikket kan jeg ikke komme fra. Vi fikk inn et nytt oppdrag i dag, og det gjenstår fortsatt ting som må avvikles.»
Hun sukket og svarte med glimt i øyet at dette var den ørtende gangen han skuffet henne, og at dersom han skulle fortsette å avslå de velmente forslagene hennes, fikk hun finne seg en annen turkamerat. Da trakk han henne tett inntil seg og signaliserte med et kyss at han på ingen måte var innforstått med den planen.

Til toppen