Guttene fra Biloxi av John Grisham (Innbundet)

Guttene fra Biloxi (Innbundet)

Truls Holst Kopperud (Oversetter)

John Grisham er mesteren bak flere av verdens mest solgte thrillere (og filmer), deriblant Firmaets mann, Juryen og Klienten. Nå slipper han sin nye kritikerroste thriller Guttene fra Biloxi – som også blir TV-serie! Gled deg til et episk gripende og spennende rettssalsdrama!

Guttene fra Biloxi forteller historien om to unge menn, Keith og Hugh, som vokser opp i Biloxi i Mississippi på 70- og 80-tallet. De er barndomsvenner, til tross for at den ene er sønn av en statsadvokat, den andre arving til mafiaen. Men så vokser de til, og havner på kollisjonskurs – med dramatiske konsekvenser.

Hovedbok Avbestill Avbestillingsfrist 22.03.

Forfatter:	John Grisham
Innbinding:	Innbundet
Utgivelsesår:	2026
Antall sider:	512
Forlag:	Cappelen Damm
Språk:	Bokmål
Originaltittel:	The Boys from Biloxi
Oversatt av:	Kopperud, Truls Holst
ISBN/EAN:	9788202835767
Kategori:	Krim og spenning og Thriller

Omtale Guttene fra Biloxi

I skyggen av fedrenes synder

Keith og Hugh er uadskillelige som barn – inntil de velger å gå i sine fedres fotspor. Guttene fra Biloxi er en fengslende thriller og et dypt bevegende menneskelig drama fra John Grisham.

Bestevennene Keith og Hugh vokser opp i den lille kystbyen Biloxi i Mississippi på 70- og 80-tallet. De spiller baseball sammen og er uadskillelige. Biloxi er kjent som et ferieparadis, men har også en mørkere side, beryktet for korrupsjon og kriminalitet, gambling, prostitusjon, smugling, narkotika og leiemord. Kriminaliteten blir kontrollert av en liten kjerne, den såkalte Dixie-mafiaen.

Som far, så sønn?

Som tenåringer tar livet til de to guttene ulike retninger. Keiths far er en berømt advokat og anklager, mens Hughs far er «sjefen» for Biloxis kriminelle underverden. De to fedrene er bitre motstandere. Keith velger seg juss som faren. Hugh foretrekker nattelivet og jobber på farens klubber. Etter hvert som konflikten mellom loven og lovløsheten eskalerer i den lille byen, drar den med seg guttene, som havner på kollisjonskurs – på flere måter.

Uforglemmelige karakterer

Oppgjøret mellom de to familiene ender med en personlig og intens kamp i rettssalen, der Keith og Hugh står på hver sin side. Livet selv, og kampen om byens sjel, står på spill i Guttene fra Biloxi, en storslått saga rik på historie, med et stort persongalleri av uforglemmelige karakterer – og med tidløse tema, som det gode mot det onde, vennskap, identitet og moral.

Forrykende rettssalsdrama

Guttene fra Biloxi starter kanskje overraskende rolig til Grisham å være, men bare heng på, for dette utvikler seg snart til en nervepirrende thriller i ekte Grisham-stil! Den er full av overraskelser, og er et av de mest forrykende, spennende og emosjonelle rettssalsdramaer vi noen gang har lest fra Grisham.
Det sier ikke lite. God fornøyelse!

Redaksjonen

Til toppen

Flere bøker av John Grisham:

Intervju

Mellom lojalitet og lovløshet

I Guttene fra Biloxi har John Grisham hentet inspirasjon fra miljøer han kjenner godt til fra egen oppvekst.

John Grisham vokste opp litt nord i delstaten Mississippi, USA, og hadde en typisk sørstatsbarndom med baseball og idrett. Helt fra barnsben av hørte Grisham historier om «gutta fra kysten» lenger sør, i byen Biloxi. Her regjerte Dixie-mafiaen, en kriminell underverden som var særlig aktiv fra 1960- til 80-tallet. Med ulovlig gambling, prostitusjon, smugling, narkotika, korrupsjon, svindel, vold og det som verre var – drap.

– Jeg var veldig fascinert av disse historiene, av lovløsheten og ikke minst familieforbindelsene i miljøet, sier Grisham. Historiene fulgte ham inn på jusstudiet i Mississippi. Og nå, mange år senere, har han vendt tilbake til tematikken i sin kritikerroste thriller Guttene fra Biloxi – som faktisk er inspirert av en ekte feide mellom to familier i Biloxi.

Grishams mål har vært å blande historisk nøyaktighet med fiksjon. I boken utforsker han skjebne, valg og konsekvensene av å vokse opp i en by som både er en idyllisk kystby og et arnested for kriminalitet. I sentrum for handlingen står to barndomsvenner fra baseballmiljøet, Hugh Malco (sønnen til en gangster) og Keith Rudy (sønnen til en statsadvokat). Livene deres tar ulike retninger og leder til en dramatisk konfrontasjon i rettssalen, forankret i Dixie-mafiaens kontroll over byen og kysten.

«Grishams mest gripende thriller til nå», skrev en anmelder om Guttene fra Biloxi. En annen skrev at slutten var dypt emosjonell og gripende – og som skapt for filmlerretet.
Bare å glede seg, altså!

Til toppen

Utdrag

Mens dette møtet pågikk, forlot Hugh Malco leiligheten sin vest i Biloxi og dro av sted til jobben i den nyeste sportsbilen sin, en Corvette Stingray, 1977-modell. Han hadde ikke kommet mer enn to kvartaler hjemmefra da han la merke til at en patruljebil fra Biloxi-politiet kjørte etter ham. Da blålysene ble skrudd på, begynte han å banne. Han kjørte ikke for fort. Han hadde ikke brutt trafikkreglene. Han stanset brått, sprang ut av bilen og stormet mot betjenten i patruljebilen, da han plutselig så at gaten var sperret av folk fra motorveipolitiet. En av dem brølte: «Hendene over hodet! Du er pågrepet!»
Minst tre håndvåpen var rettet mot ham idet de kom nærmere. Han løftet hendene langsomt over hodet, ble dyttet mot Corvetten, lagt over taket på den med magen ned, fikk ordre om å sprike med bena, ble ransaket, påsatt håndjern og måtte tåle litt knuffing her og der.
«Jeg kan sverge på at jeg ikke kjørte for fort,» sa han.
(…)
Presis klokken 10.00, tidlig nok til at referater fra møtet kunne komme med i 12-nyhetene, ble en sidedør åpnet, og statsadvokaten kom til syne, tett fulgt av FBI og delstatspolitiet. Ingen fra den lokale politistyrken var invitert. Keith inntok podiet med Egan Clement stående ved sin venstre side. De øvrige plassene var reservert for agentene Jackson Lewis og Spence Whitehead, overbetjent Moffett og to etterforskere fra delstatspolitiet. Keith begynte med å smile bredt og takke publikum for oppmøtet. Han var tjueåtte år gammel, kjekk å se på, veltrent og velkledd og svært klar over at han skulle snakke til et bredt publikum.

Til toppen