Få skriver underholdende krimmysterier i klassisk tradisjon som Hans Olav Lahlum! Bøkene om K2 og Patricia er høyt elsket av norske lesere. Spor for spor, og med et herlig persongalleri og tidsriktig sjarm, inviteres vi inn i hjertet av krimgåten – og til å gjette hvem morderen er. Gjøkungegåten er en ny vinner fra dyktige Lahlum!

- Trude Løtvedt, redaktør

Gjøkungegåten av Hans Olav Lahlum (Innbundet)

Gjøkungegåten (Innbundet)

Forfatter:

Gjøkungegåten er et nytt klassisk mysterium fra dyktige Hans Olav Lahlum. Bøkene om K2 og Patricia er høyt elsket av norske lesere. Med et herlig persongalleri, tidsriktig sjarm og detaljerte spor inviteres vi lesere til å gjette hvem morderen er.

I Gjøkungegåten får privatetterforsker Kolbjørn «K2» Kristiansen en krevende sak i fanget. En ung gutt trenger hjelp til å finne sine biologiske foreldre. Men så dør guttens mor en mystisk død i togsporet på Skøyen stasjon, samme kveld som hun skulle hilse på den bortadopterte sønnen for første gang. Var det en ulykke? Et drap? K2 innser at han trenger hjelp fra sin hemmelige rådgiver Patricia.

Hovedbok Avbestill Avbestillingsfrist 17.11.
Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2025
Antall sider: 400
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: K2 og Patricia
Serienummer: 13
ISBN/EAN: 9788202894375
Kategori: Krim og spenning
Omtale Gjøkungegåten

Døden på stasjonen

Hvorfor falt Kari Hovland Karlsen i døden foran toget på Skøyen stasjon, samme kveld som hun skulle møte med sin bortadopterte sønn for første gang? Og hvem er guttens far?

Mandag 18. februar 1974 blir privatetterforskeren Kolbjørn «K2» Kristiansen oppsøkt på sitt kontor i Oslo av en 17 år gammel skoleelev. Gjesten omtaler seg selv som en gjøkunge. Gutten, Anton Martin Hamanger, har et par år tidligere fått bekreftet sin mistanke om at han ble adoptert, men har ikke kommet noen vei med sine forsøk på å få vite hvem de egentlige foreldrene hans var.

Under toget

Onsdagen før mottok han et anonymt brev med navn og adresse til sin egentlige mor. Han ringte kvinnen, Kari Hovland Karlsen, som sa seg villig til å møte ham utenfor Stortinget fredag kveld. Men moren dukket aldri opp der. I avisen mandag morgen leste sønnen at hun fredag kveld døde etter å ha blitt påkjørt av et tog ved Skøyen stasjon, 39 år gammel.
«K2» blir grepet av den mystiske historien, og påtar seg oppdraget med å finne ut både hva som skjedde da kvinnen døde og hvem som kan være guttens far.

K2s gamle forelskelse

Saken blir dessuten personlig for K2, fordi den avdøde kvinnen Kari viser seg å være en tidligere medelev av Kolbjørn på gymnaset, som han 20 år tidligere hadde vært forelsket i. Historien om Karis senere liv viser seg uventet komplisert, med forgreninger til England på 50-talet, og privatetterforskeren må snart søke råd hos sin hemmelige rådgiver Patricia Borchmann ...  

Underholdende

Gjøkungegåten er et svært underholdende krimmysterium fra Hans Olav Lahlum. Vi lesere inviteres til å gjette hvem morderen er, i beste klassiske Agatha Christie-stil. Persongalleriet er herlig og levende, og alle sporene – med vitner, alibier, bevegelser og motiver – skal gå opp til slutt. Intrigen er klassisk elegant, overskuddspreget og godt konstruert.

Nostalgi og historie

I kjent stil byr også historikeren Lahlum på spennende norgeshistorie og nostalgi fra 50- og 70-tallet. Å lese Gjøkungegåten er som å besøke en annen tid, med alle sanser åpne. Vi elsker det!

Alle bøkene i bestselgerserien om Kolbjørn «K2» Kristiansen og hans hemmelige rådgiver Patricia Borchmann er frittstående, og Gjøkungegåten vil være en super start også for førstegangslesere av Lahlum. Du kommer til å falle pladask, og bli hektet!

Redaksjonen

Til toppen

Flere bøker av Hans Olav Lahlum:

Intervju

Høyt elskede mysterier

Leserne og deres engasjerte tilbakemeldinger betyr mye for Hans Olav Lahlum. Men så elsker de også bøkene hans om «K2» og Patricia!

15 år har gått siden Menneskefluene – den første krimromanen i serien med politietterforskeren Kolbjørn «K2» Kristiansen og hans hemmelige rådgiver Patricia Borchmann. Den gang i 2010 hadde Hans Olav Lahlum aldri sett for seg så høye salgstall, så mange oversettelser til andre språk, og så mange bøker skrevet – 13 bøker på 15 år! Hvorav Gjøkungegåten er den siste i rekken.

Svært populær serie

Lahlums klassiske krimserie er rett og slett utrolig populær, og forfatteren har et tett forhold til leserne sine. Han røper i etterordet til årets bok at dette stadig inspirerer ham til å skrive flere mysterier med «K2» og Patricia.
 – Ikke minst har jeg latt meg inspirere av de tallrike meldingene fra lesere som setter pris på at det fortsatt skrives klassiske krimromaner med mange samtaler, mye refleksjoner og lite vold. I en tid hvor mange krim- og spenningsforfattere smører tykt på med blod og dramatiske effekter, er Gjøkungegåten altså en krimroman hvor det aldri avfyres et skudd eller brukes et stikkvåpen av noe slag. Etter roman 13 har det fortsatt aldri gått av en bombe eller granat i denne serien, sier Lahlum.

Den unge «K2»

I Gjøkungegåten får leserne for første gang et tilbakeblikk på ungdomsårene til «K2», fordi han kjente kvinnen som døde i togsporet, fra gymnastiden. Ja, han var til og med forelsket i henne. Mysteriet blir derfor ganske så personlig for «K2» denne gang, selv om han ikke tillater det å påvirke etterforskningen.

Mens forrige bok Tåkemordet foregikk i Bø i Telemark, er vi i Gjøkungegåten tilbake i Oslo og et ganske åpent storbylandskap, forteller Lahlum. Et dødsfall tre dager tidligere står fra begynnelsen i fokus, sammen med andre mystiske hendelser fra den siste uken, og med mulige forgreninger til England og Belgia tilbake i tid. Det er fra start en forhistorie knyttet til den avdøde kvinnens hemmelige barnefødsel og bortadopsjon i 1956.

Lahlums hjertesak

– En av mine hjertesaker fra denne romanserien, med handling fra årene 1968 til 1974, har vært å minne om hvor svake rettigheter barn og unge i mange situasjoner hadde. Den tas i denne romanen opp fra første side, gjennom det fiktive adoptivbarnet Anton Martin Hamangers utfordringer med å få vite hvem som er hans genetiske foreldre, sier Lahlum i bokens etterord.
Og legger til at tidskoloritten formodentlig er lett gjenkjennbar, og de nevnte avisoppslagene som vanlig autentiske – unntatt selvsagt de som omhandler romanens fiktive krimmysterier.

Hva mer kan vi savne? Her er det bare å rydde plass i godstolen.

Redaksjonen

Til toppen

Utdrag
Jeg hadde en alvorstung liten stund med meg selv mellom ti på ni og to på ni denne onsdags morgenen. Min siste telefonsamtale fra kvelden før ble mer urovekkende jo mer jeg tenkte tilbake på den. Personen som ringte meg, hadde åpenbart sett Kari ved Skøyen stasjon den kvelden hun døde. Det var en svært fristende mulighet til å høre mer om hva som hadde skjedd der. Samtidig kom denne fristelsen ikke uten risiko. Det ble en nagende tvil om det kunne være slik at øyenvitnet selv hadde forvoldt Karis død og nå ønsket å stanse min etterforskning av saken for godt.
(…)
Fem på ni ringte jeg likevel til Møllergata 19 og spurte om Anette var inne. Det tok to minutter å få avklart at hun ikke var tilgjengelig. Jeg slo lynraskt nummeret til Patricia – og følte meg plutselig ensom da ingen tok telefonen der. Så tok jeg frem pistolen fra skrivebordsskuffen, stakk den i lommen på vinterfrakken og gikk med raske skritt ut av kontoret. Jeg hadde ikke rukket å etablere noe nært personlig forhold til kontoret mitt ennå. Det var likevel en merkelig følelse å gå ut herfra uten å være sikker på å skulle komme tilbake.
Jeg gikk ut i Kongens gate med en hånd på pistolen i jakkelommen og med et vaktsomt blikk på gaten foran meg. Det var en kald og klar vintermorgen i Oslo sentrum. De fleste som skulle på jobb i dag, hadde visst allerede kommet seg dit. Hun kom, liksom tilfeldig, slentrende ut fra den andre sidegaten idet jeg passerte.

Til toppen

Tidligere hovedbøker