Blomsterdøtrene – lesernes nye favorittserie!

Sporene etter en ukjent far fører Dalia til Mexico – der en vakker kjærlighetshistorie åpenbares i ruinene etter mayafolkets rike. 

Jenta med georginene er første bok i den populære serien Blomsterdøtrene, som består av fem bøker. Serien handler om fem kusiner – alle med blomsternavn – som leter etter sine røtter på fem ulike kontinenter. Serien har fått svært god mottakelse blant leserne – ifølge dem blir den bare bedre og bedre for hver bok! Blomsterdøtrene er også perfekt for alle som likte De syv søstre av Lucinda Riley. Bok 2, Jenta med markblomstene, ventes til høsten – og den tar oss til Island!

Leserne elsker Jenta med Georginene!
«Jeg er fullstendig bergtatt av første bind i denne nye familiesagaen.»

«Jeg elsket å følge Dahlia i jakten på røttene hennes; jeg syntes hun var veldig sjarmerende!»

«Da jeg lukket denne boken, fikk jeg en voldsom lyst til å kjøpe en billett til Mexico og oppdage dette vakre landet.»

«Slutten fikk meg til å felle tårer; jeg ble virkelig rørt av denne historien.»

«Historien er lettlest og flyter lett, som en mild sommerkveld. Man flyr bare gjennom sidene.»

«For meg var boken et absolutt høydepunkt i år, og jeg gleder meg allerede veldig til neste del på Island.»

«En 'must-read' for alle fans av kjærlighetsromaner med to tidsplan og en fascinerende setting. Jeg kan nesten ikke vente med å lese den andre delen!»

«Jeg har virkelig elsket denne historien, og jeg tror denne serien har potensial til å bli min nye favorittserie!»

Til toppen

Ricardo. Faren hennes. Og han trodde at Dahlia var død. Hva hadde fått ham til å tro det? Hvis hun forsto brevet riktig, var det besta som hadde skrevet til ham og fortalt ham det. Men det kunne jo ikke stemme! Hvorfor skulle bestemoren hennes fortelle en slik løgn? Dahlia måtte på en eller annen måte ha misforstått farens brev. Kanskje bestemoren hadde skrevet til ham på nytt etter at hun hadde fått dette brevet, nettopp for å rydde opp i misforståelsen, og kanskje var brevet med oppklaringen på en eller annen måte kommet bort på veien.
I alle år hadde Dahlia gått ut fra at hun aldri ville få vite hvem faren hennes var. Og selv nå visste hun ikke annet enn at han het Ricardo. Og at han hadde en nydelig håndskrift. Dahlia måtte smile litt av seg selv, for det hadde jo egentlig absolutt ingen betydning.
«Hvordan går det med deg, vennen min?»
Dahlia skvatt til. Hun hadde ikke hørt at Nara kom inn i rommet igjen.
«Det vet jeg ikke,» sa hun. «Jeg … jeg er totalt forvirret.»
«Det er vel ikke så rart.» Nara stilte seg ved siden av henne ved vinduet og så ut, hun også.
«Vet du noe om ham?» spurte Dalia.
Nara sukket. «Jeg var bare et barn da moren din døde. Tragedien slo bena vekk under hele familien. Plutselig ble det spøkelsesaktig stille i et hus som vanligvis var fullt av liv og latter og aktivitet.» Hun la armen rundt Dahlia. «Men mamma snakket aldri med meg om faren din. Jeg har trodd det samme som deg i alle disse årene – at hun ikke visste hvem han var.»
«Hvorfor har hun aldri sagt noe til meg?» Plutselig steg fortvilelsen opp i Dahlia. Nå kom hun sikkert aldri til å finne ut hvor faren hennes befant seg. Hun kom aldri til å få anledning til å bli kjent med ham.

Til toppen