Vinter er lesetid!
Det finnes vel knapt noe bedre enn å krype opp i sofaen med en god bok når dagene er på sitt mørkeste.
Vi i Bestselgerklubben vil derfor tilby deg dobbelt opp med hovedbok denne måneden – to romaner med myk innbinding, som også er lette å pakke med seg dersom du skal på juleferie.
Nattergalen av Sophie Hannah har blitt kåret til Årets beste bok av en hel rekke anmeldere og lesere. Og neste år kommer filmen, med et stjernelag av skuespillere. Gå ikke glipp av denne perlen!
Lisa Gardner er en av verdens mestselgende og dyktigste krimforfattere. Hun skriver psykologiske thrillere som går kaldt nedover ryggen på oss, med karakterer som viser følelser og som vi alle kan kjenne oss igjen i.
Dette er perfekt lektyre for lune, mørke kvelder. God jul til alle!
Trude Løtvedt,
redaktør
I Fellen av Lisa Gardner blir vi vitne til en uhyggelig kidnappingssak – en hel familie forsvinner sporløst. Klarer etterforskerne å finne dem, før det er for sent?
Nattergalen av Kristin Hannah er en utrolig vakker, sterk og spennende historie, lagt til Frankrike under andre verdenskrig, med to unge søstre i hovedrollene. Og neste år kommer filmen, med et stjernelag av skuespillere. Gå ikke glipp av denne perlen!
1949: I den lille franske byen Carriveau er Vianne alene igjen med datteren Sophie, etter at mannen hennes Antoine dro til fronten.
Når tyskerne inntar landet, må Vianne velge mellom å oppgi det lille huset sitt, eller å ha en tysk kaptein innkvartert. Dette er det første av en rekke vanskelige valg hun må ta for å beskytte seg selv og datteren, mens hun venter på nytt om Antoine.
Viannes lillesøster Isabelle må sammen med tusenvis av andre forlate Paris, og drar til fots mot Carriveau. På veien opplever hun krigens gru på nært hold og møter en ung motstandsmann som hun forelsker seg hodestups i. Men når han svikter henne, må hun bli hos storesøsteren. Den opprørske Isabelle orker ikke å bo i hus med den tyske kapteinen. Hun reiser tilbake til Paris for å bli med i motstandsbevegelsen, der hun får kodenavnet ”Nattergalen”.
Nattergalen er en gripende, storslått roman om livet til de kvinnene som ble igjen i det okkuperte Frankrike, etter at mennene deres dro i krigen. Boken gir et uforglemmelig portrett av to søstre som på hver sin måte kjempet for landet sitt, for familien sin, og for livet sitt. Nattergalen omtales av lesere verden over som ”fantastisk”, ”nydelig” og ”ubeskrivelig”, og ble kåret til Årets beste bok en rekke steder. og en storfilm med et stjernelag av skuespillere har premiere neste år!
«Nydelig skrevet … fylt med spenning og følelser.»
Sara Gruen, bestselgende forfatter
«Uforglemmelig.»
Easy living
Nattergalen blir storfilm i 2019!
— med et drømmelag av skuespillere, bl.a. Carey Mulligan, Jude Law, Liam Neeson, Rachel Weisz, Bradley Cooper og Christoph Walz.
Libby og mannen hennes Justin kommer hjem fra en kveld ute, og oppdager at fremmede har tatt seg inn i huset.
Tre bevæpnede menn overfaller dem i gangen. Deres 15 år gamle datter Ashlyn holdes allerede fanget i huset.
Når politietterforsker Tessa Leoni ankommer leiligheten neste dag, ser hun at dette ikke et ran av en av Bostons rikeste familier, det er noe helt annet. Familien er sporløst borte, men det er mye med kidnappingen som ikke stemmer. Fasaden slår sprekker, og Tessa må til bunns i familiens hemmeligheter for å avdekke kidnappernes virkelige motiver. Men tidsfristen er knapp og for hvert minutt som går, blir det vanskeligere å redde Libbys familie.
Mens familien venter på hva kidnapperne vil med dem, blir relasjonen dem imellom stadig mer krevende. Libby innser at familien kanskje har vært ødelagt lenge før kidnapperne kom.
Lisa Gardner er en mester i å skildre menneskers innerste tanker og følelser. Hun kombinerer den psykologiske spenningen med en utrolig nervepirrende etterforskning, full av overraskende vendepunkter. Vil de klare å finne familien, før det er for sent? Finalen etterlater oss lesere både sjokkerte, andpustne og lykkelige.
«Å lese Fellen er en ren nytelse.»
Associated Press
«Gardner holder et høyt spenningsnivå.»
Sunday Mirror
«Gardner skaper uimotståelige øyeblikk.»
Kirkus Review
Nattergalen av Sophie Hannah:
«Slutt å tulle. Dette er alvor.»
«Hva er mer alvorlig enn et kyss på randen av en krig?» Han smilte svakt, nesten umerkelig. Det glødende sinnet var tilbake i øynene hans, og det skremte henne og minnet henne på at hun ikke kjente ham i det hele tatt.
«Jeg kysser gjerne en mann som har mot nok til å la meg få bli med ham i kamp.»
«Jeg tror ikke du vet noe om det å kysse i det hele tatt,» sa han, med et lite sukk.
«Det viser hva du vet.» Hun rullet seg vekk fra ham, men savnet straks armene hans om seg. Hun rullet seg mot ham igjen, prøvde å virke uberørt og nonsjalant, og kjente varmen fra pusten hans mot øyevippene.
«Jeg har lyst til å ta deg med meg,» sa han.
Han la langsomt hånden bak nakken hennes og trakk henne mot seg igjen.
«Er du sikker?» spurte han, med leppene bare millimetere fra hennes. Hun visste ikke hva han spurte om, om hun ville dra i krigen sammen med ham eller om han fikk lov til å kysse henne, men akkurat nå spilte det ingen rolle heller. Isabelle hadde kysset gutter før, men kyssene hadde ikke betydd noe som helst for henne, absolutt ingenting. Aldri før, aldri en eneste gang hadde hun virkelig lengtet etter et kyss.
«Oui,» hvisket hun og presset seg inn mot ham.
Kysset fikk noe til å åpne seg og folde seg ut inne i det tomme, følelsesløse hjertet hennes. For første gang skjønte hun meningen med kjærlighetsromanene hun pleide å lese. Hun skjønte at landskapet i en kvinnes sjel kunne forandre seg like raskt som en verden i krig.
«Jeg elsker deg,» hvisket hun. Hun hadde ikke sagt de tre ordene siden hun var fire år gammel, og den gangen hadde hun sagt dem til moren. Gaëtons ansikt forandret seg brått. Det hardnet liksom, og smilet hans virket så forsert og så uekte at hun ikke ante hvordan hun skulle tyde det. «Hva er det?» spurte hun. «Har jeg gjort noe galt?»
«Nei. Selvfølgelig ikke,» svarte han.
«Vi er heldige som har funnet hverandre,» sa hun.
«Vi er ikke heldige, Isabelle. Det må du bare ikke tro.» Han trakk henne inntil seg igjen og kysset henne på nytt.
Fellen av Lisa Gardner:
«Var du noensinne hjemme hos ham?»
Jenta ristet på hodet.
«Møtte du noensinne kona hans?»
«Nei. Jeg så henne bare en eller to ganger, i lobbyen. Jeg synes hun var vakker. Hun hadde på seg et slags kunstnerlignende skjørt og en tettsittende, turkis topp. Hun så ut som hun holdt seg godt, altså. Folk sa hun var hyggelig. Jeg valgte å ikke stille …jeg valgte å ikke stille så mange spørsmål.»
«Hva sa Justin om henne?»
«Han sa ikke noe. Vår tid var vår tid. Det var slik han ville ha det.»
«Men stilte du ham aldri noen spørsmål, da? Som for eksempel hvorfor han spiste lunsj med deg i stedet for henne?»
Jenta rødmet nok en gang. «Han sa bare at de hadde vært gift lenge. Hun var en god mor, han respekterte henne–»
«Seriøst?»
«Men, hmm, du vet, så hadde han møtt meg. Og så var det noe magisk–»
«Ja, sikkert.» Tessa bet seg i leppen, skulle ønske hun ikke hadde sagt det hun nettopp sa. Det var alltid bedre å la vedkommende snakke uforstyrret.
Men Kate nikket bare i vei. «Jeg vet. Når jeg nå ser tilbake på det, ser jeg at jeg var utrolig dum. Jeg visste det, jeg tror jeg alltid hadde visst det. Men han var bare så kjekk, og så var det noe ved ham …Han fikk meg til å føle meg spesiell. Så lenge jeg ikke tenkte altfor mye på det, selvsagt. Men i løpet av de stundene, da vi var sammen …»
«Ga han deg gaver?»
«Et armbånd. Fra Tiffany’s. Jeg tenkte hele tiden at jeg skulle levere det tilbake til ham, men jeg har ikke, eh, sett ham.»
«Visste kona hans om det? Om armbåndet?»
«Det vet jeg ikke.»
«Tok hun noensinne kontakt med deg?»
Kate ristet på hodet. «Jeg lurte på om hun kom til å gjøre det. Om hun kom til å ringe, eller enda verre, dukke opp på kontoret. Jeg prøvde å pønske ut hva jeg skulle si … Jeg aner ikke, jeg, hva pleier man å si, egentlig?»
«Hun dukket opp. Hun så deg. Hun syntes du virket svært ung. Og med tanke på hvordan Justin var, mente hun at du aldri hadde sjangs i havet.»
Jenta hang med hodet. Hvorfor ikke, tenkte Tessa. Å se for seg at man er lagt for hat av ekskona var nå en ting; men å finne ut at vedkommende egentlig syntes synd på en i stedet …
«Har de virkelig forsvunnet?» spurte Kate.
«Ja.»
