Noe tapt og noe vunnet
Birthe har mange spørsmål med seg til Hjartøy – om seg selv, og om familien sin. Fortiden åpenbarer sterke skjebner over generasjoner – og stor kjærlighet.
2010: 28 år gamle Birthe Johannessen er TV-fotograf og ankommer Hjartøy i Nordland på en varm sommerdag, hun skal intervjue en kjent kunstner til nyhetskanalen TVTi. Men Birte har også en annen plan med reisen: Hun vil prøve å finne ut mer om fortiden sin. Da moren hennes døde, etterlot hun seg et låst skrin, adopsjonspapirer fra 1961, et maleri av en liten jente, samt en post it- lapp: Erle Christensen, Hjartøy. Finnes svarene Birthe søker på Hjartøy?
Kjekk sauebonde
Birthe har ordnet seg noen dagers losji i et lite hus beliggende på gårdstunet til sauebonden Ragnar Nymoen. Den unge mannen gjør umiddelbart inntrykk på Birthe. Han kunne spilt hovedrollen i en vikingfilm, synes hun. Rank og sterk, med viltert hår og vakre, brune øyne. Men Birthe har viktigere ting fore enn å kikke på menn – hun må spore opp Erle Christensen!
Erle på sin side er ikke bare glad for Birthes besøk. Hendelser hun har brukt et helt liv på å holde skjult, vil nå komme for en dag. Samtidig blir hun utfordret til å forsøke å finne ut hva som skjedde før hun kom som flyktningbarn fra Latvia like etter andre verdenskrig. Og kan det fortsatt finnes slektninger i fødebyen hennes, Riga?
Dramatisk kjærlighet i Riga
I Jorid Mathiassens medrivende roman får vi følge fire generasjoner av kvinner bakover i tid. Deres liv og skjebner gjør sterkt inntrykk på oss. Fra Hjartøy i 2010 reiser vi via etterkrigstidens Danmark til Latvia på 30/40-tallet. Kjærlighetshistorien mellom Agate og Andris er noe av det vakreste vi har lest – og den er svært dramatisk og spennende. Det vanker overraskelser til siste slutt. Romanen Blå som anemonen har spenning på så mange plan, og Agates historie er blant dem som får oss til å snappe etter pusten – av både spenning og bevegelse.
Romantiske, vakre Nordland
Samtidig nyter vi nåtidsfortellingen på Hjartøy, det lille fiktive øysamfunnet som noen lesere stiftet bekjentskap med i Mathiassens forrige roman, Der hvite liljer vokser. Våkne lesere vil gjenkjenne flere bikarakterer – men begge romanene er frittstående, og kan leses helt separat.
Sammen med Birthe nyter vi vakker natur, folk og fe, sausesanking i havgapet, og spenningen i å finne ut mer om opphavet sitt. Og – er det ikke også litt romantikk i luften i den vakre nordlandske sommeren?
Vi får dessuten lære om Latvias ukjente, sterke historie – dette vakre, kulturrike landet som opplevde dramatiske endringer under og etter andre verdenskrig. Blå som anemonen er en roman som setter sterke spor, i både hjerte og hode.
Redaksjonen
