I 2007 er det førti år siden det første bærbare videokameraet ble lansert. Men video er et flyktig medium som forvitrer lett og forsvinner fort. Som kunstform har video utviklet seg i skjæringspunktet mellom kunst og ikke-kunst, og derfor har verken billedkunsten, filmen eller arkivverket tatt ansvaret for å sikre og bevare norsk videokunst. Det lille som finnes av videokunst i museale samlinger, har for en stor del vært offer for usikker oppbevaring og utilstrekkelig restaurering. Mye av den norske videokunsten gjennom disse førti årene står i fare for å gå tapt for alltid, og den samtidige videokunsten kan lide samme skjebne dersom det ikke blir satt i gang tiltak umiddelbart. I Å bevare det flyktige skisserer Mie Berg Simonsen i samarbeid med billedkunstneren Åslaug Krokann Berg og kunsthistorikeren Marit Paasche hvordan arbeidet med å sikre og bevare norsk videokunst bør organiseres. Mie Berg Simonsen er sosiolog, freelanceforfatter og freelanceforsker, og har skrevet en rekke rapporter og bøker. Hun har tidligere gitt ut Historien om en budsjettpost (2005) i Kulturrådets skriftserie.
