Alt som er ødelagt er en sterk og vakker roman om å leve et liv med skyldfølelse – men så en dag få mulighet til å ta et nytt valg. Et valg som endrer alt.
| Forfatter: | John Boyne |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2023 |
| Antall sider: | 368 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | All the broken places |
| Oversatt av: | Aurstad, Tore |
| ISBN/EAN: | 9788202764036 |
| Kategori: | Romaner |
91 år gamle Gretel Fernsby har brukt livet sitt på å holde på en vond hemmelighet. Men så møter hun den lille nabogutten Henry.
Alt som er ødelagt er en frittstående oppfølger til den internasjonale bestselgeren Gutten i den stripete pysjamasen (2006), men kan leses helt uavhengig av denne. Gretel er søsteren til gutten i pyjamasen, hun lever et tilbaketrukket liv i en leilighet i Mayfair i London når hun innhentes av skjebnen i 2022. Flukten fra Nazi-Tyskland i 1945 da hun var 12 år snakker hun aldri om, heller ikke etterkrigsårene i Frankrike med den alkoholiserte moren, som fortsatte å idyllisere nazismen etter krigens slutt. Men først og fremst bærer hun på en tung sannhet om faren, som var selveste kommandanten for en av nazismens mest beryktede konsentrasjonsleirer.
Skjebnen flytter inn nedenunder
Så flytter skjebnen inn i leiligheten under Gretel. Hun vil ikke ha noe med den unge familien å gjøre, men klarer ikke å la være å innlede et vennskap med familiens sønn Henry når hun er vitne til hva som skjer i etasjen under. Først høylytte krangler, og etter hvert farens fysiske og psykiske vold mot kone og barn. Henry har det vondt og er i samme alder som broren hennes Bruno var da han døde. Gretels valg handler om mer enn bare å redde Henry, det handler om å utfordre seg selv, sin egen tilværelse og en dypt urovekkende fortid.
Konstant skyldfølelse
Gretels smarte, engasjerte og kompromissløse karakter drar oss umiddelbart inn i handlingen, og den skjer på flere tidslinjer. Flukten fra Berlin til Paris da tyskerne kapitulerer, forsøket på å gjemme seg i Sidney i Australia, og så til slutt London, der Gretel gifter seg og får en sønn med Edvard. Forfatter John Boyne er fantastisk på sømløse tidslinjer, så vi leser oss frem og tilbake i livet til Gretel uten problemer, og i sentrum står frykten for å bli blottstilt som datter til et monster, og ikke minst det konstante nærværet av skyldfølelse.
Må avsløre hemmeligheten
Gretel står til slutt overfor et veiskille som likner på et hun møtte for veldig lenge siden. Den gang nektet hun for sin egen medvirkning, men nå kan hun ta et oppgjør med skyld og anger ved å redde Henry. Men da blir hun også tvunget til å avsløre hemmelighetene hun har brukt et helt liv på å beskytte. Spørsmålene står i kø når vi følger henne: Burde hun ikke ha fortalt verden hva som skjedde for lenge siden? Var det galt å prøve å legge fortiden bak seg? Og hun var jo bare tolv år da krigen var over. Hvorfor ikke få lov til å leve et nytt liv?
Gjør knokene hvite og pulsen intens
Det er flere spor i denne lagdelte romanen, noen av dem både ødeleggende og vakre. Gretels skråe, skarpe blikk på menneskene og samfunnet rundt seg, hennes innerste tanker om de to hun har valgt å ha kontakt med etter at mannen hennes gikk bort; sønnen, som skal gifte seg for fjerde gang, og demente Heidi rett over gangen. Det er emosjonelle spor, der vi blir nødt til å hente tørkerullen, og det er vonde, fysiske etterspill fra krigens dager som gjør knokene hvite og pulsen intens. Alt handler til syvende og sist om det livslange valget til Gretel om å leve med en hemmelighet – eller ta sin straff.
En fortelling du vil ha med deg lenge
Når jeg får en roman av John Boyne i hendene, vet jeg at de neste dagene vil dreie seg om én eneste aktivitet. Alt som er ødelagt ga disse dagene en helt spesiell resonans, lesningen var en påminnelse om hvordan en fiktiv fortelling kan gi en mørk, urovekkende situasjon en mening, slik også en roman kan kaste lys over vår evne til å være gode, modige, sjenerøse hverdagsmennesker. John Boyne er en maestro av historisk fiksjon, og skriver med dyktighet, presisjon og kraft. Alt som er ødelagt er en hjerteskjærende fortelling du vil ha med deg lenge etter at siste side er lest.... en hjerteskjærende bok. Dette er noe så enkelt som en god roman.Jan Øyvind Helgesen, Nettavisen
| Alt som er ødelagt | |||
| Bokmål | Ebok | 2023 | |
| Alt som er ødelagt | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2023 | |
| Alt som er ødelagt | |||
| Bokmål | Heftet | 2023 | |
Det er 18 år siden John Boyne erobret verden med en gutt i pysj. Med Alt som er ødelagt kommer en frittstående, svært spennende roman om søsteren. Hvilken skjebne led hun da krigen var over?
Du har kanskje lest ham før? Gutten i den stripete pyjamasen, utgitt på norsk i 2006, var en bestselger verden over, den ble både film, skuespill, ballett og opera, og var Boynes gjennombrudd. Hele 11 millioner eksemplarer ble solgt, mer enn en irsk forfatter noen gang har oppnådd. Boyne skjønte allerede den gang at han skulle skrive bok om søsteren en dag, i mange år hadde han et dokument som het Gretels fortelling. Der skrev han notater om hvem hun ble senere i livet, og ulike hendelser som formet henne.
– Planen var å skrive denne boken mot slutten av mitt eget liv, når min kreative motor, og resten av meg, hadde begynt å fuske litt, sier Boyne. – Men så kom nedstengingen og pandemien, jeg satt isolert hjemme, og følte tiden var inne. Det var fascinerende å vende tilbake til Gretel, storesøsteren til gutten i pyjamasen, etter nesten tjue år, sier John Boyne.
Til tross for søskenrelasjonen kan de to bøkene leses separat, da romanene har hver sin helt selvstendige historie.
Berlin, Paris, Sydney, London
Alt som er ødelagt er strukturert etter Gretels liv og skjebne, og etter hvor i verden hun befinner seg i tre ulike epoker. Først i Paris i 1946, etter at moren og Gretel har klart å flykte fra et kaotisk Berlin. Her opplever de hvilke utslag nazihatet kan gi etter at frigjøringen er et faktum. I midten av 1950-årene reiser Gretel til Sydney i Australia, og ikke uten grunn:
– Jeg er en lidenskapelig Australiaelsker, men valgte ikke Sydney bare fordi det er en by jeg er glad i, men fordi det er så langt fra Europa man kan komme for en som prøver å viske ut fortiden. Men også der møter Gretel sin fortid, og reiser hjem til Europa, og London, som er romanens episenter, sier Boyne.
Skyld, sorg og delaktighet
– Jeg har flere ganger blitt spurt om jeg kan si litt om hva Alt som er ødelagt handler om, uten å henvise til selve handlingen. For meg er det er en roman om skyld, delaktighet og sorg, og boken undersøker hvor medskyldig et ungt menneske, i dette tilfellet Gretel, kan være med hensyn til de historiske hendelsene som utspiller seg rundt henne. Og om hun noensinne kan befris for de grusomme forbrytelsene som hennes nærmeste begikk?
Konsekvensene av holocaust
Han leser mye og er, ikke uventet, svært fascinert av hvilke konsekvenser holocaust har hatt i det tyvende århundre. Interessen startet da Boyne var 15 år med romanen Natten av Elie Wiesel. Senere har ønsket om å lese og lære stadig mer om hva som har skjedd og hvorfor, gjort at han har tatt med seg denne interessen inn i romanene sine.
– Å skrive om jødenes skjebne under 2. verdenskrig er et risikabelt prosjekt, som innebærer at en forfatter tar på seg et stort ansvar. Jeg prøver å ha dette med meg når jeg utforsker følelsesmessige sannheter og autentiske opplevelser. Samtidig er historiene til hvert eneste menneske som mistet livet som en konsekvens av holocaust med på å sørge for at tragedien ikke skal gjenta seg, sier Boyne.
Forfatterens rolle endrer seg
Boyne er også opptatt av at rollen som forfatter har endret seg.
– Jeg husker ennå da jeg var 27 år og debuterte. Jeg trodde jeg bare kunne skrive en bok, og så ville den bli utgitt, og visste lite om forlagsvirksomheten, alle oppgavene som fulgte, festivaler, intervjuer, bokbad, turneer. Alt er endret, og det er viktig at unge forfattere forstår hvilket ansvar de har også for denne delen av aktivitetene som skal til for å vise frem hvilken fantastisk bok de har skrevet. Fremtidige forfattere som ikke tar sin del av dette ansvaret, vil sannsynligvis bare gi ut den første boken, og det var det, sier en engasjert John Boyne.
En historie vel verdt å fortelle
I Alt som er ødelagt er det Gretel som forteller om hva som skjedde, samtidig som hun prøver å glemme det. I likhet med folk flest er hun full av mangler og motsigelser. Hun er i stand til å begå stor godhet og skremmende ondskap, alt etter hvilken situasjon hun er i. Boyne vil gjerne minne oss om én ting:
– Tross alle feilene i Gretels liv og hennes medskyld i ondskapen, tross alt hun har å angre på, er historien hennes verdt å fortelle.
Av Bernt Roald Nilsen
«Mrs. Darcy-Witt!» ropte jeg så høyt jeg kunne. «Madelyn. Er du der? Kan du åpne, er du snill?»
Ikke en lyd hørtes innenfra, og jeg presset øret mot døren mens jeg håpet å høre lyden av føttene hennes over tregulvet.
«Madelyn!» ropte jeg og banket på treverket igjen. «Madelyn, du må åpne!»
Fortsatt stille.
Jeg snudde meg mot Henry, som hadde fått et forpint uttrykk i ansiktet. Først nå la jeg merke til at han hadde en stor bandasje på høyre hånd.
«Hva har skjedd her?» spurte jeg ham. Jeg strakte meg fram for å stryke over såret, men han trakk seg fort unna.
«Jeg brente meg,» sa han.
«Hvordan da?»
«På ovnen.»
Jeg så på ham og ville spørre mer, men var i tvil om jeg burde. Jeg banket på døren igjen da Heidi åpnet sin i etasjen over og myste ned.
«Gretel!» ropte hun. «Hva er i veien?»
«Den stakkars gutten slipper ikke inn,» sa jeg. «Moren … jeg vet ikke … altså, hun åpner ikke.»
Nå kom også Heidi ned trappen. Det så ut som om hun hadde en av sine bedre dager.
«Han har sittet her ute i timevis,» sa jeg til henne.
«Har du ikke nøkkel?» spurte hun og så på gutten.
«Jeg får ikke lov,» sa han, og jeg så at han var på gråten igjen.
Heidi rynket pannen, men så lyste hun opp som om hun hadde fått en lys idé. Hun strakte seg og strøk hånden over dørkarmen. Den fant ingenting, men ble støvete, og hun blåste bort rusket, i min retning. Jeg hostet og viftet med hånden foran ansiktet.
«Hva i alle dager holder du på med?» spurte jeg.
Hun svarte ikke, men konsentrerte seg om potteplanten som sto utenfor døren, og stakk hånden ned i jorden. Da hun dro den til seg, holdt hun i en sølvfarget nøkkel.
«Robertson hadde bestandig en reservenøkkel liggende her,» sa hun og rakte den triumferende til meg.
