Forfatteren rokker ved forestillingen om at foreldre og andre voksne er den klart sterkeste kraften i sosialiseringsprosessen. Han mener det har vært arbeidet for lite for å forstå kvaliteten og den betydning samværet med jevnaldrende har for barns læring og utvikling. Jevnaldrendes betydning har vært undervurdert. Han viser dette gjennom en historisk analyse, men også ved å bygge opp en modell der likeverdighet blir et sentralt begrep for å forstå barns sosialisering. Med litteraturliste.
