Ruben Oliver er en godt voksen hvit sørafrikaner, som lever et bekvemt, men totalt avsondret liv i den nye tids Sør-Afrika. Etter et hjerteinfarkt går han motstrebende med på å leie ut et rom. Leieboeren er Tessa, 28 år, og med henne i huset rakner alle Rubens omhyggelig oppbygde beskyttelsesmekanismer. Han forelsker seg vanvittig og hodestups. Tessa fornekter virkeligheten på sin måte, og Ruben på sin. Der Ruben stenger seg ute fra livet, forbruker hun det fullt ut. Dette meget umake paret og deres forskjellige former for livsløgn stilles i relieff av to andre kvinneskikkelser: husholdersken Magrieta og Antje fra Bengalen, gjenferdet av en slave fra det 17. århundret som ble henrettet i Kappkolonien og som påvirker samspillet mellom de andre tre på forskjellig vis. På et nivå er Brinks nye roman en beretning om aldring og håpløs kjærlighet. Men som i så mange av hans tidligere romaner er sammenhengen klar til den politiske dimensjonen. Dette er en roman der vold og kjærlighet henger nøye sammen. Den nye virkeligheten i Sør-Afrika etter apartheid gir dårlig grunnlag for fremtidshåp.
