Av jord er du kommet (Innbundet)

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2012
Antall sider: 400
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202365585
Kategori: Krim og spenning
Omtale Av jord er du kommet

Vinneren av Riverton-prisen slår til igjen

På Riis kirkegård i Oslo finnes en massegrav hvor pasienter fra Gaustad sykehus ble begravd frem til midten av 70-tallet. Etter betydelig mediepress beslutter regjeringen å åpne graven for å finne sannheten om ofrene. I graven ligger over førti skjeletter. Ett av dem skulle ikke ha vært der.

KRIPOS-etterforsker Edvard Matre er tilbake i hjembyen Bergen. En ung kvinne er drept, en annen ligger i koma. Det er så mange likheter mellom de to sakene at politiet frykter at en seriemorder kan være på ferde. Nå må Edvard og hans folk finne morderen før han slår til på nytt. Men det er ikke så enkelt. Politiet mangler alt - motiv, spor og mistenkte. Og det hjelper ikke at Edvard får beskjed om at DNA-testing viser at et av likene i massegraven på Riis ser ut til å være hans mor. Så vidt Edvard vet, døde moren i en bilulykke for ti år siden og ligger begravd på en kirkegård i Bergen. Edvard Matre er vant til å ikke vite hvem morderen er. Nå vet han plutselig ikke hvem han selv er.

En komplett krim fra Chris Tvedt!

Allerede fra første setning er du helt fortapt: Det var ikke mulig å skjelne detaljer. Du krummer nakken, holder pusten, virvles inn i et intenst drama på liv og død, og blir på pinebenken til siste side er lest.

Wow! Hvilken åpning på en kriminalroman! Du tenker kanskje at dette kan da ikke vare, prøver fortvilet å skjelne detaljene han skriver om i første setning, detaljer som kan bidra til en løsning, men Chris Tvedt holder kortene tett inntil brystet, slenger ut løse tråder, skaper nye karakterer, mennesker i ekstreme situasjoner i et brutalt miljø. Han lovte oss et nytt og annerledes konsept denne gangen, og holder ord. Er det rart Chris Tvedt fikk Riverton-prisen tidligere i år? 

Full pott for Edvard Matre
Det starter med et mord på en gammel einstøing i randsonen av det virkelige livet. Så blir vi kjent med kriposetterforsker Edvard Matre og hans team. En mulig seriemorder går løs i Bergen, og Matre blir beordret til sin gamle hjemby, som han både hater og elsker. Han får hendene fulle med etterforskningen av flere drap i et miljø der kvinner lever av å selge kroppen sin. Samtidig åpnes en massegrav i Oslo med et lik som slett ikke skal være der. Edvard får vite at liket i massegraven kan være hans egen mor, det er det siste han trenger å vite akkurat nå. Dessuten er han på kant med familien i Bergen, og i ensomheten som sjefsetterforsker for landets mest aktuelle sak gjør han det han burde latt være å gjøre ...

På altfor tynn is
Når Edvard Matre sliter med å løse saken, bringes professor i psykiatri Daniel Wiersholm inn i saken som ekspert på seriemordere, og med ham en følelse av uro, nesten angst inne i Matre, som om han plutselig har begitt seg ut på altfor tynn is. Han må løse en sak som hele Norge forlanger løst og samtidig finne ut hvem liket i massegraven egentlig var. Han engasjerer advokat til å ta seg av saken om moren, en mann du kjenner fra før hvis du har lest noen av Tvedts bøker. Spørsmålet er: Fra hvilken jord er Edvard kommet? Med andre ord: Hvem er faren?

Den komplette krimmen
Fra første setning forankrer Chris Tvedt innholdet i mennesker fra det virkelige liv, vi er tett på, nesten som om vi er dem, og her er action så det holder og et innfløkt plot. Så innfløkt at du lurer på om det er mulig å samle alle trådene til slutt. Han startet med advokatkrim, nå er det komplettkrim, og en avslutning der han får det kriminelle regnestykket til å gå opp. La oss heller ikke glemme språket, Tvedt skriver seg bedre og bedre, blant annet nydelige passasjer fra Bergens skumle smug. I tillegg har han kjærlighetens lidenskapelige blikk på karakterene, utsetter dem for vanskelige vurderinger om hva de bør gjøre når følelsene river. Så også med Edvard Matre. For ham er det ikke bare snakk om hvem han kommer fra, det er vel så vanskelig å forholde seg til hvem han har lov til å elske ...

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Andre utgaver

Av jord er du kommet
Bokmål Lydbok MP3-CD 2012
Av jord er du kommet
Bokmål Ebok 2012
Av jord er du kommet
Bokmål Nedlastbar lydbok 2012
Av jord er du kommet
Bokmål Heftet 2013

Flere bøker av Chris Tvedt:

Om forfatter Chris Tvedt

Chris Tvedts genistrek:
Én forfatter - to univers

Han ville gi Michael Brenne en pause, og da han fikk vite at det en gang i tiden ble funnet en massegrav i Oslo, ble Edvard Matre skapt.

Chris Tvedt vikarierte på Sotra videregående skole da ideen dukket opp. Han fikk høre om en massegrav på Riis kirkegård i Oslo og trengte en etterforsker fra hovedstaden, helst med en fortid i Bergen. Slik ble Kripos-etterforsker Edvard Matre til, og når han først var skapt, kunne han like gjerne ta seg av en seriemorder i Bergen også. Med Matre fulgte et nytt etterforskerteam. I Av jord er du kommet blir du kjent med det nye teamet, og du får et gjensyn med en du kjenner godt fra før.

Speilbilde av morderen?
"Edvard og de andre var ikke klare da jeg begynte å skrive, karakterene kommer når jeg er i gang. Noen ganger endrer de plotet jeg har sett for meg, andre ganger endres de selv fordi plotet krever det. Selve kriminalplotet har jeg selvsagt tenkt ut, men mye av det som skjer rundt plotet endrer seg når karakterene endres. Edvards prosess er et godt eksmpel, alt han tror han er, viser seg å ikke stemme, og når han tas fra det lille han har igjen og er identitetsløs, klynger han seg til den som er nærmest, kanskje som et slags speilbilde av morderen. Uansett er historien om Edvards identitet sentral i romanen," understreker Tvedt.

Som en arkeolog
Han har jobbet hardt for å få flere historier til å henge sammen. Og klart det. Dette er en roman med mange fasetter og mye psykologi. Likevel er historien organisk, han tør la ting skje når han er i selve skriveprosessen. Det gjør at kjærligheten ikke blir en klisjé, og at temaet ikke virker kunstig. Nettopp her har Chris Tvedt sin styrke, han avdekker historiene og karakterene etter hvert, nesten som en arkeolog som graver frem den ene hemmeligheten etter den andre.

Gøy med et nytt univers
"Det er en utfordring å skrive i tredje person, jeg er jo blitt vant til å skrive i første person når jeg har skrevet om Michael Brenne. Det er en annen måte å skape karakteren på, og jeg er ikke lenger inne i ham slik jeg er vant til," humrer Tvedt. Han synes det har vært gøy å lage et nytt univers, det har tatt halvannet år. Mye av tiden har gått med til å endre språk og innhold, file på ord og setninger, og ikke minst å sjekke at alt stemmer når du forandrer én liten ting.

To univers = en genistrek
Det har blitt sagt at det var en gambling av Chris Tvedt å lage en ny kriminalhelt, men resultatet tyder på at det var en genistrek. Nå disponerer han to univers, to helter, to team, og er det én ting som er sikkert, er det at Mikael Brenne ikkje er uta av soga, som Tvedt selv uttrykker det. Skaper du et nytt univers, kan du ikke tillate deg å være sløv, verken når det gjelder plot, karakterer eller språk. Han forteller at han synes det blir stadig vanskeligere å skrive godt, og at han setter stadig høyere krav til seg selv etter hvert som han er blitt en etablert forfatter.

Være i bevegelse
"Jeg er ganske vrang å leve med når biter av plotet ikke er på plass. Hele tiden må jeg hanke inn plotet, justere, legge til og stryke. Det handler om å være i bevegelse. Hele tiden. I skriveperioden skriver jeg cirka fem sider om dagen og har en ganske ordinær arbeidsdag med hensyn til den tiden jeg sitter og skriver," forteller Tvedt.

Føringer til nye romaner
Han er mer spent enn noen gang, men er glad for å ha skapt Edvard Matre i stedet for å lage en ny Mikael Brenne. Det var en måte å slippe unna den fellen du kan gå i hvis du bare skriver samme boken om og om igjen, ifølge Chris Tvedt. Og han har en vag idé: Det ligger føringer til en ny Matre-roman i den han nettopp er ferdig med. Tommy er ikke en lukket bok, så kanskje blir det en ny roman om Matre, kanskje til og med en trilogi? Og kanskje kan til og med universene med Brenne og Matre i hovedrollene bli brakt sammen når tiden er moden.

Chris Tvedt intervjuet av Bernt Roald Nilsen 

Til toppen

Utdrag

"Du ser vel at det ikke kan være noen tilfeldighet at tre av de fire jentene som var med på reportasjen er døde? Det må være en eller annen forbindelse."
   "Jeg skjønner ikke hva det skulle være. Vi var ikke bestevenninner, for å si det slik, selv om vi kjente hverandre. Jeg kan ikke komme på noe, bortsett fra yrket, som vi har felles."
   Edvard sukket. "Ok. Så hva skjedde under intervjuet?"
   "Ingen ting."
   "Noe må jo ha skjedd."
   "Ja, selvsagt, men ikke noe som ... ikke noe spesielt. Det var bare en samtale. Det var en tabbe å si ja til det intervjuet. Jeg skjønte fort at journalisten ikke var interessert i å høre hva jeg hadde å si. Han ville bare ha bekreftet sine egne fordommer og selge aviser, så jeg svarte i hytt og pine, ga ham det han var ute etter."
   "La oss gå igjennom det som skjedde fra begynnelsen."
   Edvard spurte om alt. Hvem som hadde tatt kontakt med hvem, hvem som hadde bestemt hvor de skulle møtes, hvem som hadde sagt hva. Victoria ble blekere og blekere. Svarene hennes ble kortere og kortere. Til slutt lente Edvard seg tilbake i stolen og dro en hånd gjennom håret.
   "Jeg gir opp," sa han. "Du ser sliten ut. Vi får eventuelt fortsette senere. Takk for at du orket å stille opp på dette i dag."
   Han synes hun så eldre ut. Trøttheten avslørte hvordan hun ville komme til å se ut om ti eller tjue år. Han undertrykte en trang til å stryke henne over håret.
   "Det er min skyld, er det ikke?" sa Victoria.
   Han visste nøyaktig hva hun mente. Hvis hun hadde gitt ham Unnis navn, så kanskje ...
   "Nei," sa han. "Det er ikke din skyld at Unni døde. Det er morderens skyld, ingen andres."
Hun hadde tålt alt frem til da. Hadde svart på spørsmålene som en del av et rituale, en slags plikt. Hun hadde tenkt slik et barn tenker. Som om tankene hennes og svarene hennes kunne endre faktum. Som om det var en fremmed som var blitt funnet død på baderomsgulvet i en leilighet hvor Victoria hadde vært så mange ganger at hun ikke kunne telle dem. Ikke Unni. Bare en med samme navn. Ikke hennes Unni.
   "Kanskje du burde ringe til noen som kan være hos deg?" sa Edvard.
   Victoria fikk lyst til å lene seg inn mot brystet hans, ville at han skulle holde rundt henne, passe på henne. Følelsen kom helt uventet.
   "Nei," sa hun. "Det er ikke nødvendig. Jeg klarer meg fint alene."

Til toppen