Formidler alltid håp
I Barna fra elven har Lisa Wingate tatt utgangspunkt i faktiske hendelser i amerikansk historie. Hun hadde sine egne barn i tankene da hun skrev romanen, noe som gjorde skriveprosessen ekstra sterk.
– De fleste fortellingene mine begynner med en skjult historie som jeg ønsker å trekke frem. Jeg tror romaner utvider horisonten vår og gjør at vi forstår verden bedre, i tillegg til at de styrker vår evne til innlevelse. Når vi gjennom en roman får kjenne hvordan det er å leve med tankene, hjertet og kroppen til et annet menneske, ser vi annerledes på livet og virkeligheten. Da blir vi ikke så raske til å dømme, hevder hun.
Basert på sanne hendelser
Barna fra elven bygger på sanne, rystende hendelser knyttet til Tennessee Children’s Home Society, en adopsjonsorganisasjon som drev skjult, ulovlig virksomhet i Tennessee fra 1920 til 1950. De pene barna var spesielt populære hos adopsjonsbestyrerinnen Georgia Tann, de kunne bli kidnappet til barnehjemmet, helt uten grunn.
– Det var vanlig å annonsere i avisene, med bilde av barna, fulgt av selgende tekster av typen: «Vil du ha en ekte, levende julegave?» forteller Lisa Wingate.
Mor og forfatter
Lisa Wingate er ikke bare forfatter, hun er også mor, og det var derfor krevende å skrive om det vonde som barna i romanen blir utsatt for.
– Som forelder er det generelt vanskelig å skrive om barn som har det vondt, og en del av det som foregår i Barna fra elven var ekstra utfordrende å skildre. Jeg kunne ikke la være å tenke på mine egne barn da de var på alder med søsknene i romanen. Jeg tenkte på hvor uskyldige de var, og hvor redd og forvirret de ville ha vært hvis de var i samme situasjon. Det var fristende å skrive inn en person som finner ut hva som foregår og som klarer å befri barna! Men som forfatter visste jeg at dette ikke var særlig realistisk, sier Lisa Wingate.
Hun ønsker også å formidle en følelse av optimisme og håp, uansett hvor mørkt temaet i fortellingen er. Hun beskriver romanen sin som «ærlig, eventyrlig og fylt med håp».
Inspirert av naturen
Lisa Wingate er glad i å være ute i naturen, og særlig liker hun seg i fjellheimen.
– Jeg trives alle steder der en vandrestav, en ryggsekk og et par gode sko kan føre meg, påstår hun. Her både skriver hun, går tur med familien og dyrker fotohobbyen. Jeg har «kontor» på de mest fantastiske steder; i en fjellskråning, i vannkanten og under gamle eiketrær som forteller deg sine eldgamle historier hvis du er villig til å lytte. Jeg skrev store deler av Barna fra elven mens jeg satt nede ved vannet og forestilte meg hvordan familien levde i båten sin på Mississippi-elven. For meg gir livet utenfor romanen næring til livet inni romanen. Det fins alltid et nytt sted og en ny historie å oppdage, hevder Lisa Wingate.
Av Jorid Mathiassen
Til toppen