| Forfatter: | Helmut Altner |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2010 |
| Antall sider: | 289 |
| Forlag: | Vega forl. |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Totentanz Berlin |
| Oversatt av: | Ødegaard, Roger |
| ISBN/EAN: | 9788282111324 |
| Kategori: | Historie |
Dette er en levende beskrivelse av 17 år gamle Helmut Altners opplevelser under Det tredje rikes siste desperate uker i Berlin. Den unge soldaten var på opplæring rett bak frontlinjen øst for byen, og havnet midt i sovjeternes fremrykning over elven Oder. I det voldsomme angrepet klarte han å trekke seg tilbake, for deretter å delta i kampene om forstaden Spandau. Der endte han opp som en av kun to overlevende fra sitt kompani, som besto av syttenåringer. Senere kjempet han i kampene i U-Bahntunnelene og i slaget om idrettsanlegget Reichssportfeld. Den morgenen byen kapitulerte var han med i utbruddet vestover, som utviklet seg til et blodbad både for soldater og sivile. Han var selv såret da han ble tatt til fange ved Brandenburg 3. mai 1945.
Helmut Altners detaljerte beskrivelser gjør det mulig å følge hans opplevelser den dag i dag. Boken er basert på notater han gjorde i en dagbok som overlevde atten måneder i sovjeternes varetekt. Den ble første gang utgitt i Offenbach våren 1948, etter å ha blitt klarert med USAs militære styresmakter. Den unge soldatens grufulle skildringer utgjør et dramatisk vitnesbyrd om Tysklands skjebne i den andre verdenskrig.
| Berlins siste soldat | |||
| Bokmål | Heftet | 2011 | |
Vi fortsetter med våpnene klare i hendene. Vi skyter ned sidegater og inn gjennom vinduer så snart vi ser mistenkelige bevegelser. En sivilist kommer gående over gata med en tung veske og blir stoppet av en soldat. Så lyder det et skudd, og soldaten synker sammen på bakken, mens sivilisten forsvinner inn i nærmeste bygning. Noen soldater stormer etter ham. Ei tysk stridsvogn står og brenner i gata. Ammunisjonen eksploderer og sender splinter susende gjennom lufta. Det lyser opp i korte glimt inne i tårnet. Vi løper forbi. Lenger framme smatrer det i maskingeværer. Av og til kan vi skimte ansiktet til en beboer i leilighetene vi passerer, før de trekker seg skremt tilbake. Angrepsfly peprer bakken med maskingeværer og kanoner, jager oss inn i bygningene. Så styrter vi ut igjen og fortsetter. Vi møter også stadig tyngre bombardement med bombekastere, og hopper ned i en smal skyttergrav som går langsmed veien mot gjerdet mellom bygningene, der vi dukker ned og begraver hodet i sanda. Graven fylles sakte, men sikkert opp, og en offiser fra Waffen-SS trekker våpenet i et forsøk på å tvinge oss ut igjen for å sikre en hagesti til venstre for oss, men han truer til ingen nytte, for vi adlyder ikke ordre lenger.
