Tsunamien i Stillehavet, orkanen Katarina i USA, skogbranner i Australia, jordskjelv i flere asiatiske land og, ikke minst, hele klodens klimaendringer. Stilt overfor naturen er menneskene små og sårbare. Så hvorfor har vi så lenge trodd at det er vi som har overtaket over den? Filosof Hans Kolstad søker i disse tekstene å belyse andre og alternative måter å tenke naturen på. Boken knytter an til et idéhistorisk perspektiv, idet den gjennom drøftelser av naturbegrepet i antikken, middelalderen og i moderne tid vil vise hvordan naturen frem til våre dager er blitt oppfattet. Men tekstene går samtidig ut over det rent historiske fordi de vil belyse nye naturoppfatninger som har gjort seg gjeldende i det 20. århundre, og som innebærer et brudd med tidligere måter å tenke naturen på. I dette perspektivet handler det ikke lenger om hvordan naturen er blitt oppfattet, men hvordan den kan bli oppfattet. Kolstad fremholder at å tenke naturen er ensbetydende med å tenke mennesket. Kampen for naturen er i siste instans kampen for mennesket. Spørsmålet om hva vi skal ha av natur, er derfor også et spørsmål om hva vi skal ha av menneske. Den økologiske krisen vi opplever i vår tid, gjør at det haster med å finne et svar, og det er nettopp det denne boken kan hjelpe oss med.
