Bollekinn er en nyansert og bevegende fremstilling av en ung jentes ensomhet og et vakkert vennskap mellom to introverte mennesker. Det er en interessant utforsking av gryende kvinnelig seksualitet og et skarpt psykologisk portrett preget av den forvirrende puberteten. Samtidig er den en advarsel mot å hoppe på forhastede konklusjoner i vår #MeToo-tid.

To ensomme mennesker møtes i parken og et vennskap oppstår. De forstår at de er sjelevenner selv om det er en aldersforskjell på førti år.

Casi, en nesten 14 år gammel jente, har for vane å skulke skolen og gå i parken for å lese. En dag møter hun en mann i 50-årene, Viejo, og de utvikler etter hvert et vennskap. Han låner henne kikkerten sin og forteller om fuglearter. Viejo er en arbeidsledig einstøing, og Casi, som etter å blitt kalt "bollekinn" av en venninne, har begynt å skulke, føler seg også fremmedgjort ovenfor sine jevnaldrende. Etter å ha skulket i månedsvis kommer en politimann på døren, og Casi lyver for å forsvare seg og unngå at de ringer læreren. Dagen etter blotter hun seg for Viejo, som dytter henne unna og løper derfra. Hun skriver om episoden i dagboken sin, men der snur hun om på rollene. Foreldrene finner dagboken.