Byens spor - Jesper og Trude (Innbundet)

Jesper og Trude

Serie: Byens spor 4

Forfatter:

Jesper og Trude er en vakker, rørende og oppløftende fortsettelse på Byen spor.

Sentralt i fjerde bind står Jesper Kristoffersen og Trude Hagen. Fagerborg og verden krymper, tempoet er skrudd opp ett hakk, det er åttitallet, det er en ny generasjon som overtar, en generasjon som har verden for sine føtter.

Jesper og Trude er rundt 40, de har kommet til et nytt punkt i livet, og vil helst legge tingene bak seg. Men det skal vise seg å ikke være så enkelt. De bor sammen i en leilighet på Skillebekk. Jesper er pianolærer, Trude er assistent hos billedhuggeren Carl Ask. To hjelpeløse menn omgir Trude, én gjør henne sterk, den andre gjør henne svak. For Jesper er dessverre fortsatt plaget, han kaster bort talent og kjærlighet, krangler med alle. Og hvordan takler han Carl Asks tilnærmelser til Trude?

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2021
Antall sider: 464
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Byens spor
Serienummer: 4
ISBN/EAN: 9788202721572
Kategori: Romaner
Omtale Byens spor - Jesper og Trude

Når fortiden truer kjærligheten

Det lykkelige øyeblikket: Når du våkner opp etter en operasjon som handler om livet ditt, og forstår at det finnes ett spor til.

Lars Saabye Christensen grep øyeblikket, lot fortellingen fortsette, og tok karakterene i Byens spor med seg frem til 1980-tallet. Vi er med på en reise der Saabye får sagt det uten å si det, mellomrommet mellom linjene er både trist og vittig, han tar oss med helt opp på øverste hylle av innlevelse med en litterær maktdemonstrasjon av de ytterst sjeldne.

Hele karaktergalleriet stiller opp

Det starter med en bisettelse. Maj er død, hun døde på vei opp fra vaskekjelleren, nå er Jesper eldstemann i flokken. Hele karaktergalleriet fra de andre sporene dukker opp til slutt, dermed er vi i gang med alle de små sporene som Saabye er så flink til å sette sammen så fortellingen blir en sammenhengende litterær fest. Tidene har forandret seg, karakterene er 25 år eldre, og når Maj forsvinner, må hun erstattes for å opprettholde balansen. Faren til Jesper og Stine ble erstattet av pianolærer Enzo, som skapte forvirring på Fagerborg. Men kan noen erstatte Maj?

Hjelpeløse menn – og Trude i midten

Jesper og Trude er ikke gift, men de bor sammen på Skillebekk, i leiligheten der Trude vokste opp. Jesper er pianolærer med tre elever, Trude er assistent hos Carl Ask, en billedhugger som hugger torsoer i granitt, og som er livredd for å miste blikket. To hjelpeløse menn omgir Trude, én gjør henne sterk, den andre gjør henne svak. For Jesper er dessverre fortsatt plaget, han kaster bort talent og kjærlighet, krangler med alle; Trude, elever og seg selv, og trekker på skulderen når han ikke bryr seg om noe lenger. Den som setter ham på plass er lillesøster Stine, som har utdannet seg til lege, jobber på Oslo legevakt og går i sin mors utslitte spor. Vi sitter ytterst på stolen, for forfatteren gjør oss til en del av denne fortellingen, vi er til stede, vi diskuterer hvordan det skal gå med de karakterene vi har fått en slik omsorg for. For hvordan takler Jesper Carl Asks tilnærmelser til Trude? Hva synes han om at lillesøster nok en gang tyr til Are? Og hvordan kan han redde Jostein, som er på full fart mot undergrunnen i sitt liv?

Lyset i tunnelen brenner i begge ender

For også Jostein sliter bokstavelig talt med å få endene til å møtes. Tiden har dessverre gjort noe med ham, han bor alene i den svære villaen til sin gamle sjef Vilder, som bor på Hawaii. Jostein gjorde Red-Dek, firmaet til Maj og Ewald, til et agentbyrå for svenske danseband på 70-tallet, men ble danket ut av John Travolta. Det er helt prekært, lyset i tunnelen brenner i begge ender, som forfatteren sier det. Når han prøver å promotere kule moteideer på Ferner Jakobsen går det galt. En gammel nabo slår ham helseløs, og han lander til slutt i fanget til lege Stine på Oslo Legevakt; alt henger jo sammen i Saabyes lekne univers.

Skulderputer, hotpants og hockeysveis

Jesper kommer over noen gamle filmruller når han er innom det gamle Red-Dek, han får se faren i et nytt lys. Det bekrefter bare at han selv er som faren, og beveger seg mellom fravær og tilstedeværelse i en taus, innesluttet tankegang. Som doktor Lund en gang sa: En følsom karakter som brenner inne i stedet for å snakke ut. Altså helt annerledes enn den tiden som regjerer nå og består av skulderputer, hotpants, hockeysveis, sky channel og disko. – Du må snakke med noen, sier Stine, men er Jesper villig til det?

Sporene fremover

Det oppsummeres på slutten av det fjerde sporet, så det er ingen tvil om at sporene heretter får klare seg på egen hånd. Vi følger flere av karakterene videre til en tid etter 80-tallet, og vi kan røpe at noen prøver å lage seg en ny tid og går mørket i møte i stedet for å trekke det etter seg, at en gammel helt dukker opp, og at alderdommen aldri bringer med seg gode nyheter. La oss bare sitere fru Lunds konklusjon i bisettelsen til Maj når det diskuteres hva som skal skje med arv og leilighet etter Majs død: – Det beste er vel at vi alle melder oss inn i Røde Kors. 


Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Andre utgaver

Byens spor - Jesper og Trude
Bokmål Ebok 2021
Byens spor - Jesper og Trude
Bokmål Nedlastbar lydbok 2021

Flere bøker av Lars Saabye Christensen:

Intervju

Store, tause følelser og den vanskelige kjærligheten

– Jeg gikk til verket med et åpent sinn om hvordan Jesper og Trude har det som 40-åringer. Jeg vil jo så gjerne at det skal gå bra. Men de står i fare for å stivne i det som fortiden har gjort dem til.

– Alle hendelsene i denne fjerde boken om Byens spor er festet til samme tråd, nemlig fortellingen om hvordan det går med Jesper og Trude, sier Lars Saabye Christensen.
Vi trodde Lars Saabye Christensen ville nøye seg med tre spor, at vi skulle forlate folket på Fagerborg uten å vite hvordan det skulle gå med karakterene, alle relasjonene vi har blitt så godt kjent med. Men – ifølge forfatteren er det heldigvis slik at ingen fortellinger er hundre prosent avsluttet når vi tror de er det. Det finnes alltid en sprekk i muren, der grønne blader tyter frem. Også i Byens spor på 50-tallet.

80-tallets aura

– Jeg hadde jo ikke planlagt denne boken, men det var heller ikke slik at den ikke var planlagt. Men så stod plutselig alt klart for meg: Jeg så et mønster og en struktur som viste meg hvor vi skulle, nye karakterer som speiler og utfyller de vi allerede var kjent med dukket opp, og mye av historien lå til rette da jeg begynte å skrive. Jeg møtte ingen negative hindringer underveis, for å si det slik, alt er likevel vesentlig forskjellig. Handlingen er nå rykket nærmere vår egen tid, vi er på 80-tallet, den nye moderniteten, så å si, og dette preger selvsagt karakterene, selv om jeg gjør mitt beste for å passe på dem, sier Saabye Christensen.

Midt i livet

Byens spor 4 er ikke et portrett av 1980-tallet, men den kollektive fortellerstemmen sier noe om hva som preget dette tiåret. Tidstypiske trekk dukker opp av seg selv, de overvelder ikke fortellingen, samtidig beskrives en annen puls og synsvinkel på livet, de unge karakterene er nå midt i livet, står i fare for å stivne i det som fortiden har gjort dem til. De prøver å riste av seg sin egen fortelling, men lander til en viss grad på det de var, og navet i boken er på flere måter kjærlighetsfortellingen om Jesper og Trude, ifølge forfatteren.

Bærer på en fortid

– Da bind 1 av Byens spor kom, var det mange som var opptatt av hvordan det skulle gå med nettopp Jesper og Trude fremover. Jeg hadde allerede skrevet bind 2 og 3 da, og prøvde etter beste evne å svare diplomatisk. Deres historie er tråden alt er festet til i bind 4, og jeg gikk til verket med et åpent sinn om hvordan de har det som 40-åringer. Jeg vil jo så gjerne at det skal gå bra, men vet også at de bærer på en fortid med noe uforløst, ikke minst fordi Jesper fortsatt er plaget og trekker litt for raskt på skuldrene når problemer oppstår, sier Saabye Christensen.

Flere handlingsløp

– Jeg er egentlig ingen naturlig forteller, sier han. – Hos meg finner du ingen episk linje fra A til Å, men heller en labyrint av situasjoner, karakterer, relasjoner og bilder, og dermed flere ulike handlingsløp som settes sammen. Det innebærer flere utfordringer, jeg står hele tiden i fare for å bremse fortellingen for mye, og det er avgjørende hvem jeg skal fortelle om når. Å opprettholde balansen i fortellingen består nettopp av disse utfordringene, og noen ganger er det meningsfylt å ta med leseren på disse valgene ved å bruke en kollektiv synsvinkel, der vi leser om hva Vi tenker og oppfatter i stedet for han eller hun.

Nye karakterer: Carl Ask og Gard

Han bringer også inn nye karakterer i fortellingen om Jesper og Trude, brukskarakterer, som han kaller det. Trude jobber som assistent hos den berømte skulptøren Carl Ask på østkanten av Oslo, en middelaldrende, komisk kyniker som er livredd for å miste blikket, for opptatt av å mele sin egen kunstneriske kake og i beit for etiske sperrer. Jesper på sin side lærer om seg selv ved å se sitt eget, følsomme speilbilde i Gard, en av tre pianoelever som han underviser hjemme i leiligheten de har overtatt etter Trudes foreldre på Skillebekk. – Ellers står Jostein mitt hjerte nær i denne fortellingen, denne tragikomiske karakteren, som lever med hodet så vidt over vannet, men aldri gir opp, legger Saabye Christensen til.

Det leserne husker

– Jeg må bare ta for gitt at leserne mine husker. Utfordringen med å skrive en fortelling i flere bind er jo at du tar med deg miljø og karakterer inn i en ny bok. Vanligvis starter en roman på null, og så skrives fortellingen fra ingenting til noe. I Byens spor har mye allerede foregått, det setter premisser for videre skriving, og ligger utenfor min egen mulighet for påvirkning. Epiloger, som også tas i bruk, ligger dessuten utenfor det som kalles fortellingens språklige kontrakt. Her er det logiske sterkere, epilogene er skrevet som små nekrologer om dem som av ulike, naturlige årsaker går bort, sier Saabye Christensen.

Poesi, musikk – og kanskje også en roman

– Jeg sitter og skriver, så alt kan skje, er det lakoniske svaret hans på spørsmålet om hva som kommer fra hans tastatur fremover. Han har ikke sluttet å skrive poesi, han har et musikalsk samarbeid på gang, og han har heller ikke sluttet å skrive i større formater. Om det blir flere spor i Byens spor lar vi være usagt, Lars Saabye Christensen har for lengst satt litterære spor etter seg, uansett.


Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Utdrag

Carl Ask er taus en stund. Det støver av hendene hans. Så peker han på den minste bunken:
– Er det regninger?
– Nei. Den andre.
– Jeg har snart ikke råd til deg engang.
Carl Ask legger hånden sin på hennes, den forsvinner også i støvet. De blir sittende slik. Derfor legger de først ikke merke til Jesper. Han står i døren, en skygge i gjenskinnet fra snøen på gårdsplassen rett utenfor, og ser seg om. Han ser torsoene, noen ferdige, andre så vidt påbegynt, han ser hodet som står på en stake, virker det som, det ligner en grotesk maske, sykdom. Så retter han blikket mot dem. Det er ikke godt å si hva han tenker. Kanskje finner han det naturlig, i hvert fall ikke særlig bemerkelsesverdig, at de sitter på den måten. Kanskje han ikke bryr seg. Det kan også være at han blir såret, eller mistenksom. Det er det som er så forstemmende: Vi kan ikke vite det sikkert når det gjelder Jesper. Han vrir seg unna hver gang. Han unndrar seg. Men prøver vi å lese ansiktet hans, vil vi i det minste legge merke til undringen, og det er noe nytt i de tilsynelatende livstrette trekkene hans, som like gjerne kan være en avledningsmanøver. Trude ser plutselig opp, for sent, forsinket, sansene hennes er slitte, men det er Carl Ask som til slutt snur seg, og utbryter:
– Jesper!   
Trude blir sittende, urørlig, mens Carl Ask reiser seg og går bort til døren, med åpne armer, som om en redningsmann endelig er kommet på besøk, og lukker Jesper inne i et overdrevent favntak, som han imidlertid kommer raskt løs fra ved å gjøre et rykk bakover, og sier:
– Klaustrofobi, skjønner du.
Carl Ask ser forbløffet ut, så ler han:
– Jeg tok ikke feil.
Jesper tar et skritt nærmere igjen, for høflighets skyld.
– Hva?
– Du egner deg. Du har riktig alder. Du står på vippen. Ikke sant? Du aner ikke din arme råd.
– Eller kanskje jeg bare er forfengelig.
– Hva skal det bety?
– Sitte modell for selveste ...
Carl Ask avbryter med en ilter håndbevegelse, en grimase, irritasjon og nytelse i samme åndedrag, noe som får oss til tro at det er et umodent punkt i ham, en svekket sjelsevne, der barnsligheten fremdeles sitter, en kravstor barnslighet vel å merke, han roper:
– Trude! Kom og hils på oss.
Hun har ikke noe valg. Hun kommer bort til dem. Det er en lang vei å gå, fra den ene enden av verkstedet til den andre. De to mennene følger henne med øynene.

Til toppen

Om forfatter Lars Saabye Christensen

Lars Saabye Christensen (f. 1953) har utgitt en rekke romaner, dikt- og novellesamlinger. Gjennombruddet kom med Beatles (1984). For Halvbroren (2001) fikk han Nordisk Råds Litteraturpris. Romantrilogien Byens spor ble en stor leser- og kritikersukess, og denne høsten overrasket han alle med et fjerde bind. Saabye Christensen utgis i 36 land.

Til toppen

Bøker i serien