La fascinasjonen for historie få det rommet den fortjener og forny familiens oppslagsverk. Cappelen Damms store verdenshistorie er et gjennomillustrert praktverk som vil utvide horisonten og skaffe deg oversikten over begivenhetene som skapte, endret og brøt med tiden.


Av Steffen R.M. Sørum


Hvor var den første byen, hvem var keiser Augustus? Og når snudde Hitlers krigslykke? Noen ganger kan det være vanskelig å koble sted, tid og hendelse i historien. Ofte skulle man ønske at man kunne gå i bokhyllen og finne akkurat den lille brikken av historien, uten å havne i villrede. I en tv-serie som Rome tennes kanskje interessen for Kleopatra og Romeriket, eller man leser Patrick O`Brians romaner om Jack Aubrey og blir nyssgjerrig på den napoleonske perioden. Barna kommer hjem med skoleoppgaver om mongolene, og på et tidspunkt blir man forvirret over nyere tids hendelser, som hva skjedde da muren falt i Berlin og hvordan startet Golfkrigene og hva er egentlig globalisering.

En total og komplett oversikt over Historien vil man kanskje aldri kunne skaffe seg. Men jakten på viten og det å se brikkene legge seg i et pent mønster er ikke bare utfordrende, men morsomt også. Cappelen Damms store verdenshistorie er dette overblikket som gir leseren oversikt over flere tusen års historie med fordypelse. Med stort billedmateriale og tungt med faktabokser. Det er et klokt og ikke minst et moderne utvalg. Ny teknologi og ny viten endrer stadig på oppfatning av oss selv, og det skaper bølger bakover i tid. Familiens historieverk bør med jevne mellomrom fornyes.

Om korstogene kan man lese om pave Urbans appell om å ta tilbake Jerusalem med korstog, og de videre kamphandlinger som skapte splid mellom Islam og Kristendom. Et sørgelig kapitel som vi fremdeles ikke har ristet av oss og etter år 2000 har også paven beklaget dem. Foto, tegninger, plansjer og kart illustrerer og gir et flott helhetsbilde. Nederst i oppslaget finnes det en tidslinje hvor datoene og årstallene er satt inn i kronologisk rekkefølge og man får raskt oversikt over de viktigste hendelsene. I 1187 knuste Saladin den kristne hæren ved Hattin. Veien til Jerusalem lå åpen for arabisk gjenerobring og korstogene nådde et nytt vendepunkt, de kristne var på retrett. Margene brukes flittig. Her finner man en kort biografi om Saladin. Det henvises til videre lesning om islamsk spredning. Og man kan også lese videre om situasjonen i Europa på samme tid i et annet oppslag.

Dette er en verdenshistorie som kan leses fra perm til perm. Et rikt billedmateriale, korte presise artikler om viktige hendelser, oppfinnelser og store personligheter gir variert og interessant lesning. Boken er delt i syv epoker hvor tema og vinklingene fremstår som nye og friske. Et godt indeksregister og et spesialkapitel til slutt, hvor hvert lands historie presenteres med viktige årstall og hendelse, veldig nyttig om man raskt søker å forstå aktuelle hendelser i et historisk perspektiv. Alt dette ekstrautstyret gjør at verket også egner seg svært godt som oppslagsverk.

Men Cappelen Damms store Verdenshistorie kan man like godt sitte og bla i. La interessen og tilfeldighetene trekke deg mot for eksempel antikkens filosofer og greske statsdannelser via romernes utvikling fra republikk til keiserrike og mongolenes herjinger til islams fremvekst og videre inn i den kalde krigen. Et sted kan man lese om de amerikanske troppene i Sibir som var med i den russiske borgerkrigen på de hvites side. Og som skapte fiendeskap med den seirende røde arme som siden sørget for at det ikke ble opprettet noen diplomatisk forbindelser mellom landene før 1933. Etter den 2. verdenskrig ble dette forholdet som kjent verre og Sovjet gikk på en smell med Stalins femårsplaner.  Amerikanerne på sin side fortsatte sin utvikling mot den amerikanske drømmen. 40 millioner amerikanere ble født mellom 1950-60. I 1964 var 40% av befolkningen under 20 år. Ungdommen utviklet sin egen tenåringskultur. Den økonomiske veksten resulterte i at amerikanerne endret kjøpsvaner. Luksusvarer som radio og TV ble allemannseie og musikken ble forsterket identitetsskapende. Det å gå ut og spise med venner ble en del av denne ungdomskulturen. I 1963 blir John F. Kennedy skutt og drept. I boken er sønnen John F. Kennedy jr. sin siste hilsen til farens kiste et gripende fotodokument som berører. Ved å lese og bla seg fram og tilbake, føler man sterkt at det hele henger sammen og at «vi alle er verdensborgere» som den greske filosofen Diogenes uttalte det så optimistisk cirka 400 år før Kristus.

Vår historie starter med apen som lærer å beherske ilden og avsluttes, foreløpig, i boken med The World Wide Web. Etter en oppslukende lesning sitter jeg og lurer: Har denne apen virkelig lært seg å kontrollere de store kreftene den har satt i gang, eller leker vi egentlig bare med ilden?