Datteren i Paris (Innbundet)

Forfatter:

Benedicta Windt-Val (Oversetter)

Elise og Juliette møtes i Paris i 1939 og blir nære venner. Begge venter barn, og med kort mellomrom føder de hver sin pike. Da Elise må flykte fra nazistene, velger hun i sin fortvilelse å la datteren bli igjen hos Juliette, og jenta blir boende i den lille bokhandelen som Juliette og familien driver. Så fort krigen er over, reiser Elise tilbake til Paris for å finne datteren sin. Men bokhandelen er som jevnet med jorden, og selv om hun får høre at Juliette har overlevd, er hun umulig å spore opp. Hvor er Juliette – og datteren – blitt av?

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2023
Antall sider: 384
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: The Paris Daughter
Oversatt av: Windt-Val, Benedicta
ISBN/EAN: 9788202776411
Kategori: Romaner
Omtale Datteren i Paris

Datteren som forsvant

Hva skjedde med Elises datter? Kristin Harmels roman er en spenningsreise av de sjeldne. Hent frem lommetørkleet – og nyt hver eneste side!

Paris, 1939: De unge kvinnene Elise og Juliette møtes i den vakre Boulogne-skogen i Paris, og blir raskt nære venner. De er begge amerikanske, gift med franske menn. Elise er gravid med sitt første barn, og Juliette venter sitt tredje. Men krigen nærmer seg, og livene deres skal snart endres dramatisk.
Elises berømte kunstnermann er del av motstandsbevegelsen,
og blir arrestert av tyskerne i 1941. Elise, også hun kunstner, hører rykter om nazistene leter etter henne også. Før hun flykter fra Paris, velger hun i fortvilelse å la den tre år gamle datteren Mathilde bli igjen hos Juliette. Jenta vokser opp sammen med Juliettes datter i familiens lille bokhandel.

Sporløst forsvunnet

Så fort krigen er over, reiser Elise tilbake til Paris for å finne datteren sin. Til sin skrekk ser hun at bokhandelen er jevnet med jorden, i likhet med resten av nabolaget. Hun hører at Juliette har overlevd, men hun er sporløst forsvunnet – og hvor er Elises datter? En desperat jakt på sannheten leder Elise til slutt til New York, og til et skjebnesvangert møte.

Måtte forlate barna

B
akteppefor denne sterke romanen er de alliertes bombing av den tyskkontrollerte Renault-fabrikken i utkanten av Paris i 1943. 88 allierte fly slapp 650 bomber på én dag – bare 41 % av bombene traff målet sitt, mange sivile ble drept. Som vanlig har Kristin Harmel et imponerende grep om de historiske detaljene.
Boken forteller også historien til de mødrene – de var ganske mange – som under krigen måtte overlate barna sine til andre for å beskytte dem. Mødrenes indre styrke var utrolig. Hva er det beste valget for barna mine

Gripende og spennende

Datteren i Paris er en hjerteskjærende, men vakker og håpefull roman som ikke etterlater noe øye tørt. Historie og fiksjon veves på mesterlig vis sammen med et spennende mysterium. Den følelsesmessige spenningen er så sterk at vi som leser blir sittende fjetret og fullstendig bergtatt. Karakterene skinner, og Harmel belyser livets relasjoner gripende og usminket – morskjærligheten, så vel som relasjonene i ekteskap og forhold, vennskap og naboskap.

Det store mysteriet

Handlingen i Datteren i Paris starter før krigen, og ender opp 16 år senere, i USA. Hele tiden ligger det ubesvarte spørsmålet og dirrer: Hvor er Elises datter Mathilde, hva skjedde med henne, og med Juliette? Denne romanen handler om overleverne. Sentralt står følelser av sorg, tap og skyld. Men når alt kommer til alt, er det forsoningen, og det å klare å legge fortiden bak seg, som er bokens essens – og selve nøkkelen til å heles. Romanens slutt er vakrere enn du noen gang kan forestille deg.

Datteren i Paris
har av mange blitt utropt til Kristin Harmels beste bok hittil. Det sier ikke rent lite, denne forfatteren har et svært imponerende og populært forfatterskap bak seg.

Redaksjonen

Til toppen

Andre utgaver

Datteren i Paris
Bokmål Ebok 2023
Datteren i Paris
Bokmål Heftet 2024
Intervju

Kjærlighet i mørke tider

– Jeg håper Datteren i Paris er en påminnelse om menneskenes uendelige evne til kjærlighet, motstandskraft og overlevelse, selv midt i de vanskeligste tider, sier bestselgerforfatter Kristin Harmel.

– Under andre verdenskrig måtte helt vanlige mennesker ta umulige avgjørelser, med et utrolig mot. Vi mennesker får noen ganger en styrke vi ikke ante at vi hadde. Dette tror jeg er grunnen til at bøker fra andre verdenskrig fortsatt gir gjenklang i oss, de beveger og inspirerer oss. Alle går gjennom mørke tider i livet, og alle opplever gleder og sorger. Og om vi graver dypt i oss selv kan vi finne tilbake til lyset – og også være et lys for andre. Karakterene i romanen min erfarer dette. Selv om det tar litt tid, så kommer de dit, sier Harmel.

Bombene som gikk feil

To mødre, to døtre, og en alliert bombe som ikke faller der den skal. To familier som skilles. Og en historie som ender i New York i 1960, hvor svarene på et gammelt mysterium åpenbarer seg. Svar som endrer alt.
Slik beskriver Harmel selv handlingen i sin siste roman, Datteren i Paris.
– En stor del av plottet i denne boken handler om uskyldige sivilister som blir bombet under krigen. Dette skjedde ikke bare i Frankrike, men over hele Europa og i Asia. Og det skjer i Ukraina i dag. I 1942 og '43 ble den tyskkontrollerte Renault-fabrikken i forstaden Boulogne-Billancourt i Paris bombet. Flere hundre sivile ble drept og skadet begge ganger, fordi de fleste bombene aldri traff målet sitt, sier Harmel.

Lys og mørke i Paris

Forfatteren bodde selv i Paris da hun var i 20-årene. Men disse bombetoktene hadde hun ikke hørt om. Dette er ukjente hendelser for de fleste.
– Paris har enormt mye ukjent historie fra andre verdenskrig. Byen har vært en utømmelig kilde til inspirasjon for flere av mine romaner. Jeg elsker Paris. Der hadde jeg viktige år i livet mitt, og der skrev jeg min første roman. Paris har alt dette vakre ved seg – den er lysets by – samtidig som det har foregått så mye mørkt der, til og med i gata hvor jeg bodde. Denne kontrasten fascinerer meg, sier Harmel, som har lest utallige førstehåndsberetninger fra mennesker som opplevde bombingen.

Ville redde barna

Harmel har også pratet med mennesker som ble skilt fra fra foreldrene sine under krigen. Foreldrene måtte ta den smertefulle avgjørelsen å overlate barna sine til andre, ofte til ukjente, for å gi dem en bedre sjanse til å overleve. Foreldrene visste ikke om de noen gang ville få se barna igjen, eller om de selv ville overleve. Barna ble tatt hånd om av motstandsfolk, og plassert rundt på ulike steder, med nye identiteter. Foreldrene fikk ikke vite hvor barna havnet – omtrent som Ruth i romanen opplever det. Også Elise i boken må overlate datteren til andre, før hun flykter fra nazistene.
– Boken min handler om å være mor, og om de vanskelige valgene man noen ganger må ta som foreldre. Det må ha vært hjerteskjærende å forlate barnet sitt. De fikk ikke vite om det hadde gått bra med dem, før krigen var slutt.

De viktige menneskene i livet vårt

Harmel har skrevet en dramatisk, spennende og svært følelsesladet bok, der samspillet mellom mennesker bærer fortellingen.
– Jeg tror at relasjonene vi har i livet – med foreldrene våre, barna våre, familiemedlemmer, kjærester og venner – jeg tror det er disse som former oss. Det er relasjonene som er verdt å kjempe for. Og det er disse som blir værende med oss gjennom mørke tider. Og dette er like relevant i dag som for 80 år siden.

Redaksjonen

Til toppen

Utdrag

Det tok Elise ti minutter å pakke sammen klær til dem begge to, sammen med tøykaninen som Mathilde var så glad i, og noen babybilder av henne, som Elise visste at hun kom til å se på hver kveld helt til de gikk i oppløsning under de salte tårene hennes. Monsieur Bouet hadde sagt at hun ikke måtte ta med seg noe personlig, for hvis hun ble arrestert, ville de bruke alt de fant, mot henne. Men hun kunne ikke dra sørover til en ukjent skjebne der uten å ha med seg et bilde av Mathilde. Like før de gikk ut av døren, og mens Mathilde skravlet opprømt om det hun trodde var et av de vanlige besøkene hos Juliette, snappet hun med seg en siste ting – den lille teddybjørnen som Mathilde hadde sovet med det første året av livet sitt, før kaninen ble forfremmet til favoritt. Elise holdt den opp mot ansiktet og pustet dypt inn. Den luktet av datteren hennes – talkum, sukker og melk.
Elise løftet opp Mathilde og bar henne på armen mens de skyndte seg bortover under trekronene langs Rue Michel Ange. Hvert eneste blikk som traff dem, føltes som en trussel, hver eneste uniformerte tysker var en mulig landmine.
«Mamma, jeg vil gå selv!» sa Mathilde etter en liten stund. Den lille kroppen var varm av den heten som strålte ut fra Elise. «Jeg er stor pike!»
«La meg bære deg denne gangen, vennen min. Jeg vil huske dette. Huske vekten av deg mot kroppen min. Og jeg vil at du også skal huske det, hvordan det føles å være en del av meg. Jeg vil at du skal huske på at jeg kommer tilbake, og at jeg skal holde deg på samme måte igjen da.»
Mathilde protesterte ikke, men det var hjerteskjærende å se det forvirrede uttrykket i det lille ansiktet hennes.
Da de nådde døren til Juliettes bokhandel femogtyve minutter senere, gransket Elise gaten rundt seg for å sikre seg at ingen hadde fulgt etter dem – skjønt hvis noen hadde ønsket å ta dem, hadde de sikkert blitt plukket opp alt.

Til toppen