En aldrende mann ligger i feberfantasier og tenker tilbake på sin ungdom da han ble splittet mellom sin beste venn Sivert og sin kone, musikeren Ane. Sivert fortalte overveldende og hemningsløst om sin far og det han opplevde under krigen på Østfronten, mens Ane mente fortelleren måtte holde seg unna Sivert fordi han hadde en ødeleggende påvirkning. Fortelleren var en kjent maler og ble oppfordret av Sivert til å male sorte bilder – alt annet skulle ifølge Sivert føre til forflatning av virkeligheten.
I feberfantasiene og et tydelig skritt nærmere døden opprives fortellerens tanker om hvordan Sivert og Ane styrte hans liv, og han reflekterer over sin egen stumhet i de andres rom. Kraften i Sivert og Anes perspektiver overtok hans eget liv.

De andres rom er en intens fortelling om eksistensielle spørsmål. Den handler om kunst. Den handler om fornedrelse og erkjennelse. Den er suggererende i formen og gir et dypt og ektefølt bilde av hvordan krigen og dens minner preger følgende generasjoner.