Da René Descartes' «Meditasjoner utkom i Paris i 1641, var verket ledsaget av seks serier med inn vendinger og forfatterens svar på innvendingene. Innvendingene var av forskjellig lengde, men de utgjorde sammen med svarene ca. 4/5 av verket. Det er enestående i filosofihistorien at er verk allerede fra første ferd er utstyrt med et slikt «kritisk» apparat. Det sier noe om rikdommen og intensiteten l det 17. århundrets lærdomsliv. Det dreier seg om en lærd disputas, hvor forfatteren nok er opptatt av å beseire motstanderne, men hvor det viktigste er at flere tankehorisonter smelter sammen.