Utdrag fra boken:
Det umiddelbare resultatet av slaget ved Manassas var at forestillingen om en rask, liten væpnet konflikt – referert til som «nittidagerskrigen» i avisene – skulle avgjøre uenigheten med sørstatene, var brutalt skrinlagt for godt. Det ble klart for de fleste at dette betydde full krig, og at en måtte forberede seg på en lengre konflikt. Den romantiske forestillingen om krigen, som hadde florert også i nord, var så godt som gravlagt.
I sør, derimot, ble forestillingen om at unionstroppene besto av kremmere, bondegutter og byboere uten mot og ryggrad styrket av den heldige seieren ved Bull Run. Troen på at sørstatshæren raskt skulle avgjøre striden til sin fordel, var sterk i mange kretser. I nord var den nagende følelsen av underlegenhet både i korpsånd og kampvilje utbredt i offiserskorpset. Slaget var derfor viktig i den psykologiske krigføringen i den østlige krigsarena. Resultatet kom følgelig til å ha en negativ ettervirkning for begge parter: i nord en frykt for engasjement med for liten styrke, hvilket skulle demonstreres på en ekstrem måte av general Scotts etterfølger, George Brinton McClellan; og i sør et arrogant hovmot, som snart skulle straffe seg.
To dager etter Bull Run utstedte president Lincoln det første av en serie memoranda om den framtidige krigsstrategien. Som alt nevnt manglet Lincoln den mest elementære militære opplæring, men som på en del andre felter var han også her i besittelse av nesten uforklarlige naturlige evner.
Til toppen