Vesle-Bastian kommer på besøk sammen med to kamerater, og Gjertrud forstår at de driver med noe som ikke tåler dagens lys. Hun sitter etter hvert på mange hemmeligheter, ikke minst om folkene på Storset. Det er tydelig at Ola misliker det, men han har ikke turt å gjøre henne noe – hittil.
Da Oskar kommer tilbake til bygden, føler Gjertrud seg nesten som en tenåring, yr og forelsket. Også han betror seg til henne og tenner et håp i hjertet hennes.

– Det blir ikke lett å være borte fra deg, Gjertrud.
– Du vet at jeg venter, Oskar. Hvis du vil det. Hun kjente at tårene ville komme. – Jeg skal skrive, og så får du svare så godt du kan.
Han gjorde det han skulle: Trakk henne inntil seg og kysset henne hardt og lidenskapelig.