Er kroppen en materie uten mening, et naturfenomen som kulturen avsetter sine spor på? Hvilken betydning har kroppen for vår erfaring og tolkning av verden? Hva er forholdet mellom kropp, kjønn og seksualitet, og mellom kropp, sanser, tanker og språk? Er kroppen atskilt fra sjelen, og hva skjer med kroppen når vi dør?
Slike spørsmål har vært hovedinnslag i litteraturen til alle tider, men kroppen har ikke alltid blitt belyst som et eget tema for tekstanalyse. I Den litterære kroppen blir et utvalg tekster fra den europeiske litteraturen undersøkt med tanke på kroppens betydning. Artiklene beskriver de kroppene som litteraturen skildrer, analyserer virkemidlene som blir brukt, og tolker de kroppsforståelsene som kan avleses i det litterære uttrykket. Forfatterne tar for seg islandske eddadikt, italienske og engelske sonetter, tekster av Amalie Skram, Sigurd Mathiesen, Sigrid Undset, Tarjei Vesaas, Rune Belsvik samt den franske forfatteren Marie Cardinal. Til sammen gir artiklene et variert inntrykk av hvor viktig kroppen er, ikke bare for menneskets liv og refleksjoner over seg selv, men også for de fantasier, forestillinger og fordommer som søker en estetisk form.
Boka innledes med en innføring i teoretiske bidrag til en to tusen år lang kroppens idéhistorie. Her presenteres forskjellige kroppsforståelser, så som den kristne (Paulus, Augustin), den kartesianske (Descartes), den fenomenologiske (Husserl, Merleau-Ponty), den psykoanalytiske (Freud, Lacan, Kristeva), den konstruerte (Foucault) og den iscenesatte kroppen (Butler).
Den litterære kroppen er en aktuell og tidsmessig sammenstilling av litterære og teoretiske tekster, og boka blir derfor både en analyse av ulike tiders kroppskulturer og et uttrykk for og bidrag til vår egen tids kroppsforståelse.
Forfatterne er litteraturforskere ved Fakultet for humanistiske fag, Høgskolen i Agder, og Den litterære kroppen inngår i prosjektet Kroppens betydning. Konstruksjoner av kjønn i nordisk litteratur, som er delvis finansiert av Norges forskningsråd.
