Den onde viljen (Innbundet)
Forfatter:
Forfatter: | Karin Fossum |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2008 |
Antall sider: | 192 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
ISBN/EAN: | 9788202288549 |
Kategori: | Krim og spenning og Krim og mysterier |
Forfatter: | Karin Fossum |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2008 |
Antall sider: | 192 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
ISBN/EAN: | 9788202288549 |
Kategori: | Krim og spenning og Krim og mysterier |
Sejer har selvsagt rett. Axel og Reilly vet godt hvor Jon er. Han ligger på bunnen av Dødvannet. Han falt over bord da de var ute og rodde i måneskinnet. Eller kastet han seg ut i vannet med vilje?
En mer uhyggelig, ladet og dobbelbunnet romanåpning enn denne nattlige roturen på skogstjernet skal vi lete lenge etter. Det gyngende mudderet, det kalde månelyset og båten som glir gjennom det mørke vannet, alt virker illevarslende, men det mest skremmende er likevel den samtalen de unge mennene har før Jon faller.
Med Den onde viljen har Karin Fossum definitivt begitt seg inn på et av litteraturens store klassiske temaer: skyld, samvittighet, straff og soning. Det er ikke selve forbrytelsen det handler om denne gang. Nå er hun opptatt av å utforske hva som skjer med den som begår forbrytelsen. Og det gjør hun på sin egen, suverene måte: Den onde viljen er en studie i en nifs og skjebnesvanger gruppedynamikk mellom tre barndomskamerater som har noe å skjule.
FORBRYTELSENS PRIS
Hold munn – eller glem framtiden
Noe fryktelig har hendt lenge før den fatale roturen. Men hva? Det var ingen vitner til det som skjedde, og de tre unge mennene lovet hverandre å aldri fortelle noen om hva de hadde vært med på.
Det er den sterke og kyniske Axel som la press på de andre. Han er den som lykkes av de tre, og han vil nødig gi slipp på Mercedesen og den høye lønnen i reklamebyrået. Hvis de holdt munn, ville alt gå bra, hadde han forklart – og hvis noen snakket, var framtiden ødelagt for dem alle tre.
Men de to andre har ikke taklet situasjonen like bra. Reilly kommer ikke videre i livet sitt. Samvittigheten nager ham. Han surrer stadig mer i jobben som portør på sykehuset, ruser seg stadig oftere og fordyper seg i illevarslende passasjer i Koranen.
Jon, den yngste av dem, var skjørere enn de andre to, og for ham ble det for mye. De siste månedene har han tilbrakt på psykiatrisk sykehus. Hytteturen skulle være en hyggelig avveksling for Jon, eller …
Finnes det en ond vilje?
Det tar ikke lang tid før politiet finner Jon i tjernet. Nå er de bare to om å vokte den dystre hemmeligheten, og de begynner å vokte på hverandre. I tillegg får de problemer med å komme opp med en plausibel forklaring på Jons angivelige forsvinning. Sejer og Skarre ser ikke ut til å slå seg til ro med Axels antagelse om at Jon må ha tatt livet av seg fordi han var syk. Politibetjentene skal ikke stille så mange flere spørsmål før Reilly er på sammenbruddets rand.
Axel beholder roen foreløpig. Han tar med Reilly på besøk til Jons mor og spiller rollen som sørgende venn til fullkommenhet.
Finnes det en ond vilje? Eller kan tilsynelatende onde handlinger ha en annen forklaring? Hvorvidt det går an å leve med dem, er neste spørsmål. Axel kan kanskje det. For Reilly er det ikke fullt så enkelt. Men hemmeligheten er i hvert fall trygg, mener Reilly. Helt til han mottar et anonymt brev …
Av Tove Valmot
Den onde viljen | |||
Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2008 | |
Den onde viljen | |||
Bokmål | Ebok | 2010 | |
Den onde viljen | |||
Bokmål | Heftet | 2018 |
Sejer så på dukken han hadde i fanget.
”De velger svært forskjellig,” sa hun. ”Noen faller for én spesiell som de alltid går og henter når de kommer inn. Andre tar en ny for hver gang. Noen synes det hele er tåpelig. Den du har i fanget heter Lady Di.”
”Så de har navn?”
”Nesten alle sammen.”
Sejer la Lady Di pent fra seg og løftet opp en rosa fløyelsgris med krøll på halen.
”La meg gjette,” sa han, ”jentene plukker opp denne.
”Ja,” smilte Hanna Wigert. ”Grisen.”
”Hva gjorde Jon Moreno?”
Hun reiste seg fra stolen, grov i haugen og hentet fram en tøydukke med kort, svart hår.
”Han pleide å sitte med denne,” sa hun. ”Det er en guttedukke. Vi har bare én guttedukke, og Jon fant fram til den med én gang.”
Hun holdt den fram mot ham. Den var åpenbart sydd av noen med godt håndlag, øyne og bryn var vakkert brodert med sort, skinnende tråd. Håret var kort og stritt, og dukken hadde på seg en blå overall av dongeristoff.
”Hvem har laget dem?” spurte Sejer.
”Pasientene,” sa Hanna Wigert. ”På arbeidsstua. Det kommer nye til hvert eneste år, og noen får sin favorittdukke med seg hjem. Andre vil sette noe igjen etter seg når de reiser, slik at vi skal huske dem. Bamsen heter Barney,” sa hun, ”og den med mellomrom mellom tennene heter Kurt.”
”Hva med dukken til Jon? Har den noe navn?”
”Den heter Kim.”
”Kim. Hvorfor det?”
”Han sa det til meg at den minnet ham om noen han møtte en gang. Han ville ikke si noe mer om det, og jeg vet ikke om det er viktig heller, men den dukken heter Kim.”