Den vanskelige historien tar for seg formidling av vonde og kontroversielle hendelser i fortiden. Det kan dreie seg om store konflikter knyttet til krig og okkupasjon, om makt og avmakt i forholdet mellom samfunnsklasser eller om hvordan lokalsamfunn har forholdt seg til ulike minoriteter og utgrupper. Om konfliktene har utspilt seg på en internasjonal eller en lokal arena, dreier det seg om komplekse forhold, og den som søker et helhetlig bilde, står overfor krevende utfordringer. I det innledende kapittelet setter Bernard Eric Jensen bokas emne inn i en bredere samfunnsmessig kontekst. Deretter følger kapitler med utvalgte tema som byr på etiske og historiefaglige utfordringer: Jorunn Sem Fure gir et innblikk i tysk erindringskultur knyttet til nederlaget og kapitulasjonen i 1944 og -45. Kjetil Grødum drøfter utfordringene knyttet til rettsoppgjøret etter Røde Khmer-regimets fall i Kambodsja. Lene Elisabeth Walle skriver på bakgrunn av erfaringer staben ved Telemark museum gjorde under arbeidet med en utstilling om Vidkun Quisling, mens Roger Tronstad setter søkelys på det han kaller «Agders rasistiske fortid». På mer generelt grunnlag drøfter Knut Sprauten lokalhistorikerens utfordringer når det gjelder personvern. Til slutt i boka gir Halvor Fjermeros et historisk tilbakeblikk på behandlingen av psykisk utviklingshemmete i Norge. Boka vil være av interesse for alle som er opptatt av historie og historieformidling. Den henvender seg både til forskere, studenter og et allment historieinteressert publikum.
