Det som ventet meg (Innbundet)

Forfatter:

Nina Zandjani (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2012
Antall sider: 476
Forlag: Font Forlag
Språk: Bokmål
Originaltittel: Sahm-e man
Oversatt av: Zandjani, Nina
ISBN/EAN: 9788281691650
Kategori: Romaner
Omtale Det som ventet meg

En kvinnes kamp for kjærlighet, rettferdighet og overlevelse

Vi blir først kjent med Masoumeh som ungjente i 1960-årene under sjahregimet. Så følger vi henne gjennom fem årtier i motgang og medgang, under vekslende regimer og i en sterk tradisjonsbundet kultur. En usedvanlig kvinnes kamp for kjærlighet, rettferdighet og overlevelse.

Hun vokser opp på landsbygda, men flytter etter hvert med familien til Teheran. Her treffer hun sitt livs store kjærlighet på vei til skolen. Men da hennes dypt religiøse familie oppdager forholdet, tvinger de henne til å gifte seg med Hamid, en ung mann som hun aldri har sett før bryllupet. Når så Masoumehs ungdomskjærlighet dukker opp mange år senere, blir hun stilt overfor et nærmest umulig valg: Skal hun denne gangen endelig følge sitt hjerte, eller nok en gang ta hensyn til familiens ære?

En STOR roman om en STOR kvinne

Det som ventet meg er en stor roman om kjærlighet og håp, hat og lidelse, men først og fremst om en uvanlig stor og sterk kvinne.

Tårer. Sinne. Forbannelse. Fortvilelse. Men mest av alt kjærlighet. Til dine egne barn. Til din første store forelskelse. Den du aldri glemmer. Parinoush Saniee har truffet blink med sin aller første roman, som nå tar Vesten med storm. Historien finner sted i Teheran, og er en dramatisk skildring av hvordan kvinner systematisk undertrykkes i fanatiske regimer som i Iran. Det som venter hovedpersonen Masoumeh når hun giftes bort i ungdommen, er smerte, lidelse og selvoppofrelse for å holde familien så samlet som mulig. Men en gang skal hun kanskje få betalt for strevet, lidelsene og troen på sin skjulte ungdomskjærlighet. Kanskje ...

Tvunget til å gifte seg
Masoumeh er seksten år, og i opprør mot den lydigheten iranske kvinner er bundet av: En kvinne skal lyde sin far og sine brødre, bære chador, gå raskt forbi med øynene nedslått når en mann viser interesse. Masoumeh våger å løfte blikket mot Said, som er lærling på det lokale apoteket, forelskelsen er umulig å skjule. Hun straffes med vold, og tvinges til å gifte seg med en mann som har som mål å realisere revolusjonære ideer heller enn sine familiære plikter, dette er jo slutten på sjahens regime. Det blir starten på et langt liv i frykt og ensomhet, og en utrolig sterk kjærlighet til sine tre barn.

Fanget av fanatisme
Vi følger Masoumeh i tykt og tynt; forholdet til bestevenninnen Parvaneh, som etter hvert flytter til Tyskland; ønsket om å få seg en utdanning, samtidig som hun skal oppdra sine egne barn. Vi er vitne til hvordan kvinner i Iran er fanget av sine kulturelle tradisjoner og religiøs fanatisme. Vi gråter med Masoumeh, knytter neven når urettferdigheten rammer henne, og røres i det innerste over hennes sjelelige styrke og uendelige morskjærlighet i krig, fred og revolusjonære tider.

Du blir sterkere og stoltere ...
Dette er en tankevekkende historie om hvor mye kvinner skal ofre for at deres egne barn skal få vokse opp på best mulig måte, og en avslørende fortelling om hvilke rettigheter og ambisjoner kvinner i muslimske land har vært frarøvet i århundrer. Boken har både vært sensurert og forbudt, og samtidig vært en bestselger i Iran, og nå står resten av verden for tur. Du blir sterkere og stoltere av å lese historien om Masoumeh, et høyst sannferdig og levende bevis på hva kvinner kan gjennomgå når kjærligheten og viljen til et verdig liv er sterke nok. Store romaner gir oss følelsen av å vokse. Det som ventet meg er en slik roman.

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Andre utgaver

Det som ventet meg
Bokmål Heftet 2013
Det som ventet meg
Bokmål Ebok 2012
Det som ventet meg
Bokmål Nedlastbar lydbok 2021

Flere bøker av Parinoush Saniee:

Utdrag

Jeg kan ikke huske at jeg svarte "ja" under bryllupssermonien. Mor klemte meg hele tiden hardt i overarmen og sa:
   "Ja, si ja."
   Til slutt var det noen som sa "ja", og alle sammen klappet.
   Min bror Mahmoud og noen av mennene som satt på rommet innenfor, ropte ut velsignelsesfrasen Salawat. Noen ord ble utvekslet, men jeg fikk dem ikke med meg. Det hang et slør foran øynene mine. Jeg så alt flyte i dis og tåke, stemmene var bare mumling og ga ingen mening. Forhekset stirret jeg fremfor meg. Det var overhodet ikke viktig for meg hvem denne mannen som satt ved siden av meg var, selv nå som han var ektemannen min! Hvordan så han ut? Alt var over, og Said hadde ikke kommet. Drømmene og fantasiene mine hadde fått en bitter slutt. Å, Said, hva har du gjort mot meg?
   Da jeg kom til meg selv, befant jeg meg på soverommet i huset til denne mannen. Han satt med ryggen mot meg på sengen og var i ferd med å ta av seg slipset, som han tydeligvis ikke var vant til å bruke og som plaget ham sterkt. Jeg satt klistret opp i et hjørne og presset den hvite chadoren mot brystet. Den hadde jeg fått hengt over hodet da jeg skulle inn i huset. Jeg skalv som løv i høstvinden. Hjertet mitt slo voldsomt, jeg forsøkte å ikke gi fra meg så mye som en lyd, så han ikke skulle bli oppmerksom på at jeg var i rommet. I fullstendig stillhet dryppet tårene ned på brystet mitt. Å, Gud, hva slags skikk er dette? Den ene dagen ville de drepe meg for å ha utvekslet noen ord med en mann jeg hadde kjent i to år, som jeg visste veldig mange ting om, som jeg var glad i og villig til å gå til verdens ende sammen med, og i dag skulle jeg  gå til sengs med en fremmed som jeg ikke visste noe om og ikke hadde andre følelser for enn frykt. Jeg grøsset ved tanken på at hånden hans skulle berøre meg, jeg følte at det var like før jeg ble voldtatt, og det var ingen der som kunne komme meg til unnsetning. Det var halvmørkt i rommet. Det var som om det stirrende blikket mitt sved i nakken hans. Han snudde seg mot meg og kikket litt forundret på meg, deretter spurte han overrasket og med grøtet stemme:
   "Hva feiler det deg? Hva er du redd for ...? Meg?"
   Han smilte hånlig og fortsatte:
   "Ikke se sånn på meg, er du snill, du får meg til å tenke på et lam som stirrer på slakteren sin ..."
   Jeg ville si noe, men fikk ikke frem et ord.
   "Ta det med ro, ikke vær redd, det er like før du får hjerteinfarkt. Ikke bekymre deg, jeg skal ikke gjøre deg noe, jeg er da ikke noe dyr!"
   De spente musklene mine slappet av litt. Jeg slapp ut pusten som jeg ikke vet hvor lenge jeg hadde holdt. Han reiste seg opp. Da krøp jeg sammen igjen og presset meg inn mot veggen i hjørnet.
   "Hør her, kjære jente. Jeg er opptatt i natt, jeg må en tur bortom vennene mine. Jeg skal akkurat til å gå. Kom og ta på deg noen behagelige klær og gå og legg deg. Jeg lover at jeg ikke skal oppsøke deg hvis jeg kommer tilbake. Jeg lover det høytidelig."
   Så tok han skoene sine, holdt hendene i været som om han overga seg og sa:
"Se, nå går jeg."

Til toppen

Om forfatter Parinoush Saniee

Parinoush Saniee - en modig forfattter

Det som ventet meg er Parinoush Saniees aller første roman. Hun ble født i Teheran i 1949, og har en master i pedagogikk i tilllegg til å være utdannet psykolog.

Hun har hatt en rekke stillinger i det iranske statsapparatet, blant annet som forsker, og romanen er skrevet i kjølvannet av et stort forskningsprosjekt om unge mødre under den iranske revolusjonen i 1979. Hendelsene i romanen gjenspeiler opplevelser og erfaringer til en hel generasjon iranske kvinner, men karakterene i romanen er selvsagt fiktive.

En bestselger i Iran
Romanen har toppet listene og vært en bestselger i Iran, men har også blitt sensurert og stoppet av regjeringen. Shirin Ebadi, iransk nobelprisvinner i 2003, har forsvart Saniees roman, og sagt at "det er vår plikt å informere om kvinners situasjon i Iran og hvordan de har vært utsatt for gjentatte overgrep". Den industrielle revolusjonen på sekstitallet førte til folkevandring fra landsbygda til byene, og mens det ga menn en større frihet, fortsatte kvinnene å være like undertrykt som før.

Forsvart av Shirin Ebadi
Parinoush Saniees roman fikk den prestisjefylte Giovanni Boccaccio-prisen i Italia i 2010 for den beste utenlandske roman selv om det har vært store problemer med å få tillatelse til å trykke romanen. Den ble første gang utgitt i 2003, men da president Ahmadinejad kom til makten i 2005, ble den forbudt. Shirin Ebadi er Saniees advokat, og har kjempet for at den også skal utgis i vestlige land.

Opptatt av likestilling
Saniee selv sier at livet hennes er svært forskjellig fra hovedpersonen i romanen, Masouhme, sitt liv. Saniees fars høyeste ønske var at hun skulle få seg høyere utdanning, hun fikk lov til å gifte seg av kjærlighet og har hatt et langt og fredelig ekteskap. Hun er svært opptatt av at kvinner i Iran skal oppnå en større grad av likestilling enn det som er tilfellet i Iran i dag.

 

INTERVJU MED PARINOSH SANIEE

Hvor fikk du inspirasjon til å skrive boken fra?
"Jeg har arbeidet som forsker i over 20 år i mange offentlige etater i Iran. Boken ble skrevet på grunnlag av min forskning om livsvilkårene til iranske kvinner de siste 50 årene. Etter mitt syn har vi en generasjon av kvinner som er pålagt et omfattende ansvar, men som har vært gitt svært små muligheter til å ta det ansvaret.
   Forskning viser for eksempel at 45 % av kvinner mener at brødrene deres har hatt en negativ innflytelse på livet deres fordi de insisterte på å overvåke familiens ære og verdighet ved å begrense søstrenes sosiale frihet."

Hvor vanlig er arrangerte ekteskap i dag?
"Statistikken viser at den første kjærlighetsopplevelsen blant jenter i 13 til 17-årsalderen skjer på vei til skolen. Kort tid senere blir det arrangert ekteskap for jentene i alderen 14 til 18 år, selv om mange av dem fortsatt er forelsket i en annen. Derfor er det ikke rart at 62% av kvinnene beskriver sin første natt som gifte som et mareritt.
   Jeg hadde også samlet en mengde stoff om denne generasjonen, men følte at jeg var ute av stand til å hjelpe dem på noen måte. Til slutt bestemte jeg meg for å forme kunnskapen og erfaringene mine til en roman. Derfor er handlingen i romanen representativ for erfarigene i det virkelige livet."

Har romanen din et budskap?
"Jeg ville minne iranerne på hva som faktisk er skjedd med oss de siste 50 årene. Hvordan våre kvinner har levd, slitt og ofret seg for å passe på barna og holde familien samlet. De led så mye og så ofte at selvoppofrelse ble en del av dem - og til og med var ventet av dem. Samtidig glemte kvinner at de også hadde rettigheter og ønsker, men ingen synes å verdsette den private og offentlige rollen de spiller. Et lite eksempel på hvor lite kvinner verdsettes i Iran, er at det ikke er reist det minste minnesmerke for en iransk kvinne, eller oppkalt det minste smug. Jeg ønsker å peke på hvilke kulturelle problemer vi har, og på hvordan politiske og sosiale tabuer i et land som vårt påvirker oss. Smerte og lidelse må brettes ut, og mangler må diskuteres for at vi skal finne en løsning."

Foto: Wahid Saberi/Font forlag

Til toppen