Parinoush Saniee - en modig forfattter
Det som ventet meg er Parinoush Saniees aller første roman. Hun ble født i Teheran i 1949, og har en master i pedagogikk i tilllegg til å være utdannet psykolog.
Hun har hatt en rekke stillinger i det iranske statsapparatet, blant annet som forsker, og romanen er skrevet i kjølvannet av et stort forskningsprosjekt om unge mødre under den iranske revolusjonen i 1979. Hendelsene i romanen gjenspeiler opplevelser og erfaringer til en hel generasjon iranske kvinner, men karakterene i romanen er selvsagt fiktive.
En bestselger i Iran
Romanen har toppet listene og vært en bestselger i Iran, men har også blitt sensurert og stoppet av regjeringen. Shirin Ebadi, iransk nobelprisvinner i 2003, har forsvart Saniees roman, og sagt at "det er vår plikt å informere om kvinners situasjon i Iran og hvordan de har vært utsatt for gjentatte overgrep". Den industrielle revolusjonen på sekstitallet førte til folkevandring fra landsbygda til byene, og mens det ga menn en større frihet, fortsatte kvinnene å være like undertrykt som før.
Forsvart av Shirin Ebadi
Parinoush Saniees roman fikk den prestisjefylte Giovanni Boccaccio-prisen i Italia i 2010 for den beste utenlandske roman selv om det har vært store problemer med å få tillatelse til å trykke romanen. Den ble første gang utgitt i 2003, men da president Ahmadinejad kom til makten i 2005, ble den forbudt. Shirin Ebadi er Saniees advokat, og har kjempet for at den også skal utgis i vestlige land.
Opptatt av likestilling
Saniee selv sier at livet hennes er svært forskjellig fra hovedpersonen i romanen, Masouhme, sitt liv. Saniees fars høyeste ønske var at hun skulle få seg høyere utdanning, hun fikk lov til å gifte seg av kjærlighet og har hatt et langt og fredelig ekteskap. Hun er svært opptatt av at kvinner i Iran skal oppnå en større grad av likestilling enn det som er tilfellet i Iran i dag.
INTERVJU MED PARINOSH SANIEE
Hvor fikk du inspirasjon til å skrive boken fra?
"Jeg har arbeidet som forsker i over 20 år i mange offentlige etater i Iran. Boken ble skrevet på grunnlag av min forskning om livsvilkårene til iranske kvinner de siste 50 årene. Etter mitt syn har vi en generasjon av kvinner som er pålagt et omfattende ansvar, men som har vært gitt svært små muligheter til å ta det ansvaret.
Forskning viser for eksempel at 45 % av kvinner mener at brødrene deres har hatt en negativ innflytelse på livet deres fordi de insisterte på å overvåke familiens ære og verdighet ved å begrense søstrenes sosiale frihet."
Hvor vanlig er arrangerte ekteskap i dag?
"Statistikken viser at den første kjærlighetsopplevelsen blant jenter i 13 til 17-årsalderen skjer på vei til skolen. Kort tid senere blir det arrangert ekteskap for jentene i alderen 14 til 18 år, selv om mange av dem fortsatt er forelsket i en annen. Derfor er det ikke rart at 62% av kvinnene beskriver sin første natt som gifte som et mareritt.
Jeg hadde også samlet en mengde stoff om denne generasjonen, men følte at jeg var ute av stand til å hjelpe dem på noen måte. Til slutt bestemte jeg meg for å forme kunnskapen og erfaringene mine til en roman. Derfor er handlingen i romanen representativ for erfarigene i det virkelige livet."
Har romanen din et budskap?
"Jeg ville minne iranerne på hva som faktisk er skjedd med oss de siste 50 årene. Hvordan våre kvinner har levd, slitt og ofret seg for å passe på barna og holde familien samlet. De led så mye og så ofte at selvoppofrelse ble en del av dem - og til og med var ventet av dem. Samtidig glemte kvinner at de også hadde rettigheter og ønsker, men ingen synes å verdsette den private og offentlige rollen de spiller. Et lite eksempel på hvor lite kvinner verdsettes i Iran, er at det ikke er reist det minste minnesmerke for en iransk kvinne, eller oppkalt det minste smug. Jeg ønsker å peke på hvilke kulturelle problemer vi har, og på hvordan politiske og sosiale tabuer i et land som vårt påvirker oss. Smerte og lidelse må brettes ut, og mangler må diskuteres for at vi skal finne en løsning."
Foto: Wahid Saberi/Font forlag
Til toppen