Forfatter: | Unni Lindell |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2012 |
Antall sider: | 409 |
Forlag: | Aschehoug |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Cato Isaksen |
Serienummer: | 9 |
ISBN/EAN: | 9788203352119 |
Kategori: | Krim og spenning og Krim og mysterier |
Forfatter: | Unni Lindell |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2012 |
Antall sider: | 409 |
Forlag: | Aschehoug |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Cato Isaksen |
Serienummer: | 9 |
ISBN/EAN: | 9788203352119 |
Kategori: | Krim og spenning og Krim og mysterier |
Naboene Birgit og Frank Willmann har noe å skjule. Vivians eksmann har kommet med gjentatte trusler, og så er det den ukjente mannen i BMWen som skjelte ut Vivian samme dag som hun ble drept. Idet guttene bestemmer seg for hvem de tror er den skyldige, tar saken en farlig vending ...
Farlige relasjoner
Unni Lindell har vært krimforfatter i over femten år. For hver bok blir hun mer dreven, mer stilsikker. I Djevelkysset leverer hun en historie med et så forrykende tempo at det er umulig å legge boken fra seg. Fra åpningen der Vivian Glenne blir funnet drept og den spede etterforskningen tar til, tar plottet plutselig en uventet vending, og så er vi i gang. Uhygge i nære familierelasjoner, klaustrofobiske naboskap og hemmelige forhold trekkes frem i lyset og setter fokus på både det sårbare og det farlige. Cato Isaksen og hans ustabile kollega Marian Dahle står overfor en ny vanskelig sak. Og alt tyder på at hvis den ikke blir løst raskt, vil flere miste livet ...
Indre demoner
Marian Dahle ble introdusert i romanen Honningfellen som kom for fem år siden. Hun er et fargerikt innslag som tar stadig større plass i bøkene, til stor glede for oss lesere. I bokens åpningsscene forsøker Marian å ta grep om sine indre demoner, hun følges av en angst for at hun er mer lik gjerningsmennene hun jakter på enn hun selv vil innrømme. Forholdet hennes til sjefen blir stadig mer problematisk, og hun gjør det ikke enkelt for seg selv. Likevel er det Marian, og ikke minst hennes trofaste følgesvenn bokseren Birka, som vi heier på fra første side. Og idet vi har bladd om den siste og kan puste ut etter en heftig avslutning, er du ikke i tvil: Unni Lindell er Norges krimdronning nummer én!
Suveren krimunderholder. - Dagsavisen
God underholdning.- VG
Djevelsk dyktig uhygge. - Fædrelandsvennen (Terningkast 5)
Intens spenning…også litterært sett tilhører [Unni Lindell] det øverste sjiktet i norsk krim. - Dagbladet
Unni Lindells nye krim er solide saker. Intens spenning rett utenfor stuevinduet.
- Torbjørn Ekelund, Dagbladet
På alle vis en djevelsk dyktig utført roman om uhygge i nære familierelasjoner, klamme naboforhold og dystre hemmeligheter.Knut Holt, Fædrelandsvennen
Rita Glenne dro hånden gjennom det korte håret og snakket til dem med en opphisset sorg i stemmen. Hun satt på en kjøkkenstol, trakk den hvite blusen sammen over brystet og så vekselsvis på Cato Isaksen og Roger Høibakk. "Så rotete det er her. Jeg har alltid sagt at noe kom til å skje med søsteren min. Tårene flommet fra de store øynene. Jeg må hjelpe til med barna. Jeg er barnepleier. Hvor er Roy og barna?" Rita Glenne så på etterforskerne og bikket ansiktet opp mot taket, for at tårene skulle holde seg inni øynene.
"Han dro for å levere ungene i barnehagen, så fikk han tillatelse til å dra nedom moren sin for å fortelle det," sa Cato Isaksen.
"Hva med Dans far?"
"Jeg forsøkte å ringe ham i sted, men han tar ikke mobilen. Det kommer bare opp et svar om at han er på et sted uten dekning. Dan vil ikke konfirmere seg på grunn av Colin. Han orker ikke tanken på familieselskap, stakkars. Dan er en gutt jeg har forsøkt å følge opp, og nå har jeg plutselig de to andre jeg også må ta meg av."
"På hvilken måte har du forsøkt å følge ham opp?"
"Jeg jobber på barneavdelingen på Ullevål. Ikke at jeg har gjort så mye. Dan har alltid hatt det vanskelig på skolen. Han har tungt for å lære. Han fløy på en av lærerne i vår. Det har vært for mange vanskelige ting for ham, men han er en god gutt."
Dan sto øverst i trappa. En støvdott klebet seg til sokkene hans. Bare tante Rita kunne holde den helvetes kjeften sin. Han skulle stikke nå. Gå til bensinstasjonen og ringe Jonas på veien. Den forbanna mannen i bilen i går! Og alt det pisset moren hadde lirt av seg. Men nå var hun død. Han knyttet nevene opp og igjen. Farens nye kjæreste, Henny Marie hadde ringt flere ganger og sagt at faren ikke drakk mer. Senest i forrige uke. Henny Marie var en bra dame. Men hvor var faren nå? Utenfor hørte han lyden av en ny politibil. Motoren pulserte i fri et øyeblikk, så ble den satt i revers og bilen rygget.
Rita Glenne samlet sammen de skitne tallerkenene på bordet. "Da Vivian var fjorten, tok moren henne på fersken med en mann på tretti. Det ble en sabla huskestue. Det verste er at eldre menn alltid har trigget henne. Vivian var i sitt ess når hun var ute på byen. Alle typer menn ble tiltrukket av henne. Roy ville at hun skulle holde seg hjemme. Noen ganger hentet han henne, kom trampende inn på utesteder i taxiuniform og greier. Han var sjalu. Jeg aner ikke hvem som kan ha drept henne. Jeg er redd det kan være en mann hun har truffet bak ryggen på Roy. Gud vet, om Colin egentlig er Dans far. For å si det rett ut, dere burde dna-teste ungene hennes."
Helvete faens, jævla møkkakjerring! Dan fikk den følelsen igjen nå, følelsen av at han ville skjære i noe. Med glass. Det var som å falle inn i et sort hull, ingen grenser. Plutselig kom han på den gangen i vinter. De hadde sittet inne i veksthuset og tatt en øl. De drakk ikke ofte, var uansett ikke in blant klassekameratene, så det var ikke noe poeng. Da de kom ut etterpå var himmelen kulllsort. Jonas hadde fått øye på lysringen rundt månen og sagt: Det der betyr ulykke. Noe kommer til å hende, Dan. Og nå hadde det hendt. Han sa mye rart, Jonas, kunne alt, var en uinntagelig mur av visdom. Jonas måtte hjelpe ham nå. De måtte jakte i virkeligheten, sånn som de hadde snakket om så ofte. Tiden var kommet! De måtte finne jævelen i den røde genseren!