Utdrag:

-Vi tar stien opp mot syklene. Jeg vet om et vindfall vi kan gjemme oss under, sier han.- OK, sier jeg, og så er vi inne mellom trærne i bunnen av åsen. Det er vanskeligere å gå her, fordi steinene på stien er vasket våte av regnet, og Matt må passe på hvor han setter føttene. Nils sliter enda mer, og jeg nærmest sleper han etter meg.

- Dette går bra. Vi kommer oss unna, sier jeg og later som jeg tror på det selv. Vi runder den første svingen på stien. Jeg kan ikke se mannen med pistolen, men kan tydelig høre ham. Det virker som han tar innpå for hvert skritt. Stien retter seg ut igjen før den gjør en ny sving, og jeg kaster et blikk bakover samtidig som Matt bråstopper. Skuldra mi treffer ham i ryggen, jeg begynner å snuble og drar Nils med meg i fallet. Liggende på rygg vrir jeg litt på hodet, og ser to bein stå og skreve lenger framme på stien. Geværløpet som stikker frem fra skikkelsen, peker rett mot Matt. Jeg kjenner hele kroppen bli vissen som om jeg skullle være blodfattig, og det begynner å suse i hodet. Vi er ferdige. Øynene til Nils blir blanke og store, og jeg forsøker å finne på noe å si som kan virke trøstende. Jeg åpner munnen, men plutselig er det som jeg ikke lenger kan snakke. Dette kommer ikke til å ende bra. Det er en smugler til. Vi er ferdige. Når foreldrene til Matt vil klare å legge sammen to og to, vil vi ikke lenger være her.

Til toppen