Dronen (Innbundet)

kriminalroman

Forfatter:

Sommerkveld i Maridalen. En drone letter fra en militærleir og tar veien inn over den svarte granskogen. Mannen som styrer den, får øye på et ensomt telt på en åpen plass. Så kommer det en kvinne ut fra teltet.

Dronemannen kjenner at hjertet slår som en hammer mot brystbenet når han ser kvinnen. Han har slått seg til ro med sin diagnose for lengst. Han er liksom ingen. Bare en usynlig mann i en nedlagt militærleir. En enfoldig fyr. Har aldri hatt kjæreste. Dessuten må jo kvinnen rett og slett være dum? Solen synker, tussmørket overtar og Dronemannen går inn i en av bygningene, kler seg i en gammel brannmannsuniform og gjør seg klar til å gå ut i skogen. 

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2018
Antall sider: 375
Forlag: Aschehoug
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788203363313
Kategori: Krim og spenning
Omtale Dronen

Ny bok fra krimdronning Unni Lindell!

Kriminalromanene om Cato Isaksen og Marian Dahle er solgt i nærmere 4 millioner eksemplarer bare i Norge. Vi er mange som har ventet på hennes nye bok Dronen!

En person er drept i et telt i Maridalen. Marian Dahle jobber kun med gamle uoppklarte saker, men drapet har likhetspunkter med Evie Thorn-saken, legestudenten som ble hugget i hjel på samme plass fem år tidligere. Cato Isaksen ber Marian gjenoppta den gamle saken. Et spor fører til noe som skjedde i militærleiren før den ble nedlagt. Sakte men sikkert dras Marian inn i noe hun ikke kan kontrollere. 

Til toppen

«Dronen» byr på alt det som har gjort Unni Lindell til Norges krimdronning.
VG

Andre utgaver

Dronen
Bokmål Ebok 2018
Dronen
Bokmål Nedlastbar lydbok 2018

Flere bøker av Unni Lindell:

Om forfatter Unni Lindell

Unni Lindell, født 1957, er en av Norges mestselgende forfattere. Kriminalromanene om Cato Isaksen og Marian Dahle er oversatt til en rekke språk og er solgt i nærmere 4 millioner eksemplarer bare i Norge. 

I 2016 ble Marian Dahle hovedperson i Krimromanen Jeg vet hvor du bor, noe hun også er i Dronen.

Unni Lindell tar gjerne utgangspunkt i det hverdagslige og nære, og utforsker gjerne i tematikken rundt det mystiske, surrealistiske eller i marerittet. I kriminalromanene er etterforskernes turbulente privatliv av vesentlig betydning, og bøkene utmerker seg også ved at karaktertegningene er gjort med stor psykologisk innsikt og i et språk som skiller seg fra det vante i sjangeren. 

Til toppen

Utdrag

Han holdt blikket på skjermen, styrte dronen over trekronene, så tjernet med svart vann, bekken og kjerreveien som lignet et brunt bånd langt der nede. Det var stier her og der, men ingen hus, bare gården på bakketoppen og kornjordet som hellet ned mot bilveien. Det svartgrønne mørket åpnet seg i plassen i skogen; den giftige, lysegrønne fargeflekken, før rapsåkeren begynte.

I morges hadde han filmet morgengryet; pollenfrøene hadde svevd i de hvite morgenstrålenes motlys, hadde lignet dampskyer over rapsen. Men nå var det kveld, raklene hang med hodene.

Da så han teltet. En kvinne krøp ut fra åpningen, reiste seg og gikk noen skritt. En ufrivillig lyd glapp over leppene hans. Hun hadde slått opp teltet nøyaktig på samme sted som den dama som var blitt hugget i hjel for fem år siden. Visste hun ikke det? Han senket dronen, kjente grobladene og tistlene som vokste langs grunnmuren klø mot den bare huden mellom sokkene og buksa. Hun hadde hvitt skjørt og en rød topp på seg. Avstandsmåleren viste at hun var én kilometer unna. Hjertet begynte å slå på en annen måte nå. Kvinnen forflyttet seg med langsomme hakkete bevegelser, slik katter gjorde når de ikke ville trigge rivaler. Det var de forsinkede signalene. Nå la hun seg ned på magen, som om hun så på noe nede i gresset. Han rettet seg opp og fokuserte. For en uke siden hadde han sett en rødhåret ungjente parkere en skuter ved den store steinen, der kjerreveien begynte, med dette var ikke henne. Dette var en annen kvinne, en voksen, en lyshåret en.

Hun reiste seg igjen. Nå var bevegelsene hennes normale. En mygg beit ham i kinnet, foten hans gled ned i en sprekk i asfalten og han slo låret inn i det morkne trebordet han brukte som landingsplass. – Faen! Smerten stinget gjennom hoftebeinet og videre mot skrittet. Han beit kjevene sammen til tennene gnisset mot hverandre.

Så senket han dronen ytterligere, lot den surre i lufta over henne. Hadde hun en hund? Eller en mann? Hun kikket et øyeblikk opp, hørte hun lyden? Han trodde ikke det, og lysene hadde han slått av, men kvinner hadde fornemmelser. Hun krøp inn i teltet igjen. Gråmørket kom, lufta ble skarpere, teltet ble svart. Han styrte dronen tilbake over leiren og så de siste solstrålene blinke som et varsel gjennom en åpning i granveggen. Lysbuen traff de knuste rutene i veksthuset, som lå i bakkant av tomten, der hullet i gjerdet var. Og så sank sola ned i en bred segmentert linje og ble borte. Fuglene kvitret ikke lenger, det var bare stillhet nå. Hjertet slo som en hammer mot brystbeinet. Han hadde aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i ensomme skoger.

Til toppen