Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene. – Hun sover, er sikkert utslitt etter natten. Da hadde hun flere krampeanfall. Louise trakk hånden over ansiktet. – Jakob sover også. Han satt hos henne i flere timer. Vi føler oss begge så maktesløse. Ingrid svelget, lette etter ordene, den riktige inngangen. Hun ville nødig si noe som kunne gjøre Louise mer bekymret, hun hadde allerede nok, men hun var nødt til å bringe Augusts mistanker på bane.