Frans av Assisi ble født i 1182 eller 1183, og døde i 1226. Allerede som ung mann vakte han oppsikt ved å søke nye måter å leve et hellig liv på, og etter sin død ble han i løpet av noen få tiår middelalderens mest omtalte helgen. Ordenen han grunnla, fransiskanerordenen, vokste i rekordfart over hele Europa i løpet av 1200-tallet, og en rekke forfattere skrev ned tekster for å holde minnet om denne usedvanlige mannen levende. I tillegg laget mange kunstnere bilder med scener fra Frans av Assisis liv.

Samtidig var det helt fra sist på 1220-tallet av omstridt hvordan minnet om Frans skulle holdes levende, og ikke minst hvordan man skulle tolke og videre føre hans fremste ideal for Kristus-etterfølgelse: idealet om radikal fattigdom, både for den enkelte fransiskaner og for ordenen som kollektiv. Denne boka trekker veksler på et stort tilfang av nyere forskning om Frans av Assisi og hans bevegelse, og viser hvordan en mann som forkynte et enkelt budskap om å følge Jesu ord, både i middelalderen og helt fram til våre dager er blitt tolket og brukt på ulike måter i en spenningsfylt virkningshistorie.