| Forfatter: | Karin Slaughter |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2012 |
| Antall sider: | 432 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Broken |
| Oversatt av: | Sønsteng, Gry |
| ISBN/EAN: | 9788202346652 |
| Kategori: | Krim og spenning , Thriller og Krim og mysterier |
En ny start er et fascinerende mysterium som trygler og ber om å bli lest uavbrutt. Rett og slett et suverent plott med flotte personligheter som tviholder på deg og hele din oppmerksomhet. Uavbrutt!
Når du leser Karin Slaughters romaner, bryr du deg om den som blir rammet. Hun har en egen evne til å skape troverdige karakterer, å utvikle dem så vi blir kjent med dem, enten de nå er purk eller skurk. Hun portretterer aldri de menneskelige egenskapene i sort/hvitt, men lager realistiske, tredimensjonale karakterer du rett og slett føler med. Troverdighet. Det er det som gjør henne så fremragende i forhold til de andre i bransjen. Og ikke fortvil om du ikke har lest de andre bøkene med hovedpersonene hennes. De veves elegant inn i starten av den nye romanen, slik bare Karin Slaughter kan.
Et uhyggelig syn
Sara Linton er på besøk hos foreldrene sine hjemme i Heartsdale i Thanksgiving-helgen i slutten av november. Den tidligere rettsmedisineren har grufulle minner fra byen, mannen hennes ble drept her for noen år siden, og hun gir politibetjent Lena Adams mye av skylden for at det kunne skje. Nå blir en ung kvinne funnet drept i den lokale innsjøen, og det de først tror er et selvmord viser seg å være et kaldblodig mord. Den hovedmistenkte kjenner Sara, og ber om å få snakke med henne. Når hun kommer til fengselet, møter hun et uhyggelig syn. Han ligger død i cella, og ordene ikke meg er skrevet i blod på veggen. Sara kontakter det føderale politiet, og spesialagent Will Trent avbryter ferien for å etterforske det som har skjedd. Han blir møtt av en mur av stillhet og lojale bånd som stikker dypt. Og den eneste som kan fortelle sannheten, er død.
Et drama - purk mot purk
Sara, Lena og Will. Det er disse tre som er hovedpersonene i dramaet som utspiller seg i Heartsdale denne dyvåte, iskalde novemberhelgen. Det tar ikke Will lang tid å forstå at hovedmistenkte, evneveike Tommy, ikke har begått selvmord. Det lokale politikontoret er i oppløsning, sjefen Frank Wallace er både hjertesyk og alkoholiker, og Lena ønsker seg så langt vekk hun kan komme.Vi er vitne til et drama, purk mot purk, der utviklingen av politiarbeidet, eller mangelen på det, er like interessant som om mysteriet blir løst. Ta det med ro, alt har sin løsning, og som vanlig er Slaughters løsning finurlig og overraskende. Hun er en sann mester til å lure oss til å ta feil når det gjelder who did it.
En ny start - er det mulig?
Hovedpersonene i Karin Slaughters roman er frustrerte, redde, menneskelige og ivrige etter å komme seg videre, få seg et nytt liv, men er de i stand til det? Sara, en sterk kvinne, sliter med å legge fortiden bak seg. Will kjemper med sin dysleksi og en pulverisert oppvekst i mange fosterhjem. Begge vet hva de føler for hverandre, men er de i stand til å begynne på nytt? Og er det mulig for Lena å "frifinne seg selv" fra alle synder og starte på nytt? Er du svak for forfattere som tar deg med inn til margen av karakterene, skal du lese Slaughter, og er du svak for å blande det menneskelige med det grusomme, skal du lese En ny start. Jeg lå og leste til to om natten fordi jeg ikke klarte å stoppe. Så hva annet kan jeg si enn les den! Denne må du ikke gå glipp av!
Av Bernt Roald Nilsen
kan jeg si enn les den! Denne må du ikke gå glipp av!Av Bernt Roald Nilsen
Tommy Braham lå på gulvet i cellen. Han lå på siden, med begge armene strukket ut mot brisken foran seg. Hodet lå i en skarp vinkel og han stirret tomt opp mot taket. Munnen var halvåpen. Sara kjente ham igjen nå, og som ung mann hadde han ikke forandret seg så mye fra den lille gutten han en gang hadde vært. Han hadde tatt med en løvetann til henne en gang, og blitt sprutrød da hun kysset ham på pannen.
Hun gikk bort til ham og presset fingrene mot halsen hans for å sjekke om det fantes puls. Han var åpenbart blitt slått - nesen var brukket og han hadde en blåveis - men det var ikke dødsårsaken. Han hadde gapende sår på begge håndleddene, og hun så hud og sener. Det så ut som om det var mer blod på gulvet enn i kroppen hans. Lukten var søtlig, som i en slakterbutikk.
"Tommy," hvisket hun. "Jeg husker deg nå." Sara lukket øyelokkene hans med fingrene. Huden hans var fremdeles varm, nesten feberhet. Hun hadde kjørt for sakte hit. Hun burde ikke ha gått på toalettet før hun dro. Hun skulle ha hørt på Julie Smith. Hun burde ha kommet uten å nøle. Hun skulle ha husket den søte lille gutten som kom med ugress han hadde plukket utenfor klinikken.
Frank bøyde seg ned og brukte en blyant til å trekke en tynn, sylinderformet gjenstand ut av blodet.
"Det er en blekkpatron fra en kulepenn," sa Sara.
"Han må ha brukt den til å ..."
"Helvete," sa Frank. Han kikket over skulderen hennes.
Hun snudde seg. På veggen hadde Tommy skrevet med sitt eget blod: Ikke meg.
Sara lukket øynene. Hun hadde ikke lyst til å se mer, hun skulle ønske hun befant seg et annet sted.
"Hvordan fikk han tak i pennen?"
Frank trakk på skuldrene, men han var ikke dum. Han gjettet seg til hva som hadde skjedd.
Det var Lena som hadde ansvaret for ham. Ga hun ham pennen?"
"Selvfølgelig ikke." Frank reiste seg og gikk mot celledøren. "Ikke med vilje."
Sara rørte ved skulderen til Tommy før hun reiste seg. "Lena skulle ha kroppsvisitert ham før hun plasserte ham på cellen."
"Han kan ha gjemt den i ..."
"Jeg antar at hun ga ham pennen så han kunne skrive tilståelsen." Sara kjente et brennende hat inni seg. Hun hadde vært i byen en time, og befant seg allerede midt i enda et av Lenas store feilgrep.
