| Forfatter: | Nicholas Sparks |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2011 |
| Antall sider: | 352 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Safe Haven |
| Oversatt av: | Frogner, Elsa |
| ISBN/EAN: | 9788202349370 |
| Kategori: | Romaner |
Når den vakre, men sky Katie kommer til den lille landsbyen Southport, er det mange som undrer seg over fortiden hennes og hvem hun egentlig er.
Men Katie unngår all personlig kontakt helt til en rekke hendelser får henne motvillig til å knytte to kontakter, den ene med Alex, en hyggelig og velmenende kjøpmann som er enkemann og har to små barn. Den andre kontakten er den frittalende enslige nabodamen Jo. Til tross for at Katie er reservert, begynner hun etter hvert å slappe mer av og slå røtter i den sammensveisede landsbyen og blir stadig mer knyttet til Alex og familien hans. Men hun hjemsøkes fortsatt av fortiden og må kjempe med den mørke hemmeligheten som fremdeles plager og skremmer henne. Med hjelp av sine nye venner innser Katie til slutt at hun må velge mellom et liv i stillestående trygghet eller satse på et liv som er noe mer risikabelt - nemlig kjærligheten og den eneste sanne trygge havn.
Hun hadde holdt ham for narr, hadde levd et hemmelig liv han ikke hadde ant noe om. Besøkt ekteparet Feldmans, laget mat og gjort rent for dem mens hun planla og intrigerte og løy. Hva mer hadde hun løyet om? En mann? Kanskje ikke den gangen, men nå var det sikkert en. Som kysset henne. Kjærtegnet henne. Tok av henne klærne. Lo av ham. De lå trolig sammen i sengen i dette øyeblikk. Hun og mannen. Begge lo av ham bak hans rygg. Jeg viste ham, ikke sant? sa hun mens hun lo. Kevin hadde ikke den minste anelse.
Slike tanker gjorde ham fullstendig gal. Rasende. Han hadde allerede vært på veien i timevis, men han fortsatte å kjøre. Han nippet vodka og blunket fort for å klarne synet. Han holdt fartsgrensen, ville ikke bli dirigert ut til siden. Ikke med en pistol på setet ved siden av. Hun var redd våpen og ba ham alltid om å låse inn tjenestevåpnet når han kom fra jobb. Det pleide han å gjøre.
Men det var ikke nok. Han kunne kjøpet et hus til henne, møbler og pene klær og kjøre henne til biblioteket og frisørsalongen. Det var likevel ikke nok. Var det til å begripe seg på? Var det så hardt å holde huset rent og lage mat? Han hadde aldri ønsket å slå henne, det gjorde han bare når han ikke hadde annet valg. Når hun var dum eller skjødesløs eller egoistisk. Hun hadde bare seg selv å takke.
Motoren durte, en jevn lyd i ørene hans. Hun hadde skaffet seg førerkort nå og serverte på en restaurant som het Ivan's. Før han dro, hadde han vært inne på Internett, så hadde han tatt noen telefoner. Det hadde ikke vært vanskelig å finne henne, for byen var liten. Det tok ham mindre enn 20 minutter å finne ut hvor hun jobbet. Alt han måtte gjøre, var å ringe nummeret og spørre om Katie var der. Den fjerde gangen han ringte, sa noen ja. Han la på uten et ord. Hun trodde hun kunne gjemme seg for bestandig, men han var en dyktig etterforsker, og han hadde funnet henne. Jeg kommer, tenkte han for seg selv. Jeg vet hvor du bor og hvor du arbeider, og du skal aldri komme deg unna mer.
