| Forfatter: | Camilla Läckberg |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2012 |
| Antall sider: | 414 |
| Forlag: | Gyldendal |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Änglamakerskan |
| Oversatt av: | Brenna, Gry |
| Serie: | Patrik Hedström og Erica Falck |
| Serienummer: | 8 |
| ISBN/EAN: | 9788205423206 |
| Kategori: | Krim og spenning og Krim og mysterier |
Camilla Läckberg er en mester til å knytte ugjerninger i fortiden sammen med mørke hendelser i nåtiden. Samtidig har hun skapt et persongalleri man blir oppriktig glad i. Englemakersken er kanskje hennes sterkeste roman hittil. Den er fylt med iskalde grøss, dystre hemmeligheter og alle de andre ingrediensene som gjør henne til Skandinavias krimdronning nummer én!
En hel familie forsvinner sporløst
Påsken 1974. En familie forsvinner sporløst fra øya Valö utenfor Fjällbacka. Middagsbordet står ferdig dekket, men hele familien, bortsett fra ettåringen Ebba, er borte. Som forsvunnet i løse luften. Ingen har sett dem. Gåten blir aldri løst. Mange år senere kommer Ebba tilbake til øya. Hun og ektemannen har nettopp mistet sin tre år gamle sønn, og for å komme gjennom sorgen begynner de å pusse opp det gamle huset. Men da de fjerner gulvplankene i spisestuen, gjør de et skremmende funn. Det gamle bjelkelaget er gjennomtrukket av størknet blod ...
Englemakersken er Camilla Läckbergs åttende roman med det samme persongalleriet fra den svenske kystbyen Fjällbacka. Suksessformelen hennes er å nøste opp i hemmeligheter i fortiden, som hjemsøker mennesker som lever i dag. Denne gangen har hun tatt tak i et fenomen det bare ble hvisket om, men som forekom flere steder på den svenske landsbygden: De beryktede englemakerskene. I gamle dager var et barn født utenfor ekteskapet ensbetydende med stor skam og et ødelagt liv for unge jenter. En englemakerske var en kvinne som fikk disse barna til å forsvinne. På verst tenkelig vis ...
Ødelagte familiebånd
På en eller annen måte har alle bøkene til Camilla Läckberg handlet om båndet mellom foreldre og barn, og barn som blir utsatt for forbrytelser. I Englemakersken finnes det flere gripende skjebner som gir det pirrende krimplottet et dypere fundament. Vi møter blant annet lille Ebba på ett år, den eneste som er igjen etter at en hel familie forsvinner sporløst rett før de skal innta årets påskemiddag. Som voksen vender hun tilbake til barndomshjemmet, etter at hun selv har mistet sitt eget barn under tragiske omstendigheter. Läckbergs evne til å skildre mennesker som vi både kan kjenne oss igjen i og blir nysgjerrige på, er bare en av grunnen til ikke å gå glipp av denne romanen, som blander historiske fakta og fiksjon på en forbilledlig måte. Uten å røpe for mye, kan jeg fortelle at flere kjente historiske personligheter, som stornazisten Herman Göring, også dukker opp underveis.
Statsministerens favoritt
Mye har vært sagt om bøkene til Camilla Läckberg. Kritikerne hevder at hun skriver lettbent underholdning uten litterære ambisjoner. Mulig det. Men det utvilsomt god underholdning. Svært god underholdning! At den svenske statsministeren strekkleste fire av bøkene hennes i fjorårets sommerferie, og at Englemakersken gikk inn på toppen av bestselgerlisten allerede en uke før den ble utgitt på grunn av alle forhåndsbestillingene, sier litt om denne damens popularitet. Camilla Läckberg selv tar utskjellingen med glimt i øyet. Da forfatterkollegaen G.W. Persson i fjor sammenlignet bøkene hennes med novellene i ungpikemagasinet Min hest, bestilte Camilla et årsabonnement på bladet til ham. For som hun sier: Min ambisjon er ikke, og har aldri vært å vinne Nobelprisen i litteratur. Jeg skriver for å underholde. Det er en fantastisk ting å kunne tilby folk et univers der de kan drømme seg bort fra hverdagen i noen timer ...
Utvilsomt ... nok en bestselger! - Kulturbloggen.com
ilby folk et univers der de kan drømme seg bort fra hverdagen i noen timer ...Englemakersken er litt som et kinderegg – man får både sjokolade og overraskelse i ettAftonbladet
"Deg kjenner jeg igjen. Erica Falck. Jeg har lest alle bøkene dine og elsker dem," sa hun. Så tidde hun forskrekket, som om hun skammet seg over å ha vært så freidig.
"Hei, det må være du som er Ebba." Erica tok Ebba i hånden. Den virket sart i hennes egen, men de tydelige trælene i håndflaten vitnet om at hun jobbet hardt med renoveringen. "Takk, så hyggelig."
Fortsatt litt sjenert presenterte Ebba ektemannen, og Erica hilste på ham også.
"Litt av en timing." Ebba satte seg og så ut til å vente på at Erica skulle gjøre det samme.
"Hva mener du?"
"Ja, jeg regner med at du vil skrive om forsvinningen? Og da har du kommet på helt riktig tidspunkt."
"Ja," sa Erica. "Jeg hørte at dere har funnet noe i huset."
"Ja, vi oppdaget det da vi brøt opp gulvet i spisestuen," blandet Mårten seg inn. "Vi visste ikke riktig hva det var, men syntes det kunne se ut som blod. Politiet har vært her og sett og kommet til at det bør undersøkes nærmere. Det er derfor det er så masse folk her."
Erica begynte å skjønne hvorfor Patrik hadde vært så mutt i går da hun spurte om det hadde skjedd noe. Hun lurte på hva han tenkte om dette, om han gikk ut fra at familien var blitt drept der i spisestuen, og at likene etterpå var fraktet vekk på en eller annen måte. Hun hadde lyst til å spørre om de hadde funnet noe annet enn blod, men klarte å beherske seg.
"Det må føles ubehagelig for dere. Jeg kan ikke nekte for at hendelsen alltid har interessert meg, men for deg, Ebba, er det jo personlig og nært."
Ebba ristet på hodet. "Jeg var så liten at jeg ikke husker familien min. Jeg kan ikke sørge over noen jeg ikke husker. Det er ikke sånn som ..." hun tidde og så bort.
"Jeg tror mannen min, Patrik Hedström, var en av politimennene her, og han var jo ute hos dere på lørdag også. Det hadde inntruffet en nifs episode?"
Det kan man kanskje kalle det. Nifst var det i hvert fall, og jeg kan ikke skjønne hvem som skulle ønske å gjøre oss vondt." Mårten slo ut med hendene.
"Patrik tror at det kan ha sammenheng med det som hendte her i 1974," sa Erica før hun rakk å tenke seg om. Hun bannet inni seg. Hun visste jo hvor rasende Patrik ville bli hvis hun røpet noe som kunne påvirke etterforskningen.
"Hvordan kan det være mulig? Det er jo så lenge siden." Ebba stirret mot huset. De kunne ikke se hva som foregikk der inne, men de hørte lyden av treverk som ble splintret i arbeidet med å bryte opp gulvet.
"Hvis det er greit, vil jeg gjerne stille noen spørsmål om forsvinningen," sa Erica.
Ebba nikket. "Greit. Som jeg sa til mannen din, tror jeg ikke at jeg har så mye å bidra med, men spør i vei."
