Når julestjerna lyser for deg
Feelgood og alvor, humor og varme, vennskap og kjærlighet – hele følelsesregisteret får plass i Siri Østlis nye juleroman Et lys i desember!
Fortell litt om romanens hovedperson Kristi og datteren Iben. Hvem er de?
– Kristi er alenemor for Iben på tretten. Det har vært bare de to siden Iben ble født, og de har hele tiden hatt et varmt og nært forhold. Men nå er Iben blitt tenåring: Hun vil ha iphone, hun vil ha nye klær, hun vil bruke sminke, og hun synes Kristi er skikkelig irriterende. I likhet med mange strever Kristi med hvordan hun skal håndtere en tenåring. Det har vært Kristi og Iben mot verden i mange år, så for Kristi er Ibens tenåringsopprør ikke bare frustrerende, det gjør henne også trist. Dessuten, hun har ikke råd til å innfri alle Ibens ønsker – og det synes Iben er skikkelig teit! Men så tar livet en alvorlig vending, og det forandrer alt for Kristi og Iben.
Det er et par menn rundt Kristi, også?
– Ja, det er to menn i boken som er viktige for Kristi, og de er veldig forskjellige: Kjæresten Tobias er en ihuga naturforkjemper. Han er ofte borte for å aksjonere, gjerne kledd i en ullvams Kristi har strikket. De to har vært sammen en stund, men nå er den første forelskelsen gått over. Spørsmålet er om de kan regne med hverandre når ting blir vanskelige.Den andre mannen, Haakon, er Tobias` rake motsetning. Haakon har kontor på Aker Brygge, han jobber med finans og investeringer og bor på vestkanten. Kristi ble kjent med ham for mange år siden, men det svært korte forholdet endte brått. Men nå dukker han opp igjen…
Din forrige juleroman Adventskalenderen er lagt til lignende gater og miljø. Var det planen hele tiden å skrive en juleroman til?
– Jeg hadde ikke egentlig planlagt å skrive en ny juleroman. Men da jeg begynte, fikk jeg mer og mer lyst til å inkludere jul i boken. Jeg ble glad i den lille gaten jeg skrev om i Adventskalenderen, så jeg hadde lyst til å skrive mer om både den og noen av personene. Jeg kunne se for meg Kristis butikk der, jeg så for meg hennes lille leilighet over butikken og hele miljøet med alle de forskjellige menneskene i gaten. Og selv om Iben klager, er også hun glad i gaten, og glad i leiligheten. Jeg har plassert gaten på Sagene i denne boken, det er mye ved Sagene som passer. (selv om jeg nok ville ha vanskeligheter med å vite akkurat hvor gaten er.)
Det ligger et alvor i bunn i boka, men vi mister aldri godfølelsen, sjarmen, og også humoren. Hvordan jobber du med denne balansen?
– Dette er en feelgoodroman, men det foregår også alvorlige ting. Jeg forsøker gjennom boken å balansere alvor, humor og «feelgood». For meg er nok humor god hjelp når jeg skal håndtere noe som er vanskelig.
Men jeg tror ikke jeg ville våget å ta opp et så alvorlig tema som jeg gjør i denne boken, hvis jeg ikke hadde hatt personlig kjennskap til det.
Gleder du deg selv til jul? Og har du noen adventsplaner?
– Jeg gleder meg veldig til jul – det gjør jeg hvert år! Jeg er i overkant begeistret for julen, men har etter hvert blitt flinkere til å overlate ting til andre. Så nå koser jeg meg i adventstiden, med besøk, julekonserter og akkurat passe med kakebaking. Jeg er dessverre ikke så veldig flink til å bake, kakene blir ofte brent. Men jeg pynter til trengsel, vi har julepynt overalt og et tre som helst skal gå til taket (det er tre meter opp.) Dessuten er jeg så heldig at jeg har åtte barnebarn, fra et år til elleve, og det er veldig stas! De bryr seg ikke om at kakene er brent!
Redaksjonen
Til toppen