| Forfatter: | Mathilde Fasting |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2019 |
| Antall sider: | 221 |
| Forlag: | Dreyers forlag |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Dreyer perspektiv |
| Serienummer: | 12 |
| ISBN/EAN: | 9788282654999 |
| Kategori: | Politikk og samfunn |
Omtale Etter historiens slutt
Francis Fukuyama er en av vår tids mest innflytelsesrike statsvitere. Han slo igjennom. i offentligheten med et brak med. artikkelen «The End of History». i 1989. Der spådde han Sovjetunionens oppløsning og at historien gikk mot slutten. Fukuyama har siden den gangen vært produktiv og skrevet om temaer knyttet til anerkjennelse, verdighet, identitet nasjonalisme, religion og kultur. Han er dessuten kjent for å ta opp utfordringen Vestens liberale institusjoner står overfor, årsaker til politisk og økonomisk utvikling og betingelsene for politisk demokrati.
Mathilde Fasting presenterer i denne boken hele Fukuyamas forfatterskap. Fasting tar leseren med på møter hun hadde med Fukuyama våren 2019. Diskusjonene favner vidt og bredt, og vi blir kjent med Fukuyamas tankeverden. Fukuyama er en varm forsvarer av det liberale demokratiet og en tenker som over tid har utviklet et bredt teoretisk og empirisk fundament for å forstå hvordan liberale demokratier oppstår, hva som er det vesentlige ved dem, og hvorfor de så langt er de beste eksemplene på politisk orden vi kjenner til.
Men han er også bekymret og sier at liberale demokratier står overfor flere utfordringer. De kan deles i tre kategorier: konkurranse fra autokratiske regimer, svekkede institusjoner i liberale demokratier og den undergravende virkningen av populisme, polarisering og mangel på forsvar av liberale demokratier.
Mathilde Fasting presenterer i denne boken hele Fukuyamas forfatterskap. Fasting tar leseren med på møter hun hadde med Fukuyama våren 2019. Diskusjonene favner vidt og bredt, og vi blir kjent med Fukuyamas tankeverden. Fukuyama er en varm forsvarer av det liberale demokratiet og en tenker som over tid har utviklet et bredt teoretisk og empirisk fundament for å forstå hvordan liberale demokratier oppstår, hva som er det vesentlige ved dem, og hvorfor de så langt er de beste eksemplene på politisk orden vi kjenner til.
Men han er også bekymret og sier at liberale demokratier står overfor flere utfordringer. De kan deles i tre kategorier: konkurranse fra autokratiske regimer, svekkede institusjoner i liberale demokratier og den undergravende virkningen av populisme, polarisering og mangel på forsvar av liberale demokratier.