Det skrevne ord spilte en viktig rolle i den norske kirkekamp under okkupasjonen 1940-45. Dette kom til uttrykk i et betydelig antall dokumenter fra begge sider i konflikten. Ledelsen i Den norske kirke sendte ut et hyrdebrev og formulerte en bekjennelse, og offentliggjorde en rekke redegjørelser, erklæringer, betenkninger, opprop, protester, brev og paroler. Også Nasjonal Samling, Vidkun Quisling og det nazistiske kirkedepartementet satte ord på sin kirkepolitikk gjennom artikler og rundskriv, redegjørelser og brev, opprop og telegrammer.

Torleiv Austad har samlet og analysert de viktigste dokumentene fra kirkekampen. Han har redegjort for dokumentenes bakgrunn og tilblivelse og for deres innhold og betydning. Disse dokumentene er spesielt interessante fordi kirken var den eneste av institusjonene og organisasjonene innen den sivile motstandsbevegelsen som på utførlig grunnlag begrunnet sin motstand mot den nasjonalsosialistiske ideologi og politikk. Dokumentene fra kirkekampen gir derfor et spennende innblikk både i motstandsbevegelsens etikk og i okkupasjonsmaktens bruk av etisk argumentasjon.