«Desto færre og mektigere aktører vi tillater i fiske, desto mer kritiske må vi være for å sikre at disse handler i tråd med våre felles interesser.» Slik avslutter Jahn Petter Johnsen denne boka, som handler om hvordan vitenskap, politikk og teknologi bidrar til å forme våre oppfatninger om fiskeren og de praksisene som utøves i fiske. Boka bygger på Johnsens doktorgradsavhandling i fiskerivitenskap ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø. Gjennom det bedømmelseskomiteen betegnet som «en omfattende, ambitiøs, kritisk og original undersøgelse», tar boka oss med på en seilas gjennom den norske fiskerens historie fra mellomkrigstida og fram til i dag. Johnsen beskriver hvordan fiskeren som fiskerinæringas sentrale aktør har blitt skapt og omskapt gjennom stadig skiftende prosesser. Johnsen viser hvordan innlemmelsen av fisket i kapitalens, vitenskapens og politikkens symbolske verden har skapt nye aktører og nye utfordringer i fiskerinæringa. Fiske utøves nå av et helt nettverk av aktører og ikke bare av enkeltpersoner, og dermed forsvinner fiskeren slik vi tradisjonelt har oppfattet denne skikkelsen. Fiskeren blir i stedet en mye mer kompleks næringsaktør. Dette er med andre ord ei fortelling om hvordan moderniseringa av fiskeriene har bidratt til å endre både fiskeren, fisket og fiskerisamfunnene. Fiskeren som forsvant er den første boka i en serie bokutgivelser i samarbeid mellom Norsk senter for bygdeforskning og Tapir Akademisk Forlag.
